Solid 120-åring

Det var et av de mer dramatiske hverdagskapitlene av Londons etterkrigshistorie: Sjåføren på buss nummer 78 ante fred og «business as usual» da han rattet doningen ut og sørover på byens definitive landemerke. Så, idet han nærmer seg midten, ser han til sin og passasjerenes gru at broen er i ferd med å åpne seg.

Heldigvis er Albert Gunton en både modig og snarrådig fyr. Lynavgjørelsen han tar bak dashbordet 30. desember 1952, redder 21 mennesker fra å tumle ned i iskalde Themsen.

Les også: «Oljeteknologi» skal gi forankring til nye megabruer

Skippertak

Tower Bridge sto ferdig sommeren 1894, tuftet på et rammeverk av 11.000 tonn stål. Da hadde fem hovedkontraktører og nærmere 500 anleggsarbeidere svettet i åtte år, ifølge offisielle kilder, hvilket kostet myndighetene 1,1 million pund. Før det hadde eks antall politikere, ingeniører og designeksperter brukt minst like lang tid på å krangle om hvordan man best mulig kunne hanskes med befolkningseksplosjonen i East End.

Løsningen ble altså å satse på klaffer og hydraulikk for å skyfle enda flere londonere over elva uten å stanse båttrafikken. Fram til 1976 var det dampkraft som drev maskineriet som styrer klaffene. I dag er det olje og elektrisitet som pumper dem opp i maks 86 graders vinkel når skip av en viss størrelse skal forbi.

Les også: Bygger verdens høyeste skyskraper med 80.000 tonn stål

Inspirasjonsmodell

Professor David Blockley, forfatteren av «Bridges: The Science and Art of the World's Most Inspiring Structures», definerer bruer flest inn i den såkalte BBSO-modellen sin. Bokstavene står for «bjelker», «buer», «sammenbinding» og «oppheng».

– Underlaget er alltid en utfordring, forteller han.

– Særlig vanskelig blir det når det er fjell på den ene siden og mykere grunn på den andre. Eksempelvis under oppføringen av Brooklyn Bridge i New York var det masse problemer med dette. Tower Bridge slapp billigere i så måte.

Blockley er mer usikker på hvor høyt Tower scorer på hans mål for en brus suksess, som avhenger av hvorvidt arkitekturen og ingeniørkunsten harmonerer.

– Den er litt «klumpete». Hvis den var blitt reist senere, ville strukturen trolig blitt en del lettere. Når det er sagt, står broen fullstendig støtt. Og den er vellykket fordi den skiller seg ut.

Les også: Se de «umulige» byggverkene bli virkelige

Jubileumsutstilling

En ekstrautfordring for den granittkledde jubilanten er at den ofte blir forvekslet med London Bridge. Faktum er at sistnevnte ligger en britisk mil lenger vest og er en mindre forseggjort konstruksjon. Dette vil den som besøker permanentutstillingen «Tower Bridge Exhibition» i selve brubygningen forstå, særlig etter en tur i Victorian Engine Rooms.

Som et ledd i 120-årsmarkeringen arrangeres også utstillingen «Bridge» ved Museum of London Docklands. Mellom 27. juni og 2. november blir det dermed anledning til å bli bedre kjent med de fleste av metropolens 33 bruer.

– Vi byr på kunstneres respons på dem i form av film, fotografi og andre visuelle arbeider, forklarer museets Laura Mitchell.

– En fellesnevner er hvordan bruene gir folk muligheten til å engasjere seg i og oppleve byen. Tatt i betraktning at det kun fantes én fram til 1750, sier de litt om hvordan byrommet har utviklet seg i løpet av de siste drøyt 250 årene.

Les også: Sjekk disse kule minihusene

Stuntsjåfør

Enhver sjøfarkost hvis mast overstiger ni meter, og som vil inn i eller ut av Londons Upper Pool, kan når som helst og kostnadsfritt søke om å få opp Tower Bridge. BBC melder at bruklaffene vil bli hevet og senket henimot 1000 ganger i 2014, noe som likevel er atskillig færre enn da den var ny.

Sikkert er det at vår mann Gunton ikke var forberedt da han kom kjørende med double-deckeren lille nyttårsaften. Men da han innså alvoret, reagerte han kjapt. Han sparket gassen i bånn, mobiliserte akkurat fart nok – og fløy i beste Hollywood-stil fra den ene til den andre klaffen.

Ikke bare fikk han heltemedalje for innsatsen sin. Han kunne også leve videre med forvissningen om at passasjerene slapp fra det med bare småskader.