Vil halvere nordmenns saltinntak

Per i dag er det gjennomsnittlige saltinntaket blant nordmenn ti gram per dag. Det er ifølge Helsedirektoratet fem gram for mye sammenlignet med idealet.

Det er dokumentert at et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, som også er den vanligste dødsårsaken i Norge.

Informerte, men uberørte

Helsedirektoratet mener en veldig viktig del av arbeidet med å redusere det norske saltinntaket er å bedre befolkningens kunnskap om og holdninger til salt.

Undersøkelser gjort i 2013 viser at hele 90 prosent av befolkningen er klar over at de bør få i seg mindre salt. Likevel viser det seg at kun 20 prosent legger stor vekt på saltinnhold i matvarer når de kjøper matvarer

– Vi håper at det kan bli lettere for folk å kjøpe matvarer med mindre salt ved å gjøre merkingen mer forståelig. Det jobbes også med strengere saltkrav i nøkkelhullsordningen, opplyser Henriette Øien, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet til ABC Nyheter.

Til å begynne med har direktoratet som mål å redusere saltinntaket med 15 prosent innen 2018 og 30 prosent innen 2025.

– Vi mener dette er et realistisk mål. Norge har sluttet seg til Verdens helseorganisasjons mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025, og et av delmålene er å redusere saltinntaket med 30 prosent, sier hun.

Les også: – Salt er verre enn røyking

Satser på nøkkelhullmerking

Helsedirektoratet slår fast at merking av saltinnhold i matvarer er helt avgjørende for å redusere folks saltinntak. Problemet er bare at et endelig krav om saltmerking ikke er på plass før januar 2016.

Dagens regelverk gjør det også mulig å merke matvarer som saltreduserte hvis de inneholder minst 25 prosent mindre salt enn sammenlignbare produkter.

Det legges også vekt på at saltreduseringen i norske matvarer bør skje sakte, men sikkert.

– Forskning viser at det tar 8-12 uker å venne seg til mindre saltsmak og at tilvenning til saltredusert kost kan påvirke smaksreferansene slik at man kan like mat med mindre salt. En gradvis reduksjon av saltinnhold i matvarer/retter vil ta hensyn til disse forhold, heter det i tiltaksplanen til direktoratet.

– Det er veldig viktig at saltreduksjonen skjer gradvis. Er forandringen for drastisk kan det slå feil ut fordi smaken forandrer seg for fort, utdyper Øien.

Press på matprodusentene

Styreleder i matprodusenten Orkla, Stein Erik Hagen, holdt i begynnelsen av juni en tale om folkehelsen for blant annet helse- og omsorgsminister Bent Høie. Saltinnhold i matvarer var et av flere emner han brukte tid på i talen.

– Vi har også redusert innholdet av salt i produktene våre. Effekten av dette arbeidet tilsvarer en årlig reduksjon i forbruket på 260 tonn. Men vi gir oss ikke med det. Vi jobber i disse dager med å definere nye målsettinger, sa Hagen i talen sin.

Til tross for at det jevnlig dukker opp usunne fristelser i butikkhyllene, lovet han en endring i produksjonsmønsteret.

– Jeg en ivrig forkjemper for at våre mat- og drikkevarer skal bli sunnere og bedre, - og inneholde mindre sukker, salt og mettet fett. Som jeg sa, skal vi gjøre folkefavorittene sunnere, hevdet han.

Helsedirektoratet bekrefter i sin tiltaksplan at mange aktører i matvarebransjen i lang tid har jobbet med å redusere saltinnholdet i varene sine.

– Vi er helt avhengige av et fortsatt godt samarbeid med matvarebransjen for å redusere saltinntaket. Det har blitt tatt store steg bare de siste årene, og vi ser at matvareaktørene ønsker å bidra. Til tross for at nøkkelhullsordningen er helt frivillig, øker antall sunne produkter i hyllene, sier hun.

Les også: Slik unngår du salt-fellene

Hjelp til selvhjelp

Helsedirektoraten ønsker å gjøre det lettere for folk å forstå produktbeskrivelsene på matvarene.

– Vi skal gjennomføre en kampanje til høsten hvor vi skal lære folk hvordan de kan lese og finne fram til de riktige produktene. Dette er en viktig del av arbeidet vårt. Litt av grunnlaget legges i matlagingen hjemme, men aller mest avgjørende er produktene vi kjøper i butikkene. Det er her vi kan skape de store endringene, understreker Øien.

Hun mener forbrukerne selv også har et ansvar for å bedre sin egen helse.

– For å få til endringer hos matprodusentene er det også viktig at forbrukerne presser på og etterspør flere sunne alternativer, avslutter hun.

Undersøkeler og urinanalyse

Helsedirektoratet skal ifølge tiltaksplanen gjennomføre disse hovedtiltakene:

• Videreføre senere års oppdatering av saltinnhold i matvarer.
• Følge matvarers saltinnhold gjennom blant annet å følge omsetningstall for de største saltkildene.
• Gjennomføre målinger av natriumutskillelse i urin i et utvalg av den norske befolkningen.
• Estimere saltinntak og -kilder fra kostholdsundersøkelser
• Følge utviklingen av nøkkelhullsprodukter i dagligvarehandel og kiosk-, bensinstasjon og servicemarkedet
• Regelmessig gjennomføre undersøkelser om kunnskap, holdning og adferd knyttet til salt.