- Norske designerne kan gå med hodet hevet

Trenden med relanseringer fortsetter. En av Norges mest markante designere i etterkrigstiden, Sven Ivar Dysthe, har samlet relanseringene av eget design hjemme i Bærum. Han setter seg i en oransje «Prisma» (1968), som sammen med en puff og et bord ble relansert i år. Ved siden av står stolen «1001» (1960) i stål, palisander og sort skinn. Produksjonen av stolen er nettopp startet på ny, og blir til salgs på nyåret 2014.

– Den er alltid i mitt hjerte, for den var gjennombruddet, sier han og stryker over armlenet.

Klyper seg i armen

Bak Dysthe står stolen «Popcorn» (1968), relansert i 2012, med nytt trekk i år, og barkrakken i samme serie, lansert i år. På veggen henger lampen «Butterflies», som kom i kobber i år. Stolen «Planet» (1965) ble relansert i 2005, bestselgerstolen «Laminette»(1965) i 2011. Kona, interiørarkitekt og samarbeidspartner Trinelise Dysthe, jobber nå for å få relansert lampen «Kongependelen».

– Man klyper seg i armen og lurer på når dette skal slutte, sier Dysthe – og klyper seg i armen.

Trinelise mener norske designere har hatt mindreverdighetskomplekser overfor svenske og danske.

– Når vi nå går gjennom gamle tegninger, ser vi at norske designerne kan gå med hodet hevet, sier hun.

Les også: Levende klassikere

Ny norsk sjanse

Sverige og Danmark har produsert designmøbler fra 50-og 60-tallet hele tiden fram til i dag, og har sterke merkenavn som blant andre Arne Jacobsen og Hans Wegner. Norsk design fra samme tidsperiode opplever nå en renessanse, med en rekke relanseringer. Widar Halén, avdelingsdirektør for design og kunsthåndverk ved Nasjonalmuseet, synes det er fint at gammel design får nytt liv.

– Vi har ikke tatt så godt vare på mange av designerne fra 50- og 60- tallet som vi burde i Norge. Nå kan de tas ut i verden av større firmaer og med bedre markedsføring, sier han.

En del lamper blir relansert, men først og fremst er det stoler som kommer i ny utgave, forteller Halén. Noen relanserte klassikere er Tormod Alnæs' «Pony»-stol (1953), interiørarkitekt Sigurd Resells stol «Falcon» (1970/71), bollene i stål og emalje designet av Grete Prytz Kittelsen og ikke minst Hans Brattruds «Scandia»-stol (1957).

– Brattrud er blitt berømt i en alder av noen og sytti år. Den lille fabrikken han produserte for, hadde ikke anledning til å gjøre markedsføring tidligere, sier Walén.

Les også: Irrgrønt og knallrødt i alle hjem

Flerbruksbenk

Ida Aandal Røijen, kommunikasjonsansvarlig i Norsk Design- og Arkitektursenter (DogA) mener relansering av designklassikere er en spennende trend innen norsk design. Hun peker blant annet på lampen «Birdy», designet av Birger Dahl i 1952, som ble relansert i høst.

I retrobutikken Utopia Retro Modern på Majorstuen er innehaver Fabio Carlesi spent på mottakelsen av en relansering av flerbruksbenken «Krobo». Den ble designet av Torbjørn Afdal for Bruksbo i 1960, og ble svært ettertraktet. Inntil nå har den kun vært å få tak i på bruktmarkedet, men i slutten av november skal en nyprodusert utgave være til salgs igjen.

– Benken er den samme, men alt tilbehør, som puter og oppbevaringsmoduler, er designet på nytt. Det blir et mer samtidsbasert møbel, sier Carlesi.

Relanseringen er et samarbeid mellom Utopia Retro Modern, Fjordfiesta (firmaet som lager «Scandia»-stolene) og designfirmaet Anderssen & Voll, som står for det nye tilbehøret.

Carlesi har stor tro på å relansere gamle populære produkter.

– Det er mye døgnfluer ellers i markedet, sier han.

Les også: Feirer ti år med norsk design

Avvik fra originalen

Widar Halén mener at de fleste av dagens relanseringer er vellykkede, og at designernes tegning og kreasjon blir respektert.

– Mange av tingene er nesten like fine, noen blir finere. Vi har mye god industri i dag, det virker som de er gode på å gjøre det ganske presist, sier han.

Han understreker at det er viktig at relanseringen merkes på en måte som gjør det tydelig at den er produsert i dag.

Sven Ivar Dysthe er ikke særlig involvert i relanseringene når produksjonsteamet i bedriftene tar over. Han har likevel aldri blitt overrasket.

– Det vil alltid være visse avvik fra originalen, sier han.

«Prisma» mener han likevel er «prikk lik». Han pirker litt på en merkelapp på stolen.

– Denne taggen kunne de plassert et annet sted, det skal jeg påpeke, sier han.

Ekteparet Dysthe er enige i at enhver tid må ha sitt formuttrykk, men mener likevel man kan ha glede av fortiden.

– Det er fint hvis noen av møblene kan få evig liv, for det har ikke jeg, sier Sven Ivar Dysthe.