Meny

Kollektiv høflighet - er det så vanskelig da?

ER DET SÅ VANSKELIG?: Det burde ikke være det, men mange av oss aksepterer ikke, eller forstår, at det er nødvendig å slippe andre av før vi selv går på. Men ifølge Ruter er dette viktig, ikke bare på grunn av høflighet, men også av sikkerhetsmessige grunner. © Thinkstock.

Slipp andre av, reis deg for gravide og skru ned musikken.

Høflighet:

Høflighet kan vise seg på mange måter:

  • Når man snakker pent til hverandre i stedet for å provosere eller nedgjøre den man snakker med
  • Når man tiltaler hverandre med De (i stedet for du)
  • Når man har travelt og gir de andre rett til å gå foran
  • Når man åpner en dør, eller holder en dør for en som har hendene fulle
  • Når man skjenker kaffe til andre først
  • Når man reiser seg i bussen, på toget, trikken eller andre steder for å gjøre plass for en som mangler sitteplass
  • Når man respekterer at andre er helt uenig i alt hva man mener
  • Når man gjør noen oppmerksom på at noen har mista noe, og evt. tar det opp for dem
  • Når man banker på døren før man går inn
  • Når man hjelper noen som har problemer med å bære eller å løfte bagasje opp eller ned, eller videre til neste avgangspunkt
  • Når man leser før man skriver i debatter på Internett
  • Når man imiterer å kysse noen på hånden
  • Når man unnlater å bringe andre i pinlige situasjoner
  • Når man spiser den mat man får servert

(Kilde: Wikipedia)

Hvordan reagerer du når det kommer en gravid dame inn på trikken og alle setene er opptatt?

Hva tenker du når en eldre mann med stokk må stå på t-banen som er full?

Eller hva med en person med krykker som ikke får sitte på bussen?

Det er klart at man bør reise seg og tilby vedkommende sitt sete.

Dessverre er det ikke en selvfølge at alle tenker slik.

Uskrevne regler

Noe som kan irritere de aller fleste er når personer har det så travelt at de ikke vil vente med å slippe passasjerer ut av t-banen før de selv går på.

Personene kommer seg slett ikke avgårde raskere av den grunn, men likevel skjer det dag etter dag.

Når du på travle morgener blir forsinket fordi du må løpe opp rulletrappen og folk som vil stå i trappen har stilt seg til venstre i stedet for til høyre, er dette ofte nok til å bli skikkelig forbanna.

Det burde være en selvfølge for de fleste, men hvorfor er det så vanskelig å forstå normal folkeskikk og god kø-kultur?

Dette irriterer oss

Andreas Andersen, kommunikasjonsrådgiver i Ruter som leder kollektivtrafikken i Oslo, forteller om kundeundersøkelser selskapet har gjennomført for å finne ut hva kundene selv ønsker av høflighet på reisene.

- De tilbakemeldingene vi får er at kundene våre ønsker at vi alle skal vise hensyn ved å unngå å prate i mobiltelefon, eller i det minste begrense bruk av mobiltelefon og ikke snakke høyt. Så får vi også mange tilbakemeldinger på at det er viktig å gjøre plass til andre ved å sette vesker og sekker ved føttene og ikke på setet ved siden av seg, sier Andersen til Kvinneguiden.

- Tilbakemeldinger går også på å vise hensyn til eldre, gravide og passasjerer som bruker krykker eller er bevegelseshemmet på en eller annen måte. Å spille høy musikk med ørepropper som lekker lyd, virker også forstyrrende på mange.

Selv om man ofte kan se at både menn og kvinner, unge som godt voksne, ikke reiser seg for verken gravide eller eldre, ei heller hjelpe til med å løfte barnevogn ut og inn på trikk, skal man ikke skjære alle over én kam, mener Andersen.

- Mange sitter nok i sine egne tanker på bussen, og noen ganger ser man kanskje ikke så lett hvem som kan ha behov for hjelp. Mitt inntrykk da jeg selv reiste med barnevogn var at forbløffende mange var hjelpsomme og ga en håndsrekning, sier han.

Thorgeir S. Kolshus, professor i antropologi ved Blindern, tenker umiddelbart at folk som ikke reiser seg for gravide, eldre og invalide er uhøflige.

- Men dette kan også være på grunn av at vi heller ikke alltid er så flinke til å ta imot vennlige gester. Hvis man har opplevd at folk blir støtt over å bli tilbudt et sete, og for eksempel kan svare "jeg er da ikke hundre år heller", "jeg er gravid, ikke invalid", vil det sitte litt lengre inne neste gang, sier Kolshus til Kvinneguiden mens han understreker:

- Vi kan kanskje både bli flinkere til å ta hensyn men også til å være takknemlige når vi blir vist hensyn til - også når det strengt tatt ikke oppleves som nødvendig.

Vent på de andre

Det som kanskje kan irrtere pendlere mest av alt, er av- og påstignings-holdningene.

Så én gang for alle; er det OK å gå inn på bussen før de andre har gått ut, eller skal man vente til alle har gått ut før man selv går på?

- Man skal slippe av passasjerer før man går på selv. Dette dreier seg ikke bare om høflighet, sier Andersen.

For nå kjører Ruter kampanjer for å få folk til å vente med påstigning før alle er gått ut, da er folk med på å bidra til at av- og påstigning går så raskt som mulig.

- I tillegg er det viktig sikkerhetsmessig at det ikke blir trengsel rundt dørene. God høflighet i av- og påstigning fører med andre ord med seg mange andre positive effekter, informerer han.

Dette går derimot ikke alltid som smurt.

Kan man da si i fra til dem som ikke opprettholder reglene?

- Mange kvier seg nok litt til å si fra, men det går fint an å høflig be passasjeren som har vesken ved siden av seg i setet om å gjøre plassen tilgjengelig, og lignende. Ellers forsøker vi i Ruter å jevnlig kjøre holdningskampanjer for å minne passasjerene om alt fra å kaste søppel i søppelbøttene til å reise seg for eldre og gravide. Disse kampanjene får vi gode tilbakemeldinger på.

Nordmenn uhøflige?

Tidligere spurte Aftenbladet sine lesere om hva de anser som normal folkeskikk på reise, og tilbakemeldingene var mange.

Dette gjaldt særlig regelen om å stå på én side i rulletrappen slik at travle passasjerer skal få kunne gå opp trappen på den andre siden. Derimot er det ingen selvfølge at folk står på høyre side for å slippe folk forbi på venstre.

- Dette er nok et særnorsk fenomen, uttalte sikkerhetssjef Atle Skretting på Stavanger lufthavn, Sola, til Aftenbladet.

- Hvis du for eksempel har tatt undergrunnsbanen i London, ser du at folk konsekvent holder til høyre i rulletrappene. Her i Norge står de ofte og sperrer hele trappen, sa han videre.

Andersen mener derimot at Ruter ikke har noen holdepunkter for å si at nordmenn generelt er mindre høflige enn andre når de reiser kollektivt.

- Snarere er det mye som tyder på at høflighet og adferd på steder der mange mennesker er samlet på liten plass er en universell utfordring. Samtidig er det ulike tilnærminger til denne utfordringen. For eksempel har man i Asia tradisjon for sterke føringer og håndheving av tydelige regler, mens i det i Europa er tradisjon for holdningskampanjer. Ruters egne holdningskampanjer er et eksempel i så måte, sier han.

Kolshus tror derimot at vi i Norge ikke viser fullt så mye høflighet som i andre land, og at det er fordi klasseskillet er mindre synlig her.

- Fordi manerer i et likhetsdyrkende Norge ble knyttet til tomme fakter og unødvendig fjas, har vi kanskje vært litt mer skeptiske overfor de 'klassiske' høflighetshandlingene, som å holde opp døren for andre eller konversere i mer fastlagte smalltalk-fraser, sier han.

Han mener at det er forskjell på manerer og å være veloppdragen.

- Det første er oppskriftshandlinger, mens i det siste ligger det evne til å gjenkjenne andres behov også i situasjoner det ikke finnes ferdige maler for. Om man vet forskjellen på å legge servietten på stolen eller ved tallerkenen når man forlater den, er et spørsmål om manerer. Og disse er jo strengt tatt ikke spesielt vanskelig å tilegne seg.

Handler om oppvekst

Professoren mener at årsaken til at enkelte mennesker er bedre på køkultur enn andre handler om oppveksten.

- Dette er ubetinget et spørsmål om oppvekst. Og køkultur er på ingen måte noe universelt. At vi ofte holder briter opp som et eksempel til etterfølgelse, er mer en historisk tilfeldighet enn en objektiv standard, sier han.

Kolshus mener at det i tillegg er store forskjeller mellom forskjellige sosiale lag i Storbritannia.

- Og også her sliter man. For noen få år tilbake foreslo borgermesteren i London at alle nyankomne personer skulle få tilbud om et kurs i køståing. Verdensmetropolen kunne ta opp i seg alle verdens kulturer og tradisjoner, men køståingen måtte være engelsk, sier han.

Høflighet med glimt i øyet

Enkelte holdningskampanjer får positiv oppmerksomhet av reisende, og dermed er de også lettere å følge.

Et eksempel er den kjente kampanjen gjennomført av metroen i Paris.

Her publiserte ledelsen en brukermanual til passasjerene for å redusere upassende oppførsel på metroen med en liste "krav" til hvordan man skulle bedre sivilisert oppførsel.

Punktene ble delt inn i kategorier som "hjelpsomhet", "høflighet", "manerer" og "hensyn".

Eksempler på dette var:

  • Å hjelpe turister i Bermudaskjorte med metrokart i hånden til å finne ut av retning og destinasjon.
  • Å holde døren åpen for personen bak, slik mister man aldri muligheten til å se på en vakker dame eller mann.
  • Å holde kofferten til en eldre dame i rulletrappen og gi den tilbake med et smil på toppen av trappen.
  • Å se opp fra smarttelefonen og oppdage hvor tilfredstillende det er å hjelpe eldre på t-banen.
  • Å ikke bare bruke et tørkle til å vinke farvel til noen på platformen, men til også å holde egne bakterier for seg selv.

Dagens ungdom er ikke verst

Neste gang du tar bussen, trikken eller t-banen, kan det altså være lurt å tenke over noen av disse høflighetsreglene.

Og ser du andre som mangler manerer, skal du ikke anta at de er under 25 år;

- Det er nærmest en naturlov at vi skal klage på ungdommen, rett og slett fordi måtene å uttrykke høflighet og hensyntagen på også endrer seg over tid og skaper forskjeller mellom generasjonene.

- Så svaret på spørsmålet om dagens ungdom er mer uhøflige enn de eldre, er altså 'nei', sier professoren.

Les også:

Reis deg etter tidenes flause

Derfor blir vi sinte i trafikken

Derfor er du redd for å fly

Takk for at du abonnerer

Motta våre nyheter via Messenger

Jeg godtar brukvervilkårene
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus