På kryss i 100 år
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Nasjonale forskjeller
Ordet «kryssord» er i grunnen veldig logisk. Ordene krysser hverandre, slik at samme bokstav er del av ord som går både vannrett og loddrett. Men kryssord er ikke likt på alle språk.
Amerikanske kryssord har for eksempel få svarte felt, mens engelske har mange. I japanske kryssord skal to svarte felt helst ikke stå kant-i-kant, og aldri som hjørnefelt, kan vi lese på nettsiden for Språkåret 2013.
I kryssord på språk som fransk, spansk, italiensk, rumensk og russisk tar man ikke hensyn til diakritiske tegn som tøddel og aksent. Det gjør man i kryssord på serbisk, slovakisk og ungarsk, ifølge nettsiden.
– Kryssord skal være et morsomt tidsfordriv. Spennende, slik at du ikke vil legge det fra deg, og passe utfordrende, sier Christopher Schive.
Schive er kryssordforfatter, og nylig ble han også norgesmester i kryssordløsing – for ellevte gang! På stuebordet foran ham ligger de krevende oppgavene deltakerne jobbet intenst med gjennom en langhelg. Her krevdes resonnering langt utenfor de opplagte rammene, for eksempel for å komme fram til at løsningsordet for «Har deltatt i VM tre ganger» var «Beckham».
– I kryssord-NM gjelder det nærmest å rekonstruere oppgaveforfatterens skrivepult og framgangsmåte. Hvilke oppslagsverk brukte han? Hvilke ord ønsket han å ha med? Hva startet han med? sier Schive, som er sjefingeniør i Jernbaneverket og bor i Son.
Les også: Dataspill kan få eldres hjerner til å virke bedre og raskere
Farsott
BRA: – Jeg tror kryssord virker utviklende på språket. Man lærer seg å tenke og assosiere utenom de vanlige rammene, sier Schive. (FOTO: Erlend Aas / NTB scanpix)
Ordoppgaven som oftest omtales som verdens første moderne kryssord, sto på trykk i avisen New York World 21. desember 1913. «Word-Cross Puzzle», som ble laget av engelskfødte Arthur Wynne, hadde de fleste elementene vi kjenner fra dagens kryssord.
New York World fikk gode tilbakemeldinger på nyvinningen, og kryssordet ble et ukentlig innslag i avisen. Etter noen år hadde flere aviser gitt kryssordene fast spalteplass. Andre, slik som The New York Times, holdt tilbake. Farsotten kom uansett til å være over og glemt om noen måneder, skal avisen ha spådd i 1925. Men i 1942 kom redaktøren på andre tanker. Da trykket avisen sitt nå så populære kryssord for første gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Kryssord kommer i flere varianter, slik som kodekryss og kryptiske kryssord. Den typisk norske varianten heter «clues in squares», noe som betyr at nøkkelordene er plassert i ruter inni selve kryssordet – istedenfor å stå listet opp utenfor. Fellesnevneren for alle kryssordversjoner er naturligvis at ordene krysser hverandre.
Les også: Daglig hjernetrim forebygger aldringstegn
Fra avis til app
Selv om Wynne omtales som kryssordets oppfinner, fantes det ulike former for ordpuslerier i flere land også før 1913. Noen mener at en italiensk ordoppgave på fire ganger fire ruter fra 1890 kan ha vært det første kryssordet. Men forfatter Giuseppe Airoldis versjon manglet visstnok skraverte ruter.
I 1925 nådde kryssordene norske Allers, eller Allers Familie-Journal, og senere Hjemmet. «Denne overordentlig populære underholdning», skrev Hjemmet da de presenterte sitt første kryssord på oppfordring fra leserne.
Artikkelen fortsetter under annonsenI dag finnes vel knapt aviser eller blader som ikke gir leserne en eller annen form for kryssord. Ukebladene har gjerne store kryssordspesialer ved høytider som jul og påske. Det finnes kryssord-apper, nettkryss, kryssordbøker og rene kryssordmagasiner.
– Selv om kryssordet har utviklet seg, har formen holdt seg ganske stabil. Men i dag inneholder kryssordene flere bilder, sier Schive, som forfatter kryssord for blant andre Allers og Egmont.
Les også: Sosial aktivitet bedrer hjernen
Nye ord
«SOL», skriver Schive inn i et kryssorddiagram på PC-skjermen. Et par tastetrykk senere er alle rutene fylt med bokstaver som danner ord.
– Slik kan det gjøres, sier Schive, som utvikler programvare slik at han kan masseprodusere de enkleste kryssordene.
På denne måten får han mer tid til å jobbe med kryssordene han synes er langt morsommere: kryssord med nyord og overraskende vendinger. Oppgaver der «rytter» kan bety «kamelberider», «hissigpropp» kan være «bananasgjenger» og løsningsordet ikke nødvendigvis står i kryssordordboka eller på www.kryssord.org.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg ønsker å være en pådriver for mer av den typen kryssord. Jeg tror også det er viktig å fornye oppgavetypen i dagens marked der det er underholdning på alle plattformer, sier han.
Selv løser Schive gjerne kryssord på andre språk, for å få inspirasjon og se hvordan andre tenker. Og på lørdager lar han seg underholde av kryssordforfatter Rolf Hansens kryssord i Dagbladet Magasinet, forteller han.
– Å sette seg ned med et kryssord og slappe av et par timer, det tror jeg er sunt, sier Schive.
