Uenige om oppdragelsen:Det er din feil at ungen sutrer

Om foreldrene krangler om grensesetting foran barnet, skaper det usikkerhet og utprøving av grenser. Ill.foto: NTB scanpix
Om foreldrene krangler om grensesetting foran barnet, skaper det usikkerhet og utprøving av grenser. Ill.foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Far sier ja, mor sier nei over hodet på barnet. - Ikke lurt, mener eksperter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Gode råd
  • Diskutere barneoppdragelse og grenser kontinuerlig. Det vil alltid dukke opp nye utfordringer som dere må ta på strak arm.
  • Allerede før dere får barn er det lurt å ta diskutere temaet og tenke etter "hva er egentlig målet vårt med oppdragelsen?"
  • Tar partneren en avgjørelse du er uenig i, er det bedre å støtte partnerens avgjørelse og heller ta praten etterpå. Diskuterer dere over hodet på barnet vil det skape usikkerhet og barnet vil kanskje lure på om det er barnets skyld.
  • Bli kjent med hverandres væremåte. Oftest ligger det en god tanke eller idé bak, men dette kan være vanskelig å se hvis vi ikke forsøker å forstå den andres atferd. Kanskje kan dere finne frem til handlemåter som begge kan enes om?

Kilde: Line Melvold, førskolelærer som jobber med samspillet mellom foreldre og barn.

Uenigheter om barneoppdragelsen og grensesetting er en utfordring de fleste småbarnsforeldre møter.

Det kan skape unødvendig masete, sutrete og utspekulerte unger. Slik enes dere om barneoppdragelsen.

- Hold voksenpraten unna barna

Far sier ja, mor sier nei - også begynner foreldrene å diskutere regler for leggetid og matbordregler - over hodet på barnet.

Ikke så lurt, mener trebarnsmor Line Melvold. Hun er utdannet førskolelærer med mastergrad i profesjon- og barnehageutvikling og jobber som Marte meo-terapuet, der hun jobber med samspillet mellom foreldre og barn. For tiden jobber hun som høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Vestfold og driver Styd kommunikasjon AS sammen med ektemannen, Morten Sanne Melvold, som er familieterapeut og har jobbet mye med fosterfamilier og som MST terapeut (multisystemisk terapi) i Bufetat.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Om det er skadelig å diskutere barneoppdragelse foran barna, mener Line Melvold kommer helt an på tonen diskusjonen har.

– Men det er helt unødvendig. Det er altfor mange som tar voksenpraten foran barna, mener pedagogen.

Foreldre vil møte utallige utfordringer når det kommer til barneoppdragelsen. Skal barnet gjøre lekser før eller etter middag? Hvor mye klær skal barnet ha på? Skal barnet kjenne på det selv? Er det ok med tyggis på en tirsdag? Bør barnet pushes til å fortsette på balletten om hun/han ikke trives etter første trening? Bør vi gå fra bursdagen når barnet ønsker at vi blir?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi går alle inn i foreldrerollen med ulik bagasje og viderefører ofte det vi selv har opplevd i barndommen til våre egne barn.

– En klassiker er når barnet sier at han/ hun er sulten etter leggetid. Om pappa har vokst opp med at det er helt greit å stå opp igjen og få halv skive og mor vokst opp med at det ikke mer mat etter leggetid, er man fort "ute og kjører", fastslår Line Melvold.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Individuell bagasje

Kjersti Hildonen er psykolog i psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne. Hun er enig i at foreldrenes individuelle bagasje lastet med familiekultur og "svar" på hvordan best mulig oppdra barna, kan gi grobunn til konflikt.

– Spesielt hvis erfaringene vi har med oss er svært ulike. Vi er ofte overbeviste på at den andre har feil og vi selv har rett, sier psykologen.

I slike tilfeller kan selv bagateller føre til heftige diskusjoner og krangler foreldrene i mellom. Og når følelsene først er i kok, vil de fleste streve med å hente frem fornuften. Det er da lett å komme inn i mønstre der følelsene styrer og ingen av foreldrene vil jenke seg.

– Det føles tryggest å oppdra barnet på den måten du selv kjenner best, har Kjersti Hildonen tidligere uttalt til Foreldre.no

Hvordan vi selv ble oppdratt preger oss nemlig i oppdragelsen av egne barn. Foreldre er ulike og vil håndtere barna på forskjellig måte. Her handler de fleste av oss instinktivt uten å tenke oss så mye om.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke uvanlig at den ene forelderen vil ignorere treåringen som tramper i gulvet og er sint, mens den andre vil forsøke å roe ned barnet. Her er det stort sett den tillærte måten vi selv ble oppdratt som forteller oss hva som føles mest "riktig" i møtet med eget barnet. Det kan oppleves provoserende at den andre forelderen håndterer situasjonen helt annerledes, mener Kjersti Hildonen.

Hva er målet med oppdragelsen?

Line Melvold oppfordrer foreldre til å diskutere barneoppdragelse og grenser kontinuerlig. Det vil alltid dukke opp nye utfordringer som dere må ta på strak arm.

Allerede før vi får barn er det lurt å ta diskutere temaet og tenke etter "hva er egentlig målet vårt med oppdragelsen?"

Har dere et tydelig mål, som for eksempel at barna er høflige i møte med andre mennesker, er det lettere å følge opp selv om dere skulle møte på utfordringer underveis.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette må også snakkes om gjentatte ganger ettersom barnet blir eldre. Line Melvold er overrasket over at mange foreldre hun møter i sitt yrke ikke har tatt denne praten i det hele tatt.

– De fleste ønsker at barna skal bli trygge, selvstendige og utvikle seg til den beste versjonen av seg selv. Men veien til målet ser veldig ulik ut, påpeker pedagogen.

Hennes erfaring er at mange foreldre "møter seg selv i døra" i forhold til bagasjen de har med hjemmefra. Å samarbeide når dere er enige er selvfølgelig ikke noe problem. Det er når dere er uenige om oppdragelsen at det virkelige samarbeidet begynner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Her bør målet være det essensielle. Det er barnet det må handle om, ikke foreldrenes personlighet. Vi vet at barn utvikler seg best når foreldrene er autoratative, når de kombinerer tydelig grensesetting med kjærlighet og varme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er dere uenige kan det skape usikkerhet hos barnet. En invitasjon til å prøve ut grenser, ifølge Line Melvold.

– Det er jo en kjempeinvitasjon! Klart barnet får lyst til å teste ut grensene! Barn er kreative og de er mestere i å lese kroppsspråk. Barnet vil jobbe for å oppnå det hun/ han har lyst på gjennom gjentatte spørsmål og om mor og far uenige vil de garantert sette foreldrene opp mot hverandre, sier høyskolelektoren til Foreldre.no

Tar partneren en avgjørelse du er uenig i, mener Line Melvold det er bedre å støtte partnerens avgjørelse og heller ta praten etterpå.

– Det er samarbeid! I stedet for å si "nå er pappa dum, vi gjør det ikke sånn". Diskuterer dere over hodet på barnet vil det skape usikkerhet og barnet vil kanskje lure på om det er han/ hennes skyld, sier pedagogen til Foreldre.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Psykolog Kjersti Hildonen mener kunsten for foreldre er å kunne snakke åpent sammen og reflektere litt rundt hvordan en selv ble møtt som barn og hvordan dette forteller en hva som føles riktig i møte med eget barn i dag.

– Det å bli kjent med hverandres væremåte vil kunne åpne opp for nye måter å handle på. Oftest ligger det en god tanke eller idé bak, men dette kan være vanskelig å se hvis vi ikke forsøker å forstå den andres atferd. Kanskje går det an å finne frem til handlemåter som begge kan enes om?