Den grønne Ø:Økologiske varer blir billigere

– Jeg føler at økologisk er sunnere, og bedre for naturen. Økologisk ruccola, brokkoli og melk er blant varene jeg av og til kjøper, sier Marthe Ødegård (20).

Hun står og vurderer utvalget i den økologiske grønnsakshylla på Coop Mega på Bislett i Oslo. I løpet av det siste halvåret har nettopp grønnsaker gått forbi meierivarer som den største økologiske varegruppa i Norge, viser en fersk rapport fra Statens landbruksforvaltning.

Mindre prisforskjell

Prisforskjellene mellom økologisk og ikke-økologisk har blitt mindre de siste åra, ifølge Virke. Flere matkjeder har også kjørt lavpriskampanjer på økologiske varer. Men fremdeles er det slik at økokunder ofte må betale mer.

Det er en tredel av oss villige til å gjøre, skal vi tro en spørreundersøkelse fra Nationen i sommer. Like mange svarte for øvrig at de ikke vil betale mer for økologiske varer.

Ødegård merker seg at økosalaten hun vurderer å kjøpe, har samme pris som den vanlige. Økobrokkolien koster en tier mer.

– Men jeg synes det er verdt det når du slipper sprøytemidler og mange tilsetningsstoffer, sier hun.

– Økologisk landbruk baserer driften på fornybare og lokale ressurser. Det er ikke tillatt med kjemiske/syntetiske sprøytemidler, og i økologiske varer unngår du 280 tilsetningsstoffer som er tillatt i annen mat. Dyrene har krav på større plass, og de er sikret utegang. Fôret skal være økologisk, med begrenset bruk av kraftfôr, forklarer kommunikasjonsansvarlig Trym Helbostad i Debio, som godkjenner all økologisk produksjon i Norge.

Ø-varene øker

GRØNT: Grønnsaker har gått forbi meieriprodukter som den største økologiske varegruppa i Norge. (FOTO: Berit Roald / NTB scanpix)

• Den rødgrønne regjeringen har i flere år hatt en målsetting om at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2020. I dag utgjør det økologiske landbruksarealet i overkant av 5 prosent.

• Oikos – Økologisk Norge, som jobber for mer økologisk landbruk, frykter at økosatsingen skal svekkes under en ny regjering.

• Selv om det er langt fram til 15-prosentsmålsettingen, øker salget av økologiske varer. Fra første halvår i fjor til første halvår i år økte omsetningen i dagligvarehandelen med 14,5 prosent.

• Melk, storfe, svin, egg og ikke minst grønnsaker har stått for den største veksten i produksjon og salg av Ø-varer, ifølge rapporten «Produksjon og omsetning av økologiske landbruksvarer», som ble utgitt av Statens landbruksforvaltning i september.

• I hele fjor ble det handlet økologiske matvarer i dagligvarehandelen for drøyt 1,7 milliarder kroner. Dette var 17 prosent mer enn året før, men handelen utgjorde bare 1,2 prosent av den totale omsetningen.

Dyrevelferd

Sprøytemidler har fått mye negativ oppmerksomhet blant annet i forbindelse med den globale biedøden.

Les mer om biedøden: Forklarer bienes massedød

Plantevernmiddel som kan ta livet av bier brukes i Norge

Forskere mener biedøden har sammenheng med bruken av enkelte sprøytemidler, midler som bier slipper unna på økologiske gårder. Det er også påvist at økologisk korn er mindre utsatt for muggsopp.

Les mer om muggsoppfunn i norsk mat: Fant muggsopp i Imsdal-vann

Foruroligende funn av muggsopp i te

ØKOHØNE: Vanlige frittgående høns har ikke krav på utetid. Det har den økologiske høna. (FOTO: Åshild Skadberg)

Dyrevelferd er blant fanesakene i det økologiske landbruket. Dyra skal ha tilgang til utearealer, og driften skal ta hensyn til dyras naturlige behov. Både økologisk og konvensjonelt husdyrhold reguleres av et omfattende regelverk. Og innen for eksempel storfehold er ikke forskjellene lenger så store, ifølge Bioforsk Økologisk.

I annet dyrehold er forskjellene tydeligere. For eksempel har økologiske høns, i motsetning til sine konvensjonelle slektninger, krav på en luftegård – minst en tredel av livet. Der kan de plukke i seg insekter og småkryp, og leve mest mulig i pakt med sin natur. Det kan bo litt mer enn ni vanlige frittgående høns per kvadratmeter innendørs. I økologiske hønsehus er det tillatt med maks seks høner per kvadratmeter.

Les også: Norske kyllinger kan få det trangere

Det finnes også økologisk laks, som får fôr laget av avskjær fra bærekraftig fiske. Det skal leve maksimum 10 kilo fisk per kubikkmeter vann (mot 25 kilo fisk i konvensjonelt oppdrett). De økologiske merdene er uten miljøskadelig kobber.

Ikke ferdig utviklet

Økologisk landbruk oppsto blant annet fordi man så at konvensjonell drift med sprøytemidler og kunstgjødsel kunne skade naturen og det biologiske mangfoldet. Men det økologiske landbruket er langt fra ferdig utviklet.

– Det er et problem at mesteparten av landbruksforskningen skjer innenfor konvensjonelt landbruk. Om vi skal få et bærekraftig landbruk i framtida, må vi satse tungt på økologiske løsninger uten kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel. Det trengs en tyngre statlig satsing på dette området, sier informasjonsleder Anita Land i Bioforsk Økologisk.

Giftrester

Det gjenstår også mye forskning for å kunne fastslå om økologisk mat faktisk er sunnere enn annen mat.

Lurer du på hvorfor? Les: Så mye sunnere er økologisk mat

Men stikkprøver fra Mattilsynet har påvist giftrester i omtrent halvparten av den konvensjonelt dyrkede maten.

Les mer: Stikkprøve avslørte muggsopp i rosiner

Flere sprøytemidler i norske jordbær

– Kanskje man heller skulle spørre om konvensjonell mat med litt rester av plantevernmidler er sunt? Ofte får vi i oss forskjellige giftrester, og vi vet lite om den såkalte cocktaileffekten, sier Land.

Les mer om cocktaileffekten: – Vi får i oss en cocktail av hormonforstyrrende stoffer

Gjennomsnittskvinnen smører 515 kjemikalier på huden hver dag

Økologisk politikk

Oikos – Økologisk Norge, som jobber for mer økologisk landbruk, vurderte de politiske partienes økologiske politikk før stortingsvalget.

Slik lød Oikos' dom:

Miljøpartiet De Grønne er partiet med de beste målene og virkemidlene for å få fart på den økologiske satsingen. MDG vil sette mest inn for å få til en omlegging til økologisk produksjon og forbruk. (Karakter 6)

Sosialistisk Venstreparti har vært avgjørende for regjeringens mål og handlingsplan på økoområdet. I en rødgrønn regjering er det de som presser mest på for å få fortgang på den økologiske satsingen. (Karakter 5+)

Venstre er den sterkeste pådriveren for økologisk på borgerlig side, med de klareste målene og virkemidlene her. Et sterkt Venstre kan bidra til å utforme politikken på det økologiske området. (Karakter 5+)

Rødt går inn for økt produksjon og forbruk av økologiske varer i Norge, men sier ikke mye om hvordan dette skal oppnås. Partiet vil gjøre økologisk produksjon enda mer økologisk. (Karakter 5)

Kristelig Folkeparti er en støttespiller for økologisk produksjon og forbruk. Det er positivt at partiet går inn for offentlige innkjøpsordninger, og at det vil ha mer tiltak for å øke økologisk produksjon og forbruk. (Karakter 4+)

Arbeiderpartiet er garantist for en fortsatt økologisk satsing. Det er svært viktig, men samtidig er det nødvendig med sterkere virkemidler for at målene skal nås. (Karakter 4)

Senterpartiet har gitt litt ulike signaler på øko-området, men var i en debatt tydelig på at partiet går inn for den rødgrønne regjeringens mål og handlingsplan. (Karakter 4)

Høyre er ingen støttespiller for økologisk landbruk. Det eneste som drar i positiv retning, er utsagnet om at støtteordningene ikke nødvendigvis vil bli fjernet. (Karakter 1+)

Fremskrittspartiet er ingen støttespiller for økologisk landbruk og forbruk. Partiet har antydet at støtteordningene ikke nødvendigvis vil bli fjernet, men det virker lite sannsynlig at de beholdes – i lys av Fremskrittspartiets øvrige landbrukspolitikk. (Karakter 1)

Les også: Hva bør du kjøpe økologisk

Har påvist sprøytemidler i urinen hos danske barn