Hamrer liv i glødende jern
Artikkelen fortsetter under annonsen
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Gårdens metallarbeider
Smedyrket er gammelt. I Norden fantes det smeder fra tidlig jernalder for godt og vel 2000 år siden. Gravfunn fra jernalderen og vikingtiden viser at smedene var dyktige til å lage våpen som sverd og spyd, samt redskaper som øks, ljå og annet som man hadde bruk for på gården og i skogen.
Utover middelalderen begynte smedene å spesialisere seg. Vi fikk gullsmeder, sølvsmeder, kobbersmeder, kjelesmeder, ljåsmeder, knivsmeder, hovsmeder (lager hestesko), brynjesmeder, øksesmeder, børsemakere, låsesmeder, spikersmeder osv.
Fram til på 1800-tallet var smeden et vanlig innslag i bygdesamfunnet, og større gårder hadde ofte en egen smed. Det var ikke uvanlig at smeden trakk tenner, slik man kan lese om i Astrid Lindgrens «Da Emil skulle trekke Linas tann».
Det freser i steinkullet når 39-åringen slipper inn litt luft fra undersiden av essa, som er navnet på ildstedet i en smie. Ingvild Krabbesund legger en lang og tynn jernpinne i flammene. Etter en liten stund flytter hun – med naken hånd – emnet over til ambolten. Her hamrer hun i vei på den delen som gløder mest.
– Jeg bruker aldri hansker, så jeg brenner fingrene litt et par ganger om dagen. Men det må man bli vant til når man jobber som smed. Hansker kan jeg ikke ha, fastslår hun.
Les også: Kamuflert PIN-kode? Glem erstatning
Smeden på Oscarsborg
Hun ser av fargen på jernet hvor varmt det er. Der det er helt hvitt, er temperaturen om lag 1500 grader. Lys gul farge betyr rundt 1000 grader og mørkerød cirka 500 grader.
I tillegg finnes en rekke glødende nyanser – og dermed temperaturforskjeller – som smeden ser, men som er vanskelig for andre å skjelne mellom. Fargen skifter nemlig raskt når det varme jernet treffer den kalde ambolten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det heter seg jo at man skal smi mens jernet er varmt, men det hender at jeg glemmer meg bort. Folk kommer stadig innom for å se, og jeg synes det er veldig hyggelig å fortelle om faget, understreker hun.
Ingvild Krabbesund er nemlig den første som jobber som smed ved Oscarsborg festning siden de to øyene i Drøbaksundet ble åpnet for sivile for rundt ti år siden. I dag er Søndre og Nordre Kaholmen utfartssted med blant annet museum, gallerier, kafé, hotell, forestillinger og festivaler. Det totalrenoverte smedhuset har også blitt en del av attraksjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg ble faktisk headhuntet hit. Festningens tidligere kommandant bestemte seg for å ta vare på dette gamle bindingsverkshuset fra 1861, samt å anskaffe en smed. Nå har jeg vært her i to år, forteller den ganske så nyutdannede smeden.
Les også: Dette kaller kjendisene barna sine
Fra smykker til porter
Etter noen år med psykologi- og musikkstudier bestemte Krabbesund seg for å bli smed etter å ha møtt tre smeder på en ferie i Lofoten. Hun ønsket seg et kreativt yrke, og stortrives som en av Norges 40-50 «allround»-smeder.
– Smedfaget er jo i ferd med å dø ut, men heldigvis er det noen som har holdt det i hevd. Vi ser et lite oppsving nå, blant annet takket være smedlinjen på Hjerleid på Dovre. Men det kan være vanskelig å få en lærlingplass. Jeg var hos smeden på Bogstad gård, og i dag har jeg en lærling selv. Det er fint, synes hun.
Ingvild Krabbesund driver som selvstendig næringsdrivende. På bestilling lager og reparerer hun alt mulig i jern og metall, fra stort til smått.
– Sverd, som vikingsmedene gjorde mange av, gjør jeg helst ikke. Jeg trekker heller ikke tenner, smiler hun.
– Det går mest i smykker, ringer, kroker, medaljer, hengsler, beslag, smijernsporter, gjerder, store og gamle låser, håndtak og mer kunstneriske ting som denne rosen jeg holder på med nå. Ingen av tingene blir helt like. Det er jo det som er det flotte med denne jobben, altså at alle gjenstandene er unike. Som sagt, det blir som smeden lager det.
Les også: Trikset som utsetter menstruasjonen
