Lykken er en hinderbane
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Kostbar hobby?
* Agility trenger ikke å være en dyr hobby, men dette kommer an på hvor ofte du reiser på stevner, og om du investerer i eget treningsutstyr.
* Stevnene holdes rundt om i landet, nesten hver helg. Man må dermed regne med utgifter til kjøring og overnatting dersom man vil være med på mange konkurranser. Hvert løp koster ca. 100 til 150 kroner.
* For å kunne bruke agilitybaner må man være medlem av en hundeklubb. De fleste klubber har en treningsavgift som går til innkjøp og vedlikehold av utstyr og leie av treningsområder.
* Dersom man ønsker treningsutstyr hjemme, kan man enten kjøpe eller snekre selv. Men det er viktig å følge regelverket, slik at hindrene blir sikre for hundene.
(Kilde: Benedicte Kjørnæs, agilitytrener i Asker hundeklubb)
Fakta om agility
* Agility ble første gang presentert offentlig på et hundeshow i London i 1978. I Norge ble agility godkjent som konkurranseform i januar 1986.
* Agility er en hundesport som fokuserer på samspill og samarbeid mellom hund og eier/hundefører. Ved bruk av kommandoer og bevegelser skal hundeføreren lose hunden gjennom en løype med forskjellige hindre.
* Hunden må være 18 måneder for å starte med konkurranser. Norsk Kennelklubb anbefaler ikke å trene agility med hunden før den er ett år.
* Hundeklubber over hele landet har både nybegynnerkurs og fellestreninger med agility.
Med tunga ut av munnen og i fullt firsprang setter Gizmo, en blanding av shih tzu og nakenhund, fart mot hinderet.
– Over! roper matmor Siv Kjersti Haugen (41), som småløper ved siden av ham. Gizmo forserer hinderet i et elegant hopp og følger Haugens videre kommandoer som kastes ut i raskt tempo.
– Hit, gjennom, over!
Gizmo fyker mellom slalåmpinnene, opp og ned en vippe, over bommen, og i et øyeblikks uoppmerksomhet strener han mot et hinder i stedet for tunnelen han egentlig skulle inn i.
– Gizmo, det er feil! Jaja, ler Haugen, og gir ham en pølsebit.
– Han får godbit selv om han gjør feil. Det er viktig å gi ros, sier hun.
Les også: Et vennskap helt utenom det vanlige
Øker selvtilliten
I agility skal eieren, eller hundeføreren, lede hunden gjennom en løype med forskjellige hindre, i riktig rekkefølge, med færrest mulig feil og på kortest mulig tid.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAgility ble godkjent som konkurranseform i Norge av Norsk Kennelklubb i 1986.
– Interessen har økt veldig de siste årene. Dette er en veldig morsom sport, både for hund og eier, sier Gondola Guttormsen fra Norsk Kennelklubbs kompetansegruppe for Agility.
Det viktigste er å få det beste ut av hunden din, og å ha det gøy sammen. Agility er også en måte å bygge opp hundens selvtillit, selvstendighet og mot på.
– De hundene som er litt forsiktige og redde, vokser ofte spesielt mye på agility. Når de overvinner frykten og for eksempel klarer å gå over et «møne», som er 1,70 meter over bakken, blir de mer selvstendige, sier Guttormsen.
Les også: Se hvordan norske Kai overrasket hunden sin
Full konsentrasjon
Agility passer for alle hunderaser, men for de største hundene vil noen av hindrene by på ekstra utfordringer.
– Irsk ulvehund og grand danois vil ikke klare alle hindrene like raskt som de mindre hundene. De kan selvsagt delta i agility, men i konkurranser med andre hunder må de ned på kne for å komme seg gjennom tunneler andre løper rett gjennom, og da tar det lengre tid, sier Guttormsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenUansett er dette er en fin aktivitet for alle hunder. Agility trener nemlig konsentrasjonen like mye som fysikken.
– Hunden blir kjempesliten av å ta imot alle beskjedene fra eieren, og å konsentrere seg om å gjøre alt riktig. Ofte er to ganger ti minutter med agility mer slitsomt for hunden enn en timelang tur, forklarer Guttormsen.
Les også: Lettskremte Fant ble YouTube-hit over natten
Et spesielt bånd
I agility konkurreres det i flere klasser, alt etter hundens størrelse og ferdigheter.
– Hunden må være 18 måneder før den får lov til å konkurrere. Først da er skjelettet ferdig utviklet. Tidligere var aldersgrensen 12 måneder, men det endret for å unngå at man starter for tidlig og gir hunden belastningsskader, sier Guttormsen, og legger til at man også kan starte med hunder som er noen år gamle.
– Det er aldri for sent, så lenge hunden er i god form, sier hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenFor hundeførerne er det heller ingen aldersgrense – barn og voksne kan konkurrere i samme klasse.
Lene Orlien (10) og terrieren Isak har trent i to år, og har akkurat begynt å konkurrere. Nå er de ferdige med dagens treningsøkt, og ligger og slapper av i gresset. Etter at de begynte å trene sammen, har hun blitt den personen familiehunden har sterkest bånd til.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Han har blitt mye mer knyttet til meg, og jeg er blitt knyttet til ham. Jeg blir jo også veldig stolt når han klarer ting, og jeg ser at han blir glad, smiler hun.
Varierte lufteturer
Selv om du trener agility, trenger du ikke å konkurrere. Mange deltar på treninger kun for å aktivisere hunden og å ha det gøy. Øvelsene man lærer, kan blant annet brukes til å gjøre lufteturene mer spennende.
– Vi hopper mye over falne trær i skogen, sier Anne Halvorsen og ser bort på sin shetland sheepdog, Nemi. De har drevet med sporten i to år.
– Hun liker hindre, og hun kjører på, forteller Halvorsen, som råder andre til å begynne på nybegynnerkurs om de lurer på om agility kan være noe for dem.
– Det finnes kurs som går over en helg, og selv om du finner ut at du ikke har lyst til å begynne med dette, lærer du aktiviteter du kan gjøre med hunden, sier hun.
