Mat for hjernen

MATPRAT: – Naboen min spiser nesten bare pizza og smørbrød, forteller student Alina Aleshchenko. Hun prøver å spise sunt, men er svak for sjokolade og honning. (FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hjernen trenger skikkelig mat for å prestere på topp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Matnyttige tips

* Det er trolig sammensetningen av matvarer over tid, ikke enkeltstoffer, som er gunstige/ugunstige for hjernen.

* Hjernen har best av et kosthold med minst mulig hel- og halvfabrikata.

* Et bra kosthold er basert på et variert utvalg grønnsaker, frukt, bær, nøtter, belgfrukter, grovt brød, fisk og kjøtt.

* Omega 3-fettsyren DHA får vi først og fremst gjennom fisk. Den er essensiell for normal hjernefunksjon.

(Kilde: «Studentkokeboka», Kom forlag)

Det nærmer seg middagstid, og kantinebordene ved Universitetet i Oslo er i ferd med å fylles av sultne studenter. Kantina har både laks, karbonader, lam tikka og scampi på menyen. Rundt hjørnet finnes wraps og bagetter, og nede er det burgerbar, kafé og dagligvarebutikk.

Studentenes matvaner varierer sannsynligvis like mye som studievanene. Men masterstudent Alina Aleshchenko forstår likevel dem som bekymrer seg for at studenter har skralt kosthold.

– Alle liker bra mat. Men dårlige matvaner henger nok ofte sammen med økonomi og tid. Hvis man er på lesesalen til klokka 8 på kvelden, er kantina stengt. Og andre spisesteder er dyre. Da er det veldig lett å dra innom butikken og kjøpe pizza eller noe annet fra kjøledisken, forteller Aleshchenko.

Les også: Penis-bonanza på matbordet

Eksamensmat

20 prosent av energien vi får i oss, går til hjernen. Det er et tema som opptar nevrolog Are Brean, overlege ved Oslo universitetssykehus.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– For å gjøre det bra på eksamen må du lese. Men maten påvirker konsentrasjonen og hvor godt det vi leser, sitter. Så du kan spise deg til et bedre eksamensresultat, sier Brean.

Han ga nylig ut «Studentkokeboka», der han skriver om viktigheten av matlaging og gode matvaner. Den som vet lite om ernæring, tyr lett til dårlig ferdigmat, mener forfatteren, som også er medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I universitetskantina skal Aleshchenko innta et laksemåltid. Studenten er fullt klar over at maten påvirker hjernen. Hun forteller at hun pleier å lage skikkelig middag hjemme hver dag, og at kantinemiddag er et unntak.

Les også: Vin settes ned med en tredjedel

Vanskelig forskning

Hjernen forandrer seg hele tiden. Når vi lærer, danner det seg nye eller sterkere forbindelser mellom hjernecellene. Andre forbindelser blir borte fordi de ikke brukes, forklarer Brean. Til dette arbeidet trengs det byggeklosser. Og hvor kommer materialene fra? Jo, fra det vi spiser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det er ikke lett å lage gode studier som viser akkurat hva maten gjør med hjernen vår. Sammenhengene er svært komplekse, individuelle og vanskelige å måle, forteller Brean.

– Og hjernen er i særklasse vårt mest privilegerte organ. Kroppen dirigerer alt det viktige dit først. Derfor skal det mye til før hjernen lider alvorlig overlast.

Dyreforsøk

Men det er gjort flere studier på dyr, og resultatene er overførbare til mennesker, ifølge nevrologen. Dårlig mat har gitt dårligere læringsevne – og omvendt.

– I dyrestudier er det vist at stoffgruppen flavonoider påvirker celledannelsen i hjernens hukommelsessenter. Stoffene finnes blant annet i grønnsaker, sitrusfrukter, grønn te og sjokolade. Rotter som gikk på såkalt hamburgersjappediett, en diett med mye mettet fett og sukker, fikk dårligere læringsevne etter bare tre uker, sier Brean.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har også vist seg vanskelig å påvise enkeltstoffers effekt på hjernen. Mat, spesielt frukt og grønt, er kjemisk veldige komplekse saker. Et enkelt grønnsaksmåltid kan inneholde 25.000 ulike kjemiske stoffer. Og sannsynligvis er det samspillet mellom stoffene i mat som er bra, ikke bare enkeltstoffene.

Vaner for framtida

Det er aldri for sent å begynne å spise sunnere. Et godt kosthold er ikke bare egnet til å forebygge sykdommer, men til å yte bedre her og nå. Brean mener studenter er en spesielt viktig målgruppe for god ernæring.

– Det er i studieårene matvanene dannes. Man får kjøkken og blir kokk i eget liv. Gode matvaner er viktig for dem som skal lære og bringe samfunnet videre, sier han.

Nevrologen håper at temaet får større plass i framtidas kostholdsdebatt.

– Vi lever i et postmoderne kunnskapssamfunn, og da må vi bli flinkere til å ta vare på innbyggernes hjerner, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kjapt og rimelig

Bra mat trenger verken være dyrt, vanskelig eller tidkrevende å lage.

– Kroneksempelet på det er tomatsuppe. Å lage det fra grunnen er bedre, sunnere og like billig og raskt som posesuppe, sier Are Brean.

Nedenfor finner du oppskrift på «travel tomatsuppe». Suppen kan lages i et utall varianter – avhengig av hva du har i skapet. Ikke vær for opptatt av å følge oppskrifter når du lager mat, men varier og eksperimenter, oppfordrer nevrologen.

Ingredienser:

Olivenolje (eller nøytral olje)

0,5 løk

Litt hvitløk

1 boks hermetiske tomater (hele eller hakkede)

Hakket chili (fersk eller tørket)

4 dl vann

1 buljongterning (alt unntatt fiskebuljong går bra)

1 ts sukker

Slik gjør du:

Finhakk løk og hvitløk og stek det mykt i oljen. Tilsett tomater, chili (etter egen smak), vann, buljongterning og sukker. Kok opp. Småkok i fem minutter. Om du har tid, kan du kjøre suppa med stavmikser eller i annen mikser til den blir røff eller glatt – også det etter eget ønske.