Neandertalerne kan ha snakket som oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
De sofistikerte neandertalerne:
- Homo neanderthalensis deler fra 99,5 til 99,9 prosent av sitt DNA med det moderne mennesket, Homo sapiens, og er med det våre nærmeste genetiske slektninger.
- Neandertalerne levde i Europa, Sentral-Asia og Midtøsten for mellom 200.000 og 300.000 år siden, frem til de forsvant fra jorden for om lag 30.000 år siden. Hvorfor de døde ut, er et mysterium.
- De levde antakelig i forholdsvis små grupper med fem til ti individer. Funn av gravplasser og skjeletter med skader som har blitt leget, tyder på empati og omsorg innad i gruppene.
- Det ser ut til at Homo sapiens og neandertalere levde side om side i tid og geografisk rom i en periode. Men om de kriget eller levde i fredelig sameksistens er gjenstand for debatt. Flere analyser av DNA og fossiler tyder nå på at mennesker og neandertalere faktisk paret seg med hverandre. Men dette synet er fortsatt kontroversielt.
- Undersøkelser av neandertalernes tenner tyder på at de hadde en variert diett bestående av grønnsaker og urter så vel som kjøtt. De samme undersøkelsene kan dessuten tyde på at neandertalerne brukte urter som medisin.
- Forskere har dessuten gjort funn som tyder på at våre nærmeste genetiske slektninger bygde konstruksjoner til å bo i, blant annet av bein og knokler fra mammut.
- Neandertalerne kan også ha krysset Middelhavet i båt – 50.000 år før menneskene gjorde noe slikt. Funn av verktøy assosiert med neandertalere på middelhavsøyer, som blant annet Kreta, ligger til grunn for denne påstanden.
(Kilder: New Scientist, Nature, The Telegraph, National Geographic, Wikipedia)
Talespråkets opprinnelse:
- Mennesket er ikke den eneste arten som kommuniserer med hverandre. Andre dyr har også utviklet former for kommunikasjon, enkelte også ved hjelp av former for lyd.
- Men menneskets bruk av tunge, lepper og andre bevegelige deler, samt vårt språks kompleksitet, gjør at menneskets talespråk havner skiller seg ut fra andre typer kommunikasjon.
- Mangelen på direkte bevis gjør at forskerne må gå omveier via blant annet studier av fossiler, arkeologiske kilder og sammenligninger av menneskespråk med andre dyrs kommunikasjon for å finne svar på gåten om menneskespråkets opprinnelse.
- Det er to hovedgrupper av teorier for hvordan det menneskelige språket oppsto.
- Noam Chomsky står bak én av disse gruppene med teorier. Han hevder at språket oppsto forholdsvis brått for omtrent 100 000 år siden som følge av en mutasjon i hjernen.
- Denne typen teorier står i kontrast til den andre gruppen med teorier, som hevder at språket utviklet seg gradvis fra de tidligste hominider, som en følge av adaptive behov.
- Ved å studere fonemer (spesifikke lyder i språket) mener biologen Quentin Atkinson å ha funnet ut at språket oppsto ett sted – i Afrika.
- Dette impliserer at språket oppsto kun én gang, før menneskene forlot Afrika, og ikke flere separate steder etter at menneskene hadde spredt seg. Noe som fortsatt er gjenstand for debatt.
- Sammenlikninger av kognater (ord som har samme betydning og lyd i forskjellige språk) har ført britiske og newzealandske forskere 15.000 år tilbake i tid. Der hevder de å ha funnet et felles urspråk som har dannet grunnlaget for alle moderne språk på det euroasiatiske kontinentet.
(Kilder: forskning.no, Wikipedia, The New York Times, New Scientist)
Når og hvordan vi begynte å snakke sammen, er gjenstand for kraftig debatt, og det er vanskelig – om ikke umulig – å gi et sikkert svar på spørsmålet. For i vår fjerne fortid er det langt mellom kildene. De siste årene har imidlertid en ny gjeng meldt seg på i debatten – neandertalerne.
Forskere fra the University of New England publiserte nylig en undersøkelse av en neandertalers tungebein. Dette beinet styrker påstanden om at også våre primitive søskenbarn kunne kommunisere gjennom tale.
Tungebeinet
Tungebeinet er et hesteskoformet bein som sitter i halsen vår, rett under kjeven. Det er en del av taleorganet vårt ved at det øker bevegeligheten til tungen og strupehodet.
Det fossile beinet ble først undersøkt i 1989 av Stephen Wroe og hans kolleger ved the University of New England. De oppdaget at tungebeinet hadde så å si lik form som vårt eget.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenProblemet den gang var at man ikke visste noe om hvordan dette tungebeinet faktisk ble brukt av neandertalerne.
Les også: Vi har neandertaler-gener
Et akseptert syn
Men med dagens utviklede teknologi har forskerne nå kunnet undersøke tungebeinets mekaniske egenskaper nærmere. Ved å bygge modeller av beinet har de kunnet sammenligne det med moderne menneskers.
– Sammenligningene tyder sterkt på at denne sentrale delen av den vokale kanalen ble brukt på samme måte som vi bruker den, sier Wroe i en pressemelding.
Erika Hagelberg, professor i evolusjonær biologi ved Universitetet i Oslo, sier studien er grundig og solid. Hun mener den gir ytterligere støtte til teorien om at neandertalerne kunne snakke.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– At neandertalerne hadde fysiske forutsetninger for å snakke er i dag et generelt akseptert syn, forteller hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Neandertalere skal vekkes fra de døde
– De hadde store hjerner, større enn moderne menneskers, og det nåværende synet er at de hadde kompleks oppførsel, inkludert tale. DNA-studier støtter også påstanden om at de var i stand til å snakke som mennesker, sier Hagelberg.
Kognitive evner
Mye tyder altså på at neandertalerne hadde de fysiske forutsetningene for tale. Men en fysisk forutsetning er ikke det samme som en faktisk evne.
– Evnen til å lære seg tusenvis av ord, sette dem sammen til setninger, og igjen lage uendelig mange variasjoner av disse, kommer helt an på det kognitive. Og vi vet mye mindre om neandertaleres kognitive evner, påpeker professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Jan Terje Faarlund.
Det er ikke lett å være sikker på om våre slektninger kommuniserte ved hjelp av et muntlig språk. Men hvert funn og hver analyse gir ny innsikt og debatt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I år er det 150 år siden Homo neanderthalensis fikk sitt navn etter funnet av det første fossile eksemplaret noen år tidligere, i Neanderdalen. Våre oppfatninger om dem har siden den gang forandret seg kontinuerlig – ofte som en gjenspeiling av synet på vår egen menneskelighet, sier Erika Hagelberg.
Les også: Derfor døde neandertalerne ut
To teorier
Når man gjør undersøkelser så langt tilbake i historien, er veldig lite sikkert. Også hvordan vi selv startet å bruke talespråk til å kommunisere.
Artikkelen fortsetter under annonsenI spørsmålet om når og hvordan moderne mennesker begynte å snakke med hverandre, er det to hovedgrupper av teorier, forklarer Jan Terje Faarlund.
Den ene hevder at språket vårt utviklet seg langsomt, over tid og som en følge av behovet for å kommunisere i spesielle situasjoner.
– Når tidlige mennesker gikk på jakt i det høye gresset på savannen, eller i mørket om kvelden, var det greit å kunne snakke sammen. I slike situasjoner var det vanskeligere å forstå gester og tegn, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenTeorien er at språket ble til ved mange adaptive steg fra de tidligste hominider. Og at dette utviklet seg via et enkelt språk uten komplisert grammatikk, før vi gradvis, med adapsjon og seleksjon, utviklet det komplekse systemet vi har i dag.
Les også: – Vi er alle neandertalere
KOGNITIVE EVNER: Professor i Lingvistikk ved Universitetet i Oslo, Jan Terje Faarlund, peker på at menneskelig tale krever spesielle kognitive evner, og at vi ikke vet om neandertalernes hadde disse. Foto: Ram Gupta (UiO)
Oppsto brått
Den andre rådende gruppen teorier hevder det motsatte, nemlig at talespråket oppsto brått på grunn av en mutasjon i hjernen. Lingvisten Noam Chomsky, som først presenterte en slik teori, mener denne mutasjonen oppsto for om lag 100.000 år siden.
– Denne teorien har den fordelen at den forklarer hvorfor vi er de eneste som har en slik type muntlig språk, forklarer Faarlund.
Artikkelen fortsetter under annonsenDessuten peker teorien på at språket vi bruker i dag, faktisk er relativt dårlig egnet som kommunikasjonsmiddel.
– Hvis vi skulle designe et språk først og fremst for kommunikasjon, så ville det se annerledes ut enn det verdens språk gjør i dag, sier han.
Problemet med begge disse teoriene er, som Faarlund påpeker, at forskerne har veldig lite data å jobbe med. Språkets opprinnelse, både hos mennesker og neandertalere, blir derfor, inntil videre, en teoretisk øvelse.
Les også: Om det fortsatt fantes neandertalere