Når foreldre tar barnets liv

LA BARNET STYRE SAMTALEN: Det er viktig å ta samtalen på barnets premisser. (ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock.com)
LA BARNET STYRE SAMTALEN: Det er viktig å ta samtalen på barnets premisser. (ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock.com)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvordan snakker vi med barn om det som er vanskeligst for oss voksne å forstå - at en forelder kan ta livet av barnet sitt?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne uken skjedde det som aldri bør skje, og som ryster oss alle - ett to år gammelt barn ble drept av sin far.

Dessverre er det ikke bare vi voksne, som får med oss slike nyheter og som har vanskelig for å forstå at noe slikt kan skje. Barna våre får det også med seg.

- Fra barn er i barnehagealder kan de klikke seg inn på internett. De får også med seg avisforsider, hva de voksne prater om og i noen tilfeller hva som blir sagt på tv. Det er de voksnes oppgave å snakke med dem om det de ikke klarer å forstå, sier psykolog ved Senter for krisepsykologi, Atle Dyregrov.

Se an barnet ditt

Han understreker at alle foreldre kjenner sine barn best og vet hvorvidt de er opptatt av nyheter og om de får med seg ting.

Foreldrene vet best om barna tenker og grubler mye - og om man bør spør om det er noe de tenker på.

- Jeg synes ikke man som forelder skal påtvinge barnet en samtale om dette om det ikke er en naturlig samtale å ta. Samtidig er det viktig å ikke unngå det fordi det er vanskelig. For foreldre som bor i nærheten av en slik hendelse eller blir berørt på noen måte er det veldig viktig å snakke med barna sine uansett, sier Dyregrov.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er barnepsykolog og forfatter, Elisabeth Gerhardsen, enig i.

- Om det er en mistanke om at barnet har fått med seg en slik nyhet, hvor barn er involvert, så bør den voksne ta initiativ til en samtale med barnet. Ikke vent på at barnet selv skal si noe, for det kan godt hende at det aldri sier noe til foreldrene om tankene sine rundt en slik hendelse, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Barn får nesten alltid med seg store nyheter

Er du derimot sikker på at barnet ikke har fått med seg nyheten, så skal du selvsagt ikke presse en samtale på barnet.

Gerhardsen påpeker at om dette skjer i området familien bor, eller om det berører familien på noen måte, bør foreldrene ta en prat om det likevel. For da er det bare et spørsmål om tid før ryktene når barnet.

- Jo lengre avstanden er til dette og jo yngre barna er, desto større mulighet er det for at barnet ikke har fått det med seg, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Du kjenner barnet ditt best, men barn over ti år får nesten alltid med seg store nyheter gjennom skolekamerater eller avisoppslag. Jeg anbefaler at man rutinemessig tar en prat i etterkant av hendelser som dette, forteller hun.

Kartlegg hva barnet vet

- Start samtalen med å spørre om barnet har fått med seg det som har skjedd. Hva har hun eller han hørt? Kartlegg hva barnet tror har skjedd og rydd opp i eventuelle misforståelser. Fortell kun sannheten, men du trenger ikke å fortelle hele sannheten. Spar dem for grufulle detaljer, sier hun.

I etterkant av et drap eller lignende hendelser hvor barn er involvert oppstår det ofte rykter og fryktelige historier blant barn.

De blander sammen historier og trekker fra og legger til, så hendelsen kan bli enda mer truende og farlig enn i virkeligheten.

Da er det ekstra viktig at vi som voksne tar ansvar for å formidle fakta. Vi kan forklare hendelsen med enkle ord og bilder og litt om hvordan det kan skje.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ryddemaskin og tankepoliti

Når en forelder har drept barnet sitt er det viktig å holde seg til enkle begreper. Magne Raundalen bruker ordet ryddemaskin - at alle har en ryddemaskin i hodet som tar bort tanker som ikke skal være der.

- Hos noen veldig få voksne, så virker ikke ryddemaskinen. Da kommer det tanker som gjør at voksne kan gjøre fæle ting, sier Atle Dyregrov.

Selv bruker han ordet tankepoliti. Tankepolitiet passer på det som foregår i hodet til alle mennesker og stopper oss fra å gjøre dumme ting vi kan tenke på.

F.eks. det å slå til noen eller gjøre noe vondt mot andre.

- Man kan si at hos noen veldig få voksne klarer ikke tankepolitiet å stoppe at man gjør vonde ting. Du behøver ikke å være redd for at det skal skje med mamma eller pappa. Det skjer nesten aldri, men dessverre skjer det av og til, sier han.

- Ikke bruk prosenter eller tall, for barn forstår ikke prosenter og at det er liten sjanse for at slikt kan skje før de blir større, fortsetter han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

La barnet styre samtalen

- La barnet styre samtalen med sine spørsmål i forhold til hvor detaljert det hele skal forklares. Undrer barnet på hvorfor man dør når man blir stukket med kniv, så kan du forklare nøkternt at blodet renner ut av kroppen når man har fått kutt. Men bruk enkle og nøkterne beskrivelser, sier han.

- Dette kan være en anledning til å snakke generelt om døden, hva som skjer når vi dør. At det er ulike måter å dø på. Men si samtidig at det er ingenting som kommer til å skje med barnet ditt, og at mamma og pappa har ryddemaskiner eller tankepoliti som fungerer helt utmerket, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Elisabeth Gerhardsen sier også at det er viktig å gi barnet en trygghetsfølelse, og forsikre dem om at dette ikke vil skje med dem.

- For barn kan dette oppleves som en svært truende hendelse, for de vet ikke hva som skiller deres situasjon fra barnet som døde. Det skillet må vi voksne forklare dem, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man kan si at den pappaen som gjorde dette hadde en sykdom i hodet, og at den kom fordi han har opplevd så mye vondt. Si at mamma og pappa aldri har hatt det vondt på den måten, og at de derfor ikke kan få en sånn sykdom, forklarer hun.

- Fortell også at tanker bruker lang tid på å bli så syke, og at den som blir syk ofte oppdager det og kan få hjelp. Forsikre barnet om at også andre voksne vil oppdage det og hjelpe mennesker som er syke, sier hun.

Det finnes hjelp å få

Målet er å gi barnet en følelse av at dette ikke er noe som plutselig skjer uten forvarsel, og at det finnes hjelp å få.

Gerhardsen råder også voksne til å tenke over kroppsspråk og ordbruk i en slik samtale. Foreldrene må fremstå rolig, selv om de er oppskjørtet selv, mener hun.

- Du kan si at du reagerer med forferdelse på hendelsen, men si rett ut at du ikke er redd og vis at du er rolig likevel. Om barn opplever at voksne er redde eller utrygge, så blir de selv veldig utrygge. De føler at da er det i hvert fall grunn til bekymring, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tenk også over hvordan du snakker med andre voksne om straffeutmåling og ønskede konsekvenser for gjerningsmannen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke mal ut dine hevntanker med barnet som tilhører.

- Si gjerne at gjerningsmannen er satt i fengsel, altså pappaen i dette tilfellet, og at han får hjelp der, slik at han ikke skal gjøre noe sånt igjen. De som ble skadet ligger på sykehuset, og de kommer til å bli friske, forklarer hun.

- Trekk frem at noe tross alt er positivt, som gir håp om at ting blir bedre. På den måten stopper ikke historien i barnets hode ved det styggeste, for ellers blir verden lett veldig truende og utrygg for barn, sier Gerhardsen.

Les mer:

Slik snakker du med barna om brannen

Slik takler du angsten for barna

Dette er barna redde for