Bruk kroppsspråket i barneoppdragelsenSlik får du barnet til å høre på deg

– Forskning viser at nærmere 80 prosent av menneskelig kommunikasjon er ikke-verbal, det vil si at den består av kroppsspråk, bevegelser, toneleie og ansiktsuttrykk.

Det forteller barnepsykolog og forfatter Elisabeth Gerhardsen, som mener at foreldre vil ha mye igjen for å være mer bevisst sitt eget kroppsspråk.

Og jo yngre barnet er, jo mer betyr kroppsspråket.

– For en ettåring er kroppsspråk nesten alt. Frem til barnet får god språkforståelse, lener det seg i stor grad på kroppsspråk for å forstå og tolke menneskene som omgir det, sier Gerhardsen.

Det betyr at barn lytter til det du uttrykker, selv når du ikke snakker.

Visste du at du kan jukse deg til et kroppsspråk som gjør at andre ser deg som mer selvsikker enn du egentlig er?

Selv som spedbarn kan barn forstå grunnleggende følelser som glede og sinne ut fra ansiktsmimikken til voksne.

I tillegg vil barnet merke på kroppsbevegelser og stemmen din om du er stresset, urolig, bekymret, trygg, glad eller fornøyd.

Barn helt ned i ni måneder kan merke uvennskap mellom voksne, basert på kroppsholdning og toneleie, ifølge Forskning.no . Babyen din kan faktisk lære tegnspråk før han eller hun er i stand til å lære vanlig talespråk.

Og 18 måneder gamle barn kan lese ansiktsuttrykk så nøyaktig, at de kan avsløre når du er falsk, og når du mener alvor.

Kroppsspråk forsterker budskapet

Barn lærer med andre ord veldig tidlig å gjenkjenne følelser bak ansiktsmimikk, kroppsspråk og stemmeføring.

– Kroppsspråket ditt kan forsterke det du sier til barnet, men også ta piffen fra budskapet. Om du roser et barn, men samtidig virker trist og sliten, eller sier at du er glad i barnet samtidig som du er på gråten, blir det en form for dobbeltkommunikasjon som bare gjør barnet usikkert, sier barnepsykologen.

Da vil ikke det du sier, nå inn til barnet.

– Skal du si til barnet at du er glad i det, må du få barnet til å tro på det du sier. Det er viktigere å vise entusiasme med ord, tonefall og et åpent kroppsspråk når du erklærer din kjærlighet, enn ved å bruke fine ord, sier Gerhardsen.

Les også: – Underbevisstheten din avslører løgner

Opplever stemmer og kroppsspråk sterkere enn voksne

Også Hans Holter Solhjell, pedagog og daglig leder for Foreldrekompetanse.no og Famlab.no, påpeker at barn kan reagere sterkere på kroppsspråk, ansiktsuttrykk og tonefall enn det voksne gjør.

– Barn er mindre enn oss, og avhengig av voksne. De forstår også mindre av språket, og konteksten. Samtidig leser de situasjoner ut ifra voksnes reaksjoner, kroppsspråk og stemmeleie i enda større grad enn voksne gjør. De vil derfor oppleve det som skummelt og utrygt om foreldrene snakker til hverandre med sinte, høye stemmer, og med morske ansiktsuttrykk.

Andre voksne vil kanskje oppleve det som en liten diskusjon om en bagatell, men for små barn kan tonefall og kroppsspråk være sterkere enn innholdet i det som sies, forklarer Solhjell.

Visste du at barn kan påta seg skylden når foreldrene krangler? Det skaper stress, nervøsitet og skader barnets selvbilde.

Er det en sint, sarkastisk tone mellom de voksne i familien, vil barna lett kunne fange opp denne måten å snakke på, og kopiere denne.

– Da viser du også frem en måte å opptre på som barn lett kan ta med seg videre til andre situasjoner, og opptre på samme måte selv i forhold til andre barn eller voksne, sier Solhjell.

Skjermene stjeler kontakt

Nettbrett, mobiltelefoner og pc-skjermer stjeler mange prosent av kontakten mellom foreldre og barn, tror Gerhardsen.

– Sitter du sammenkrøpet over nettbrettet i sofaen, samtidig som du halvhjertet prater med barnet, er budskapet til barnet at "du er ikke så innmari interessant". Det blir som å være på date med en kjæreste som surfer på mobilen, sier barnepsykologen.

Legg bort alle duppedingsene når du er sammen med barnet, eller gjør i det minste noe sammen på nettbrettet, anbefaler hun.

Les også: – Øynene går harde tider i møte hvis trenden fortsetter

Roping har dårlig holdbarhet

Opplever du at barnet ditt stadig ignorerer det du sier, er det mange som reagerer med å heve stemmen.

Roper du med høy stemme for å få barnet til å høre på deg, bør du være klar over at det er en strategi med dårlig holdbarhet, ifølge barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

– Effekten forsvinner ganske fort om du er en person som roper og skriker mye til barna dine. Du blir nødt til å rope stadig høyere for å bli hørt, så det blir til slutt ganske meningsløst. Da er det mer effektivt å bruke kroppen din bevisst for å få kontakt med barnet før du gir en beskjed, sier Gerhardsen.

Har du et barn som ikke hører etter, kan du forsøke å nå inn til barnet ved å sette deg på huk og ta barnet på skulderen før du snakker til det.

– Setter du deg i samme høyde som barnet og berører det, før du minner barnet om at nå er det på tide å gå i barnehagen, oppnår du en helt annen kontakt enn ved å stå i døråpningen og rope at "nå må du kle på deg", sier barnepsykologen.

Vis interesse for det barnet driver med

Hans Holter Solhjell bekrefter at det kan være lurt å bevege seg mot barnet, passe på at barnet ser deg, og forsøke å få en kontakt før du gir en beskjed.

– Den innledende kontakten dreier seg mye om det nonverbale, som øyenkontakt, det å smile, sette deg på huk foran barnet. Da er det lettere for barnet å forholde seg til deg. Barnet lærer også at det er flere nyanser i menneskelig kommunikasjon, og lærer selv flere strategier for kontakt og relasjoner.

Om vi voksne går fort frem, kanskje tar ting fort ut av hendene på barn, eller roper eller skriker mye, er det dette de lærer, sier han.

Det kan også være en god idé å først snakke om eller kommentere noe barnet allerede er fokusert på og opptatt av, og vise interesse for barnet og barnets aktivitet, før du gir beskjeden din.

– Det er lettere for barnet å skifte fokus til deg, om du først har fått kontakt gjennom at dere har et felles fokus på det barnet holder på med, forklarer Solhjell.

Er du sint, øk avstanden

Det som er vanskelig for mange foreldre, er å håndtere konflikter, ifølge Hans Holter Solhjells erfaring.

Er du sint på barnet, eller om barnet selv reagerer med sterkt sinne, kan det være en løsning å øke den fysiske avstanden, i stedet for å gå nærmere barnet, ifølge Hans Holter Solhjell.

– Om du for eksempel kommer med rask gange rett mot et barn, og bruker en streng eller sint tone, så vil du lett kunne fremprovosere en negativ reaksjon, og skape både aggresjon og usikkerhet. Det ødelegger muligheten for en dialog.

Det er ofte slik at når den voksne hever stemmen, går han eller hun mot barnet, med et sint kroppsspråk - som gjør barnet ytterligere sint eller redd.

– Om du da tar på barnet, er det sannsynlig at barnet vil reagere med å forsøke å rømme, vri seg unna, slå, sparke eller bite. Da kan du ikke skylde på barnet, det er en naturlig beskyttelsesrefleks, forklarer Solhjell.

Les også: Forskning viser hvor de ulike følelsene virker i kroppen

Fokus på barnets perspektiv

Forsøk heller å trekke deg noe unna, alt fra en halv meter til et par meter, om du merker at barnet blir sintere. Og fortsett situasjonen derfra, i noe saktere tempo, med fokus på barnets perspektiv på situasjonen.

Er det en konflikt-situasjon hvor du er nødt til å gå nærmere barnet, for å ta noe fra det, løfte det opp eller holde det fast, kan det være lurt å ha gitt beskjed om dette på forhånd, slik at det ikke kommer brått og overraskende på.

– Da kan det være en god idé å først gi barnet et valg. For eksempel: "nå kan du enten gå selv, ellers så må jeg løfte deg opp", eller: " nå må du enten gi den til meg, eller så er jeg nødt til å ta den".

Får barnet litt tid på seg, vil de ofte velge det de opplever som minst krenkende, og best i forhold til å ivareta sin egen integritet, mener Solhjell.

Vær litt skuespiller

Du kan også bruke kroppsspråket bevisst for å oppmuntre barnet til å gjøre mer av oppførsel du liker, tipser barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

– Fremstår du som fornøyd og glad når barnet gjør noe du liker, øker sannsynligheten for at barnet vil gjenta handlingen.

Du som voksen har ansvar for å skape hyggelig stemning, og det gjør du både gjennom det du sier og måten du sier det på, men også kroppsspråket er med på å skape god atmosfære.

– Vær blid og prat i vei med barnet under middagen. Er du sur og stresset, så forsøk å ikke la det påvirke samtalen rundt bordet.

For de minste barna, kan man gjerne overdrive og være litt skuespiller for å skape god stemning. For eksempel klappe i hendene og juble når toåringen legger tilbake bilen i lekekasse når dere rydder, foreslår Gerhardsen.

– Det skaper hyggelig stemning, og barnet vil sannsynligvis putte flere biler tilbake i kassa med stor entusiasme.

Har barnet tegnet en tegning til deg, kan man gjøre mer enn bare å si: "så fin tegning" eller "så flink du er til å tegne".

– Det er viktigere å vise glede over at barnet kommer og vil vise deg noe det har laget, enn å gi ros, som blir en slags "karakter" på produktet, mener Hans Holter Solhjell.

Holder med små tegn

Men ikke alle er entusiastiske av natur. Det å skape god stemning med kroppsspråket, kan gjøres på flere måter. For eksempel ved stryke et barn som sitter rolig og tegner varsomt over kinnet eller håret i forbifarten, eller stryke barnets hånd med tommelen når dere leier ute på tur.

Da viser du at du setter pris på barnet, uten å nødvendigvis si det med ord.

– Små tegn fra deg kan være nok til å skape en god følelse hos barnet. Det trenger ikke alltid være voldsomme klemmer, sier Gerhardsen.

Artikkelen ble først publisert på Klikk.no.

Les også:

Slik "lurer" du barnet til å gjøre som du sier

Dette avslører om barnet ditt blir mobbet

Derfor får du ufordragelige barn