Når huset leverer strøm

DYRT: Thor Christian Tuv har brukt cirka 300.000 kroner på solcelleanlegget, men kunne gjøre det fordi han jobber med solcelleenergi. – Det er mye billigere i våre naboland fordi de har støtteordninger for solceller, sier han. (FOTO: Berit Roald / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Familien Tuv på Lørenskog har sitt eget kraftverk på taket. Når forholdene ligger til rette for det, leverer de strøm til Hafslund.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Plusshus i Norge
I februar åpner Norges første plusshus. De to rehabiliterte kontorbygningene i Sandvika i Bærum skal forsyne seg selv med energi, og i tillegg levere strøm til nettet. Derav kommer begrepet plusshus. Det er ventet at kontorbygningene skal produsere 200.000 kilowattimer i året. Det meste av dette brukes i bygningene, men det blir også et overskudd som skal gå inn i kraftnettet.

– Kontorbygningene rehabiliteres nå, og det er en kombinasjon av flere effektive løsninger som gjør at energiregnskapet går i pluss. Her brukes det blant annet solceller, ulike typer varmepumper og svært god isolasjon. Andre steder i verden er det bygget både kontorbygninger og boliger med lignende løsninger. Plusshus er fullt mulig i Norge også, fastslår Ida Spjelkavik i ZERO.

Oppussingsprosjektet er et samarbeid mellom Entra Eiendom, Skanska, Hydro, Snøhetta, Asplan Viak og ZERO. De samme aktørene jobber ellers med planene for et helt nytt plusshus – en kontorbygning i Trondheim. Dette prosjektet venter nå på kommunal behandling.

Miljøvennlige løsninger

* Solceller. Best egnet på hustak. Investeringspris fra 3000 kroner per kvadratmeter i Norge, noe som er vesentlig mye dyrere enn i land som Sverige og Tyskland. Ingen Enova-støtte.

* Luft/luft-varmepumpe. Priser fra 15.000 kroner. Enova gir ikke lenger støtte til dette.

* Andre typer varmepumper. Luft til vann-varmepumpe koster fra 60.000 kroner, mens væske til vann-varmepumpe (henter varme fra jord, grunnfjell eller sjø) koster fra 120.000 kroner. Disse løsningene er best egnet i hus som fra før har vannbåren varmefordeling i huset. Investeringskostnaden er høyere, men så dekker varmepumper til vannbåren varme som regel mer av boligens oppvarmingsbehov enn andre løsninger. Enova kan gi støtte på opptil 20.000 kroner for omlegging fra elektrisk oppvarming til fornybar vannbåren varme.

* Solfanger. Panelene ligner på solceller, men energien omdannes til varmt vann som transporteres til et varmelager. Egnet til oppvarming av vannbåren varme og varmtvannstanker. Priser for solfangeranlegg varierer mye, men Enova opplyser at det koster fra 30.000 kroner for solfanger til tappevann og fra 100.000 kroner for solfanger til varmepumpe. Enova kan gi støtte på opptil 10.000 kroner.

* Sentralt varmestyringssystem. Er nyttig i kombinasjon med solceller, solfanger og varmepumper som forsyner vannbåren varme. Priser etter hvor avansert systemet er, fra noen hundrelapper og oppover. Enova kan gi støtte på inntil 4000 kroner.

* Man kan også få Enova-støtte på inntil 25.000 for utfasing av oljekjel, for eksempel ved å gå over til pelletskamin.

* Ellers er det en kjent sak at husets energibehov er mindre dersom tak, vegger, gulv, vinduer og ytterdører er godt isolerte.

Mer om solcelleteknologi

www.zero.no , www.fornybar.no , www.sffe.no , www.skjolberg.com/Solcelle.htm


Det startet med at deler av det 25 år gamle taket var ødelagt og måtte repareres. Thor Christian Tuv – huseier, sivilingeniør og solcelleentusiast – bestemte seg for å bytte ut mange av de svarte takpannene med svarte solceller.

– I dag har vi fire store felt med solcellepaneler som er integrert i selve taket. Til sammen er det om lag 57 kvadratmeter med solceller, men du må være ganske så nær huset for å se at det ikke er et vanlig tak, sier Tuv.

Les også: Slik får du maks ut av stuen din

Uvant jobb

Energianlegget ble åpnet i januar. Det var ikke lett å finne håndverkere som kunne gjøre jobben, men Tuv overtalte en tømrer, en blikkenslager og en elektriker til å prøve. Fra før hadde han selv stått i garasjen og bygget taket med solcellepaneler. Det var bare montering og el-installering han trengte hjelp til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Håndverkerne var litt skeptiske i starten, men etterpå syntes de det var en enkel jobb. Sånn er det jo for de fleste som skal gjøre noe nytt, kommenterer Tuv, som selv selger solenergiløsninger gjennom sitt private foretak.

Les også: Glem alt du vet om flatpakkede møbler

Markedet må sparkes i gang

Solceller er ikke nytt i Norge. Vi har hatt det på hyttene våre i mange tiår, men det er svært få nordmenn som har solceller på hustaket. Og enda færre har solcellepaneler som utgjør en sømløs del av selve takkonstruksjonen.

Miljøstiftelsen ZERO mener tiden er overmoden for solenergi på boligtak.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I våre naboland har dette markedet eksplodert i løpet av de siste årene. Teknologien er allerede på plass. Problemet i Norge er at vi ikke har et marked for solceller eller håndverkere som er opplært til å gjøre jobben med å montere store flater med solcellepaneler på tak. Det siste er egentlig ikke noe stort hinder, dersom markedet får starthjelp. Politikerne må sparke det i gang, mener Ida Spjelkavik, politisk rådgiver i ZERO.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Miljøstiftelsen ønsker en politisk satsing på solceller, enten gjennom investeringsstøtte eller skattefradrag for dem som velger solceller på hustaket. Argumentene er blant annet at det ikke fører til naturinngrep, og det krever ingen ny veiutbygging eller nettutbygging. Takene står jo der fra før.

– Sverige, Danmark og Tyskland har i flere år hatt investeringsstøtte for kjøp og installering av solceller. Nå trapper de ned støttesatsene, rett og slett fordi markedet er blitt så stort og velfungerende at behovet for offentlige subsidier er mindre. I disse landene er det nå mange leverandører og mange håndverkere som kan gjøre installeringsjobben, forteller Einar Wilhelmsen, avdelingsleder i ZERO.

Les også: Feirer ti år med norsk design

Produserer ren energi

ZERO-leder Marius Holm tror støtteordningene vil komme.

– Byggsektoren står for omkring 40 prosent av det norske energiforbruket. Dette kan reduseres betydelig om det gjøres noen tiltak. Den nye regjeringen må ta grep hvis vi skal oppnå de ambisiøse politiske kravene om passivhusnivå i nye boliger innen 2015 og nesten nullenergibygg innen 2020. Å få ned energiforbruket i boligene er et bra sted å starte, og solceller er et effektivt middel, mener Holm.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Nordmenn pusser opp feil

Familien Tuv kommer i år til å produsere mellom 4000 og 5000 kilowattimer med ren solcelleenergi. Dette – i tillegg til en nymontert varmepumpe – bidrar til at de løpende strømkostnadene nesten halveres.

– På dager med gode solforhold, og hvis vi selv samtidig bruker lite strøm, leverer vi energi til kraftnettet. Men året sett under ett er vi ennå ikke i nærheten av å ha et nullutslipphus. Til det er huset for stort og for dårlig isolert, og vi har ikke vannbåren varme. Dessuten er vi en familie på seks. Likevel synes jeg det er viktig å være bevisst på miljø- og klimautfordringene vi står overfor. Alle kan redusere energibehovet, og solceller er en enkel løsning som stadig blir billigere, sier Thor Christian Tuv.