45 år siden det historiske øyeblikketGjenopplev månelandingen
Restaurert video viser Apollo 11-astronautene på månen. Et intenst kappløp ga oss vårt kanskje største øyeblikk.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det kalles «menneskehetens største prestasjon».
20. juli 1969, for nøyaktig 45 år siden i dag, landet fartøyet Eagle på månens overflate. Noen timer senere satte Neil Armstrong sine ben på månens overflate som første menneske. Et kvarter etter fikk han selskap av Buzz Aldrin, mens Michael Collins ble værende i bane rundt månen. I to og en halv time oppholdt astronautene seg på månens overflate.
«En storslått ødemark», kalte Buzz Aldrin landskapet han så da han steg ut.
– Jeg innså at det jeg så, mot horisonten og i alle retninger, var noe som ikke hadde forandret seg på hundretusenvis av år, sa Aldrin i et nylig nettmøte.
Intenst kappløp
Det historiske øyeblikket var kulminasjonen av et kappløp som virkelig dro seg til da president John F. Kennedy satte et såkalt hårete mål for nasjonen i en tale i mai 1961:
«Jeg mener at denne nasjonen bør forplikte seg til, før dette tiåret er over, å landsette et menneske på månen og returnere det trygt til jorden.»
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTalen kom på et tidspunkt i rivaliseringen mellom USA og Sovjetunionen der Sovjet hadde tilsynelatende total dominans i verdensrommet:
- I 1957 skjøt Sovjet opp Sputnik 1, den første kunstige satellitten i bane rundt jorden. Dette skal ha kommet som et sjokk på amerikanerne.
- Sovjet sendte det første levende vesen opp i bane rundt jorden senere samme år. Hunden Laika ble sendt opp med satellitten Sputnik 2.
- Jurij Gagarin ble det første mennesket i verdensrommet i 1961.
USA lå hele tiden like etter Sovjet i å nå milepælene. Alan Shepard ble første amerikaner i verdensrommet, bare 23 dager etter Gagarin. Tre uker senere kom lovnaden om månelanding fra presidenten.
Se også: Her er Kinas første bilder fra månen
Den mystiske månen
Fra venstre: Neil Armstrong, Michael Collins og Buzz Aldrin. Foto: NASA
Satsingen på månelanding ble konkretisert med Apollo-programmet, som besto av flere bemannede romferder før Apollo 11 ble ferden som endelig skulle lande på månen.
Men da månelandingen ble lovet, visste man urovekkende lite om hva som faktisk skulle til for at menneskene skulle gå på månens overflate. Det var usikkert om det i det hele tatt var mulig; tålte overflaten et landingsfartøy, eller ville fartøyet bare synke ned i månestøvet?
Artikkelen fortsetter under annonsenMånesonder ble sendt opp for å studere den mystiske klumpen nærmere, samtidig som Apollo-fartøyet ble utviklet.
Apollo-programmet fikk en fatal start da de tre mannskapsmedlemmene på Apollo 1 omkom i en brann i 1967, før fartøyet i det hele tatt hadde lettet.
Apollo 8 gjennomførte den første ferden rundt månen i 1968, og etter vellykkede ferder med Apollo 9 og 10 var det endelig klart for Apollo 11 16. juli 1969.
600 millioner mennesker verden over fulgte oppskytningen, i en tid da langt færre hjem hadde et TV-apparat.
Se også: Astronautene ser jordoppgangen for første gang
«Ørnen har landet»
Etter en ferd på fire døgn og over 380.000 kilometer, var det klart for første bemannede landing på månen 20. juli.
Landingsfartøyet Eagle løste seg ut fra kommandoseksjonen Columbia, som ble værende i bane rundt månen med Michael Collins ombord. Landingen ble dramatisk; styringscomputeren slo ut i uventede alarmer som måtte overstyres fra NASAs kommandosentral i Houston.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Armstrong oppdaget også at computeren styrte Eagle mot et område overstrødd av store steinblokker, og tok selv kontroll over fartøyet. Klokken 21.17 norsk tid landet Eagle, med drivstoff til kun 20 sekunders flyving igjen på tanken, ifølge Forskning.no.
Fem timer senere klatret Armstrong ned ni stigetrinn for å bli første menneske på månens overflate.
Les også: Helt spesiell kapsel kan bli fremtidens romskip
«Vi kom i fred»
Det udødelige sitatet kom etter at Armstrong hadde hoppet en meter ned fra siste trinn: «Et lite steg for mennesket, et enormt sprang for menneskeheten».
To og en halv time tilbrakte Armstrong og Aldrin på månen. De fotograferte, samlet inn prøver og plantet det amerikanske flagget. De hadde også telefonisk kontakt med president Richard Nixon.
Etter månevandringen ventet pålagt hviletid inne i landingsfartøyet, uten at noen av astronautene fikk særlig god hvile i de klumpete draktene. Buzz Aldrin anslår at han sov i kanskje to timer, sammenkrøpet på gulvet. Armstrong sov ikke i det hele tatt, står det å lese i NASAs detaljerte logg.
Artikkelen fortsetter under annonsenEagle tok av fra månen klokken 18.54 norsk tid 21. juli, og Aldrin rakk akkurat å se flagget de hadde plantet bli veltet av trykkbølgen.
Stigen til landingsfartøyet ble stående igjen på månen, utstyrt med en plakett signert av astronautene og president Nixon. Plaketten bærer også inskripsjonen:
«Her tok menneskene fra jorden sine første skritt på månen, juli 1969 e.Kr. Vi kom i fred for hele menneskeheten.»
Astronautene landet trygt i Stillehavet 24. juli. Til dags dato har tolv mennesker satt sine ben på månen. Den foreløpig siste månelandingen fant sted 11. desember 1972.
Les også: I 2015 kommer det reklame på månen
