Forskere motbeviste sine egne resultater:

– Glutenintoleranse eksisterer kanskje ikke likevel

Australske forskere er nå usikre på om gluten kan gi plager hos folk som ikke har cøliaki. – Når så mange opplever plager, er det rart om dette bare er tull, mener overlege Knut Lundin ved Rikshospitalet.

Glutenintoleranse uten cøliaki

Mens cøliaki rammer 1-2 prosent av befolkningen, kan så mange som 5-7 av befolkningen ha ikke-cøliakisk glutensensitivitet, ifølge Cøliakiforeningen.

Det mangler imidlertid diagnostiske tester eller klare biologiske forandringer knyttet til denne formen for glutenintoleranse, noe som har gjort det vanskelig å diagnostisere tilstanden utover at pasientene forteller at de reagerer på gluten.

Cøliaki er en autoimmun sykdom som utløses av gluten, et protein som blant annet finnes i korn av hvete, rug og bygg. Kun én til to prosent av befolkningen har denne sykdommen.

De senere årene har det vært økt oppmerksomhet rundt plager fra gluten også hos personer uten cøliaki. Stadig flere mener de blir dårlige av å spise mat med gluten, uten at de har en cøliakidiagnose. Dette kalles glutenintoleranse uten cøliaki eller ikke-cøliakisk glutensensitivitet på fagspråket.

Omsetningen av glutenfri mat øker og har blitt en milliardindustri i den vestlige verden. Det er nå mange flere som spiser glutenfrie produkter, enn dem som faktisk har en cøliakidiagnose.

Mens cøliaki kan påvises både i blodprøver og forandringer i tarmen, finnes det ingen undersøkelser som kan bekrefte eller påvise årsaken til de plagene som folk uten cøliaki melder om.

I 2011 publiserte et australsk forskerteam ved Monash University i Melbourne en studie som konkluderte med at gluten kunne gi mageproblemer hos pasienter uten cøliaki (se faktaboks nederst).

I fjor publiserte de en oppfølgingsstudie som ga et helt annet resultat, nemlig at de ikke kunne se at gluten ga slike symptomer hos deltagerne.

– Studien har vist at ikke-cøliakisk glutensensitivitet kanskje ikke eksisterer, sier professor Peter Gibson ved Monash University i enpodcast fra tidsskriftet Gastroenterology der resultatene er publisert.

Overlege Knut Lundin ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet kjenner den australske forskningen.

– Den første studien viste én ting, den andre studien viste noe annet. Det er for tidlig å konkludere med at glutenintoleranse ikke eksisterer for andre enn personer med cøliaki, sier han til ABC Nyheter.

– Tror de har glutenintoleranse

Professor Peter Gibson ved Monash University i Melbourne er en av forskerne bak en studie som reiser tvil om hvorvidt gluten kan gi symptomer hos personer som ikke har den autoimmune sykdommen cøliaki. De mener det er bedre å kutte ut såkalte FODMAP-matvarer, heller enn gluten. Foto: Monash UniversityProfessor Peter Gibson ved Monash University i Melbourne er en av forskerne bak en studie som reiser tvil om hvorvidt gluten kan gi symptomer hos personer som ikke har den autoimmune sykdommen cøliaki. De mener det er bedre å kutte ut såkalte FODMAP-matvarer, heller enn gluten. Foto: Monash University

Gibson og kollegene som står bak de australske studiene, tror de som opplever å bli bedre når de kutter ut gluten i kosten, blir bedre fordi de reagerer på noe annet som også finnes i matvarene de kutter ut. De knytter plagene til kortkjedete karbohydrater som er vanskelig å fordøye.

Disse karbohydratene som har fått fellesbenevnelsen FODMAP, fordøyes dårlig i tynntarmen og går dermed relativt ufordøyd til tykktarmen, der de kan skape ubalanse og problemer.

For eksempel hvete, som mange mener de reagerer på, inneholder både gluten og slike tungtfordøyelige karbohydrater.

– Mange tror de har glutensensitivitet fordi de føler seg bedre når de kutter ut gluten i dietten, og de føler seg dårlig når de spiser hvete. Men har de problemer med karbohydratene (FODMAP) eller proteininnholdet (gluten) i hvete? sier Gibson.

Dette ville han og kollegene se nærmere på i oppfølgingsstudien. (Se detaljert beskrivelse i faktaboksen nederst.) Hos alle de 37 deltagerne var diagnosen cøliaki allerede utelukket, men alle rapporterte at de opplevde å få færre mage- og tarmsymptomer når de holdt seg til en glutenfri diett. Dermed oppfylte de kriteriene til ikke-cøliakisk glutensensitivitet. De hadde også diagnosen irritabel tarm, som er en diagnose som gis ved kroniske mage- og tarmproblemer uten kjent årsak.

Først fikk alle en FODMAP-redusert diett i to uker, som de oppga at førte til bedring i symptomene. Deretter fikk alle teste dietter med mye, lite eller ikke noe gluten (placebo). De visste ikke hvilken diett de til enhver tid var satt på.

Les rådene: Ernæringsfysiologen i Cøliakiforeningen: – Ikke kutt ut gluten på egenhånd

– Forventet forverring i symptomer

Analysen viste at alle diettene ga deltagerne en forverring i symptomer, som smerte, kvalme og oppblåsthet, uavhengig av om de inneholdt gluten eller ikke. Dette skjedde også da de uten å vite det, fikk den samme FODMAP-reduserte dietten som de først mente gjorde dem bedre.

Dette indikerer ifølge forskerne at det er en såkalt noceboeffekt, altså at negative forventninger kan gi negativ effekt, når det gjelder glutenintoleranse.

Gluten kunne ikke være årsaken til plagene, men deltagerne forventet at de skulle bli dårlige og opplevde det sånn, ifølge forskerne.

– Den første studien ga oss det første beviset på at gluten kunne forårsake symptomer, men i den andre studien ville vi kontrollere flere faktorer for å være sikre på om det var gluten som ga symptomene, sier Gibson i podcasten.

Ifølge den andre studien var det altså ikke det.

– I kontrast med vår første studie fant vi absolutt ikke noe spesifikk respons på gluten, vi fikk mange nocebo-reaksjoner, mange rapporterte forverringer da de fikk gluten, men også da de fikk dietter uten gluten, sier forskeren.

– Studien har vist at ikke-cøliakisk glutensensitivitet kanskje ikke eksisterer, i hvert fall ikke hos dem som er på en diett med lite FODMAP. Det er en mulighet at gluten kan forårsake symptomer når folk er på en diett med mye FODMAP, men det har vi ikke sjekket i denne studien, fortsetter han.

Les også: Ti tegn på at du ikke tåler gluten

– Prøv å redusere FODMAP, ikke kutt gluten

Gibson, som leder avdelingen for gastroenterologi ved The Alfred Hospital i Melbourne, mener man bør anbefale å prøve en FODMAP-redusert diett fremfor å kutte ut gluten.

– FODMAP kan man redusere på mange måter, man kan spise veldig lite av det, men også bare litt reduksjon kan gi bedring i symptomer.

Kilde: Helsedirektoratet, klikk for større versjonKilde: Helsedirektoratet, klikk for større versjon

– Vår tilnærming er å kutte ned på FODMAP. Vi kutter bare gluten der vi ikke oppnår noe med dette, og der vi har en sterk mistanke om at hvete er årsaken til pasientens problemer, sier forskeren i podcasten fra tidsskriftet Gastroenterology.

Det australske forskerteamet understreker at det er for tidlig å konkludere sikkert, og at man trenger mye mer forskning på feltet.

Les også: Slik blir du kvitt oppblåst mage

– Ingen ting er avklart

Det støtter overlege Knut Lundin ved seksjon for gastromedisin ved OUS Rikshospitalet.

– Dette er uavklart, sier han til ABC Nyheter.

Overlege Knut Lundin ved Rikshospitalet. Foto: UioOverlege Knut Lundin ved Rikshospitalet. Foto: Uio

Han har skrevet en kommentarartikkel om temaet som snart skal publiseres i tidsskriftet BMC Medicine. Der viser han blant annet til nyere italiensk forskning på feltet.

– Forskerne konkluderer med at etter deres beste kliniske skjønn har tre prosent av de vel 12.000 pasientene som ble vurdert i forbindelse med studien, ikke-cøliakisk glutensensitivitet.

– Noen mener det er rart at hvete plutselig skulle bli så farlig, men så lenge fem prosent av unger i New Zealand, millioner av amerikanere og mange nordmenn opplever plager i forbindelse med at de spiser gluten, er det ikke sikkert at det er bare tull, sier Lundin.

Han sier videre at FODMAP-redusert diett ikke anbefales i stor utstrekning til pasienter med mage- og tarmproblemer ved Rikshospitalet.

– Vi bruker det hos noen, men ikke mange. Mye fordi det er så arbeidskrevende for pasientene. Det er mange som synes det blir for besværlig. Selv om en del blir bedre av å kutte melk, er det lang vei derfra til en ren FODMAP-tilnærming, sier overlege Knut Lundin.

Les også: Spiste seg friskere

– Mange blir bedre av å redusere FODMAP

Ernæringsfysiolog Lise Friis Pedersen i Cøliakiforeningen. Foto: Norsk cøliakiforeningErnæringsfysiolog Lise Friis Pedersen i Cøliakiforeningen. Foto: Norsk cøliakiforening

Ernæringsfysiolog Lise Friis Pedersen i Cøliakiforeningen kjenner til den australske forskningen. Hun sier det å redusere FODMAP i dietten er en anerkjent metode i behandling av mage- og tarmplager.

– Hvorfor noen har godt av å følge en FODMAP-redusert diett er man ikke helt sikre på. Man tenker at det kan være sammenheng med at man har lett for å få mageproblemer, som kan være noe man er genetisk disponert for. Det kan også være at man har hatt infeksjon i tarmen som ikke gir slipp, eller at man har gått på flere antibiotikakurer slik at tarmfloraen har blitt endret.

– Det er ikke alle med mage- og tarmplager som responderer positivt på å redusere FODMAP i dietten, men mange gjør det, sier Pedersen.

Når det gjelder resultatene fra den australske forskningen, mener Pedersen dette feltet er komplisert og per i dag ikke undersøkt grundig nok til å konkludere.

– Det gjenstår mye forskning på dette feltet før man har sikre svar, om man i det hele tatt noen gang vil bli helt sikre. Det er ikke lett å gjøre analyser på hva som skjer i tarmen når det ikke er noe som vises på en blodprøve, sier hun til ABC Nyheter.

Les hele intervjuet med ernæringsfysiologen i Cøliakiforeningen her

Mer om de to australske studiene:

I 2011 kom en studie fra Monash University i Melbourne, Australia, som dokumenterte at personer som ikke hadde cøliaki kunne reagere på gluten.

Studien hadde kun 34 deltagere som ikke hadde cøliaki, men alle hadde fått diagnosen irritabel tarm syndrom (IBS), som er en diagnose som gis til personer med kroniske mage- og tarmproblemer uten kjent årsak.

I begynnelsen av studien spiste alle deltagerne glutenfritt og hadde lite plager. Deretter ble de delt opp i to grupper, en som fikk glutenholdig mat og en placebogruppe. Ingen viste selv hva de spiste. Alle deltagerne som fikk gluten, sa de opplevde en forverring av mage- og tarmproblemer, smerter og trøtthet, mens placebogruppa ikke rapporterte det samme.

Selv om studien var liten, ble den på grunn av god metode regnet som et bevis på at gluten kan trigge disse symptomene hos folk som ikke har cøliaki.

Men forskerne bak studien var ikke fornøyde med sitt eget arbeid. De mente det var for mange usikre faktorer, og studien ga heller ingen forklaring på hva som kunne være årsaken til at deltagerne reagerte på gluten på denne måten.

Det australske forskerteamet gjennomførte derfor en ny studie av omtrent samme størrelse, men denne gangen gikk de grundigere til verks.

Deltagerne fikk hvert eneste måltid servert gjennom hele perioden studien pågikk. Alle andre ingredienser som kunne tenke seg å utløse mage- og tarmsymptomer, ble fjernet. Det inkluderte laktose fra melkeprodukter og andre FODMAP-matvarer, skriver nettstedet RealClearScience.com.

Først fikk alle deltagerne en diett med lite FODMAP i to uker, så fikk de prøve de følgende tre dietter i tre uker: Mye gluten (16 gram gluten per dag), lite gluten (2 gram gluten per dag og 14 gram myseprotein) eller placebo (16 gram myseprotein). Ingen av deltagerne visste hvilken diett de var satt på til enhver tid. De ble så bedt om å rapportere om symptomer.

Etter hovedeksperimentet fikk 22 av deltagerne teste tre forskjellige dietter i tre dager: 16 gram gluten, 16 gram myseprotein eller dietten med lite FODMAP, som de hadde fått i begynnelsen av studien. Heller ikke denne gangen visste de hvilken diett de til enhver tid spiste.

Analysen viste at alle diettene ga deltagerne en forverring i symptomer, uavhengig av om de inneholdt gluten eller ikke.

Deltagerne meldte om mer smerter, kvalme, oppblåsthet og luftproblemer i forhold til da de fikk den FODMAP-reduserte dietten med lite av de tungt fordøyelige karbohydratene.

Til og med i oppfølgingseksperimentet, de dagene de fikk den samme FODMAP-reduserte dietten som hadde gitt mindre symptomer i begynnelsen av studien, rapporterte de en forverring i symptomene.

Forskerne konkluderte med at de ikke kunne se at gluten ga forverring av symptomer hos deltagerne.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus