Slik var de norske interiørtrendene i 1814
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Stilretninger:
* Barokken: Barokken var en stilart og en epoke på 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt.
* Rokokko: Rokokkoen utviklet seg i Frankrike i 1720- og 1730-årene, og spredte seg raskt ut over den vestlige verden. Periodens fremste kjennetegn er asymmetriske former, S-formete og C-formete kurver med blomster, lyse og lette farger, og naturalistiske motiver.
* Nyklassisisme: Nyklassisismen blomstret i perioden 1770– 1830. Den tok utgangspunkt i forbilder fra antikken, både i stil og i valg av motiver. Med sin symmetri og rette linjer var den også en reaksjon mot barokkens og rokokkoens svulmende formspråk.
* Empire: Empire var en stilretning under klassisismen som ble utviklet i løpet av Napoleons keiserdømme. Empirestilen varte i Norge fra cirka 1810– 1840. Inspirasjonen ble hentet fra det gamle Roma, og man strebet etter enkelhet og naturlighet ved å bruke rolige, stramme former og rene plan.
Kilder: Store norske leksikon og Wikipedia
– Vi var ikke så borte her på berget, denne utstillingen viser at eliten i Norge fulgte de rådende motene og trendene i Europa, sier avdelingsdirektør ved Nasjonalmuseet, Widar Halén, der han står i Kunstindustrimuseets rekonstruksjon av ballsalen på Solliløkken.
Solliløkken var statsråd Hans Christian Petersens hjem fra 1832, og et populært møtested for Christiania-sosieteten.
Fram til 31. august viser Kunstindustrimuseet utstillingen «Design og mote. Norge 1814.» Utstillingen tar for seg design og mote i Norge fra rundt 1750 til 1850, med 1814 som det naturlige midtpunktet.
– Dette var en periode preget av store kontraster – man gikk fra én samfunnsorden til en annen. Disse forandringene kan man også delvis lese ut av tidens møbler og interiører, sier seniorkurator ved Nasjonalmuseet, Knut Astrup Bull.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Sonja og Harald klemte til i museet
Frigjørende rokokko
I sentrum av utstillingen står vår aller første kongebolig, Paleet. Paleet ble bygget av storkjøpmann og godseier Christian Ancher i 1744-45, og lå omtrent der «plata» ved Oslo S er i dag. Paleet ble i 1814 kongebolig for Christian Fredrik, og senere for unionskongen Carl Johan.
– Utstillingen begynner i Paleets hage, et naturlig sted å starte fordi hagen gjenspeiler en ny tanke om naturen og om mennesket som en del av den. Dette ga igjen kimen til nye tanker om frihet, sier Astrup Bull.
Neste del av utstillingen er inspirert av Christian Anchers rokokkostue. På 1700-tallet ble eneveldets barokke stil erstattet av rokokkoen, med sine asymmetriske former, lyse farger og naturinspirerte motiver.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
OPPLYSNINGSTID: På Bernt Ankers kontor kunne man se skulpturer av Atlas som bærer himmelhvelvingen på sine skuldre – et synlig tegn på at Anker var en belest og kunnskapsrik mann. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix)
– Rokokkoen ble sett på som frigjørende, man løste opp i den tunge barokkstilen og fikk lettere møbler og interiører, sier Astrup Bull.
Les også: Eidsvollsbygningen klar for jubileum
Opplysningstid og nyklassisisme
Perioden 1780 til 1807 var preget av opplysningstidens tro på vitenskap og rasjonalitet, og stilmessig ble rokokkoen erstattet av nyklassisismen.
Tidens begeistring for antikken ble gjenspeilet i interiøret ved mer bruk av rette linjer, symmetri og bruk av antikkens former og ornamenter.
I Kunstindustrimuseets utstilling er opplysningstidens nyklassisisme illustrert ved å gjenskape Bernt Ankers kontor.
Han arvet Paleet i 1773, og var en mann av sin tid, med interesse for kunst, filosofi og vitenskap.
– Bernt Anker ominnredet store deler av huset til et mer tidsriktig klassisistisk interiør, forteller Astrup Bull.
Paleet var på den tiden en av de viktigste møteplassene for Christianias overklasse. Noen av møtene skjedde på Ankers kontor.
Artikkelen fortsetter under annonsen– På slutten av 1700-tallet var det vanlig å kombinere kontor og soverom, og rommet var møblert deretter, med muligheter for å både sove, arbeide og ta imot gjester.
Bernt Anker jobbet gjerne på soverommet fram til 13-tiden, og tok imot besøk ikledd slåbrok, forteller Astrup Bull.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ovner fra 700-tallet til ny glede
Selvstendighet og empirestil
NAPOLEON: På begynnelsen av 1800-tallet var empirestilen, oppkalt etter Napoleons keiserdømme, populær. Her et skjermbrett med Napoleon-motiv. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix
Da Bernt Anker døde i 1805, testamenterte han Paleet til staten, og la dermed grunnlaget for at bygningen i 1814 ble vårt første slott.
I mellomtiden fortsatte nyklassisismen under navnet empire, oppkalt etter Napoleons keiserdømme.
I denne perioden ble romersk arkitektur og ornamentikk etterlignet og kopiert.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet enkle og funksjonelle ble mer moderne, noe som blant annet gjenspeiles i et mer nøktern interiør.
Uten at man dermed gikk på bekostning av kvalitet – kong Carl Johan gikk for eksempel til anskaffelse av et kostbart innbo, blant annet et stort antall mahognimøbler.
Mahogni var tidens favorittmateriale, og det mørke treverket ble gjerne satt i kontrast mot forgylte beslag eller silkestoffer i klare farger.
– Paleet brant i 1942, men enkelte interiørdetaljer og møbler er bevart, og noen av dem kan ses på vår utstilling, opplyser Astrup Bull.
Brokker av Norges historie kan også leses ved å finstudere utstillingens enkeltgjenstander.
Som vinglasset fra 1771, inngravert med en tekst med klar brodd mot det danske overherredømmet:
«Vort Kongsberg yder sølv / Vi Mynter derav penge / Vi har arbeyder nok, men! / Pengene ikke lenge».
