Déjà-vu:Dette er déjà-vu

Hvordan kan du vite at du har sett noe du ikke har?

Forestill deg at du er på reise i et land for aller første gang, og plutselig føler du at du har opplevd akkurat det samme før.

Denne følelsen kalles déjà-vu.

– Det er den mystiske fornemmelsen av at «dette har hendt før», «dette har jeg opplevd eller gjort før», uten at du greier å plassere hendelsen.

– Gjerne også med objektiv viten om at «det kan ikke ha hendt før».

Det sier Pål Johan Karlsen, redaktør i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Han er også forfatter og forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø.

Les også: Dataspill kan få eldres hjerner til å virke bedre og raskere

Karlsen kommer med et eksempel:

– Du har aldri vært i det aktuelle landet eller i den bestemte byen eller gjort samme aktivitet før, eller vært sammen med samme gruppe mennesker før.

På den måten kan déjà-vu føles som en slags falsk alarm.

Vanlig med déjà-vu

– Fenomenet er dårlig forstått, men flertallet oppgir å ha hatt slike fornemmelser, sier Karlsen.

Det finnes minst 40 ulike teorier om hva déjà-vu er.

– En teori er at det har med hvordan hukommelsen vår fungerer, å gjøre. Av og til husker vi for lite - det er vanlig glemsel, forklarer Karlsen.

– Noen få ganger husker du for mye, og hukommelsen roper falsk alarm.

Og at det i den forstand er et helt vanlig fenomen.

– Hukommelsen fungerer stort sett bra, men er, som vi alle har opplevd, ikke perfekt, sier Karlsen.

Les også: – Rosmarinolje hjelper på hukommelsen

Skillet mellom nytt og gammelt

Å skille mellom «nytt» og «gammelt» er en av de grunnleggende egenskapene ved hukommelsen.

Av og til feilkategoriserer du.

– Déjà-vu oppleves oftere under fysisk eller mental utmattelse, noe som kan tyde på at hjernen er mer sårbar for å rope falsk alarm under slike omstendigheter, sier Karlsen.

Ofte er det noe ved situasjonen som ligner på en tidligere situasjon.

– Det betyr ikke at de er identiske. Men det skaper en opplevelse av at det er en «gjentakelse», ikke en ny situasjon, sier han.

Les også: Slik eldes du

KILDER: Pål Johan Karlsen, forfatter og forsker ved Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø. Anne-Kristine Augestad, klarsynt og ansatt i programmet «Åndenes Makt» og Anders Gade, dansk psykolog, ansatt på Institut for Psykologi ved Københavns Universitet. Foto: TV Norge og Anders Gade

Tidligere opplevelser

– Déjà-vu er en følelse av fortrolighet i en situasjon som både er nytt og ukjent.

Det sier Anders Gade, dansk psykolog, ansatt på Institut for Psykologi ved Københavns Universitet til Kvinneguiden.

– Hendelsene ligner på noe vi har sett eller gjort tidligere, men som vi ikke husker bevisst, sier Gade.

Følelsen av å ha opplevd noe før, kan altså stemme.

– Følelsen av déjà-vu følges av en sterk fornemmelse av gjenkjennelse og ofte en underlig eller nifs stemning, skriver Wikipedia.

Les også: Fra 25-års alderen begynner hjernen å svikte

Kjente, men ukjente situasjoner

Det er to måter du kan kjenne at du er i en kjent situasjon. Det ene er å hente den forrige situasjonen fra minnet.

– For eksempel kan du besøke byen du vokste opp i. Når du går til den gamle skolen du gikk på, husker du kanskje et fag du tok og dermed vet at du har vært der før.

Det skriver Art Markman, kognitiv forsker ved University of Texas på psychologytoday.com.

Men du kan også få en følelse av at bare du tror at du har vært der før.

– Følelsen av å kjenne igjen noe er knyttet til hukommelsen din, skriver Markman.

Så når du besøker byen der du vokste opp, kan du gå på skolen og føle at stedet er velkjent selv uten å huske at du noen gang har vært der.

– Opplevelsen av déjà vu innebærer å ha følelsen av å huske noe i en situasjon der du opplever noe helt nytt, skriver Markman.

Les også: – Trening i 70-årene kan hindre at hjernen krymper

NIFS STEMNING: Følelsen av déjà-vu følges av en sterk fornemmelse av gjenkjennelse og ofte en underlig eller nifs stemning, skriver Wikipedia. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Den klarsyntes perspektiv

– Déjà-vu er et fransk uttrykk. Den mest nærliggende oversettelsen er «allerede sett».

Det sier Anne-Kristine Augestad, klarsynt og tidligere deltaker i programmet «Jakten på den 6. sans» og nå ansatt i «Åndenes Makt» til Kvinneguiden.

Augestad kaller seg selv klarsynt, og alle sitatene hennes i denne artikkelen er hennes personlige meninger og tolkninger av hva déjà-vu er.

– Déjà-vu er en type opplevelse mange kjenner seg igjen i, sier Augestad.

Reprodusert tid

I noen sammenhenger mener Augestad, som kaller seg selv for klarsynt, at du kan reprodusere informasjon fra fortid og eller fremtid.

– Så når du tror at du har sett noe før, har du faktisk det, tror Augestad.

Les også: – Holder vekta og bremser aldring

Tren opp sensitiviteten din

Alle kan få déjà-vu, mener Augestad.

– Dette kan ha noe med grader av sensitivitet å gjøre, sier Augestad.

– De som er mer enn normalt sensitive kan ha sterkere disposisjon for å få kontakt med sjelen og andre dimensjoner i sjelen vår, sier hun.

Dermed kan du også lettere trene opp evnen til å «se», både bakover og fremover i tid. Dette er Augestads sitt perspektiv på fenomenet déjà-vu.

– På mange måter kan det sammenlignes med musikalitet. Noen er født med mindre, andre med mer, sier Augestad.

Augestad presiserer at du må øve for å bli god.

Les også: Oppdaget 80-åringer med hjerner som ikke forfaller

– Er du en som ikke er klar over hvor sensitiv du er, vil du dermed kanskje ha noen sjeldne déjà-vu-opplevelser som du ikke kan forklare, sier Augestad.

Augestad kan til en viss grad selv hente frem slike opplevelser bevisst fordi hun mener at hun er klarsynt. Selv opplever hun ofte déjà-vu.

HUSKER IKKE: Hendelsene ligner på noe vi har sett eller gjort tidligere, men som vi ikke husker bevisst. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Bruker déjà-vu på jobb

Déjà-vu er en del av jobben til hennes.

I starten av hver episode av «Åndenes Makt» utfører hun ofte enn slik øvelse.

Les også: Forskere har funnet gener for akademisk suksess

Augestad forsøker å visualisere seg frem til et sted hun ikke har vært før og som hun ikke vet noe om.

– Ofte kan det stemme, men det er ikke alltid det er rett. Det oppleves ikke som det minste dramatisk lenger, mer som en del av hverdagen, sier hun.

Som barn var det rart for Augestad å «se» ting som andre ikke oppfattet.

– Det var ikke før i voksen alder at jeg skjønte hva dette var og ble komfortabel med det, sier hun.

Les også:

Sjekk om du har valgt riktig jobb

Dette kan oppblåst mage bety

Dette gir intens hud og kviser

Disse skjønnhetstabbene får deg til å se eldre ut

Saken er opprinnelig skrevet for Kvinneguiden og publisert på klikk.no