– Ikke kutt ut gluten på egenhånd

Mange sliter med mage- og tarmproblemer. Rundt 20-30 prosent av befolkningen har såkalt irritabel tarm syndrom, som er en diagnose som gis ved kroniske mage- og tarmproblemer uten kjent årsak.

De senere årene har gluten i kosten fått mye oppmerksomhet, fordi mange pasienter mener de reagerer på dette proteinet som finnes både i hvete, rug og bygg, selv om de ikke har sykdommen cøliaki.

Dette kalles glutenintoleranse uten cøliaki eller ikke-cøliakisk glutensensitivitet.

Andre igjen reagerer på en gruppe kortkjedete karbohydrater som fordøyes dårlig i tynntarmen og som derfor kan kan gi mage- og tarmplager.

– Disse har fått samlebetegnelsen FODMAP og er for eksempel fruktaner i hvete, rug og bygg, laktose i melkeprodukter, visse typer frukt og grønnsaker, belgfrukter, visse sukkerarter og kunstige søtstoffer, forklarer ernæringsfysiolog Lise Friis Pedersen i Cøliakiforeningen.

– Det er overlapp mellom irritabel tarm, ikke-cøliakisk glutensensitivitet og de som reagerer på FODMAP. Hvis man befinner seg i dette landskapet kan man ha alt eller bare noe, sier hun til ABC Nyheter.

Bakgrunnen for denne saken: Forskere: – Glutenintoleranse eksisterer kanskje ikke likevel

– Vanskelig å få stilt diagnose

Ernæringsfysiologen sier det er vanskelig å få stilt en diagnose dersom man reagerer på visse matvarer, så lenge det ikke gir utslag på blodprøver eller gir andre klare biologiske forandringer.

– Sånn sett er det greiere med cøliaki, da ser man antistoffer i blodet og i tillegg kan man undersøke tarmen og se ødelagte tarmtotter, da vet man med sikkerhet at det er cøliaki og at man blir kvitt plagene ved å avstå fra gluten.

Les også: Ti tegn på at du ikke tåler gluten

– Ikke kutt ut gluten på egenhånd

Det har blitt stadig vanligere å kutte ut gluten i kosten, uten at man har en cøliakidiagnose. Markedet for glutenfrie varer har vært i kraftig vekst de senere årene.

– Mange føler seg bedre av å kutte ut gluten, ikke bare i mage og tarm, men i hele kroppen, sier Pedersen.

Hun understreker at man ikke bør begynne på et glutenfritt kosthold før man har blitt grundig undersøkt av lege.

– Aller først bør man få utelukket at man har cøliaki eller dermatitis herpetiformis (DH). Det er en stor ulempe å begynne på glutenfri kost, for så å måtte gå tilbake til gluten for å få stilt en cøliakidiagnose. Mange får kraftigere reaksjoner når de begynner på gluten igjen, enn da de spiste gluten fast, for kroppen reagerer veldig etter et opphold.

– Det er synd for det er en så stor ulempe for dem og gir så mange unødvendige plager. Og kanskje de heller ikke får en cøliakidiagnose. For å få grunnstønad fra NAV må de ha en sikker diagnose, forklarer Pedersen.

Om man har utelukket en cøliakidiagnose og har tenkt til å forsøke å kutte ut gluten eller å legge om til FODMAP-redusert diett, bør man ha kontakt med lege eller ernæringsfysiolog, mener Pedersen.

– Det er både upraktisk og dumt å kutte ut masse matvarer fordi man tror man reagerer på det, så reagerer man kanskje ikke i det hele tatt. Kanskje man hører på en bekjent eller et familiemedlem som har hatt positiv effekt av å kutte ut noe, men så er det ikke det som er problemet i det hele tatt. Det er lurt å snakke med profesjonelle før man legger om dietten på denne måten, sier ernæringsfysiolog Lise Friis Pedersen i Cøliakiforeningen til ABC Nyheter.

Les også: Slik blir du kvitt oppblåst mage

Foto: Helsedirektoratet