Slik rives store bygg

KONTROLLERT SPRENGNING: Philipsbygget var i 2000 det første bygget i Norge som ble revet ved hjelp av kontrollert sprengning. FOTO: Jan Tomas Espedal / Aftenposten / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Når bygningene i regjeringskvartalet skal rives, skjer det trolig ved at de klippes opp av store jernsakser.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Ombruk framfor gjenvinning
En fersk SINTEF-rapport anbefaler at norske rive- og byggeprosjekter i større grad baserer seg på ombruk: å bruke materialer i deres opprinnelige form, på nye måter, framfor gjenbruk/gjenvinning, der materialer går gjennom en industriell prosess. Rapporten peker spesielt på følgende materialer som velegnet for ombruk:


* Teglstein: Høyt utslipp av klimagasser når de lages, men med lang levetid. Miljøgevinsten vil være stor hvis teglsteinen kan brukes på nytt, for eksempel i innvendige vegger.

* Metaller: Svært energikrevende å produsere, med lang levetid. Kan vanskelig erstattes av andre type materialer. Spesielt stål er egnet for ombruk, men også kobber, sink og aluminium. Rekkverk, dørhåndtak, trapper og bølgeblikkplater kan brukes på nytt hvis de er uskadde.

* Ventilasjonskanaler av forsinket stål: Mange næringsbygg kan få energibesparende ventilasjon ved at man bruker eksisterende kanalnett i stedet for å bygge nytt.

* Betong: Et mye brukt byggemateriale som, sammen med tegl, utgjør den største andelen avfall i bygge- og anleggssektoren. Betydelig miljøgevinst ved ombruk. Knust betong kan blandes i ny betong, grøfter og lignende. Demontering av prefabrikkerte betongelementer er også mulig.

* Tre: Blir i liten grad ombrukt i Norge i dag, i motsetning til f.eks. i USA. Av særlig interesse er hele lengder av konstruksjonsvirke, som takstoler, bjelker, stendere, tømmerrammer og massivtreelementer. Søyler, bjelker, dragere av limtre, hele kryssfinerplater, dører og noen trevinduskarmer er andre interessante produkter for ombruk.

Rekkefølge i en riveprosess

1. Prosjektering og planlegging inkludert miljøkartlegging, utarbeidelse av avfallsplan og miljøsaneringsbeskrivelse

2. Klargjøring av bygning

3. Miljøsanering: Fjerne helse- og miljøskadelige stoffer og komponenter

4. Demontering av bygningsdeler

5. Riving av ikke-bærende konstruksjoner og bygningsdeler

6. Etablering av åpninger og hulltaking

7. Riving av konstruktive bygningsdeler

8. Avfallshåndtering, -sortering og -levering

Kilde: SINTEF: Gjennomføring av rivearbeider, Byggforskserien

– Denne skal rives allerede til høsten, sier Harald Vaagaasar Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg, og peker mot den plastkledde S-blokka i regjeringskvartalet. Statsbygg er byggherre når Y-blokka, S-blokka og R4 skal rives. Rivingstidspunkt for de to siste bygningene er ikke bestemt ennå.

Etter lang tids opprenskning er det nå så å si bare skallene som står igjen, ifølge Nikolaisen.

– Byggene er strippet helt ned innvendig og utvendig slik at det kunne tas et valg om å rive eller bevare, forteller han.

Dermed er også en viktig del av rivingsjobben allerede gjort.

Innvendig omfatter en rivingsjobb generelt å fjerne alt av inventar, rive ikke-bærende vegger, himlinger og fjerne belegg og tepper. Vanskelige, risikofylte konstruksjoner kan rives med riverobot (en mindre gravemaskin som fjernstyres).

Les også: Ekte funkisbygninger hører 1930-tallet til

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Støvsugde ark

Hvert vindu tas ut ved å demontere listverk og kappe eller skru ut det vinduene er festet med. Himlingsplater fjernes, og veggfester løsnes med brekkjern. For å rive trapper brukes håndkraft eller en minigraver og skjærebrenner.

Materialgjenvinning vil ofte kreve at maling eller belegg fjernes fra forurensede overflater, for eksempel ved å sandblåse, slipe eller høytrykksspyle med vann. Miljøskadelige materialer krever spesiell omhu. Ifølge Byggteknisk forskrift (TEK 10) skal minst 60 prosent av avfallet kildesorteres på byggeplassen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se også: Sprengte av taket på nedlagt stadion

I regjeringsbyggene ga kombinasjonen hemmeligstemplede papirer som skulle tas vare på, og mye asbest, ekstra mye jobb.

– Papirer måtte enkelte steder støvsuges ark for ark, forteller Lars Henrik Moe, prosjektsjef i Norsk Gjenvinning Entrepenør AS.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammen med tre andre firmaer har de, på oppdrag fra Statsbygg, tømt bygningene innvendig. Firmaet kommer også til å delta i anbudsrunden for å få rive byggene.

Les også: Huset i Tainan slukes av trær

Tygger betongen

Moe tror den mest sannsynlige rivemetoden vil være å kjøre gravemaskiner med lang arm og store, hydrauliske sakser inn på plassen.

– Når man river store bygninger, bruker man som regel gravemaskiner med sakser som klipper bygget ned i småbiter, sier han.

Gravemaskinarmene kan rekke 30-40 meter opp i været. Jern- og betongsaksene tygger i stykker betongen. Innerst på saksen sitter en slags knipetang som klipper armeringsjern.

På gravemaskinene kan det eventuelt monteres pigg, skuffe eller sorteringsklype, avhengig av behov. Trolig vil flere benyttes samtidig: Saks til å klippe i stykker, sorteringsklype til å putte i riktig container og skuffe til å få materialene opp på lastebiler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Goliat»-krana har stått som eit landemerke på Stord i Sunnhordland siden 1969. I mai ble den sprengt i fillebiter. Se den spektakulære eksplosjonen her: (Artikkelen fortsetter under videoen)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Statsbygg-direktøren påpeker at det kan bli aktuelt å sikre gater i nærheten under rivingen. Bygninger og folk i området vil bli berørt av både riving og bygging.

– Dette kommer til å være en byggeplass i flere år, med masse anleggstrafikk. Det vil bli støv. Det vil bli støy, sier han.

Les også: Solid 120-åring

Sprenging uaktuelt

Andre måter å rive en stor bygning på kan være å sage den i deler, heise delene ned med kran og demontere dem videre nede på bakken. Eller å demontere deler oppe i høyden for så å heise dem ned. Det går også an å velte skorsteiner, tanker og andre høye konstruksjoner, men da stilles det store krav til planlegging og plass.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tidligere denne uken ble det simultansprengt bort både en bro og en boligblokk i Kina. Se resultatet under: (Artikkelen fortsetter under videoen)

Mest spektakulært er kanskje kontrollerte sprengninger. Det 15 etasjer høye Philipsbygget på Majorstuen i Oslo var i 2000 det første av svært få riveprosjekter der man benyttet kontrollert sprenging i Norge. Ifølge SINTEF er det både kostbart og teknisk og sikkerhetsmessig utfordrende. I Regjeringskvartalet taler både historien og beliggenheten imot å vurdere det som et alternativ.

– Med så mye folk, brannstasjon og tunneler i nærheten – å sprenge noe slikt ville være helt galimatias, mener Moe i Norsk Gjenvinning Entrepenør AS.

Les også: Bygger verdens høyeste skyskraper med 80.000 tonn stål

Artikkelen fortsetter under annonsen

Avfallshierarkiet

Jon Larsen, seniorrådgiver i Miljødirektoratet, påpeker på generelt grunnlag at det er veldig energi- og ressurskrevende å rive et bygg og erstatte det med et nytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De som river bygningene i regjeringskvartalet, bør i utgangspunktet prøve å være i toppen av avfallshierarkiet, sier han. Det hierarkiet er som følger:

Å hindre at avfall oppstår, å bruke materialer om igjen, materialgjenvinning, forbrenning med energigjenvinning, og forbrenning uten energigjenvinning. Helt til slutt deponering.

Nikolaisen i Statsbygg sier de vil sette strenge miljøkrav til rivingen. Han ser fram til å komme i gang med å skape et nytt regjeringskvartal. Og hvis det skulle være noen tvil:

– Det er lettere å bygge opp enn å rive ned, sier han.

(Kilde: Gjennomføring av rivearbeider, SINTEF Byggforskserien)

Det er ikke alltid rivingen går som planlagt, som denne siloen i Australia. Den nektet å la seg rive: