Fint på grovt brød

Det er tidlig morgen. Du stirrer tomt inn i kjøleskapet. Ingenting frister. Det blir brødskive i dag også. Skive med hvitost, og til nød et par skiver agurk som pynt. Du kjenner deg sikker igjen.

La oss presentere deg for Ida Skivenes. Matkunstneren som lager helt spesielle skiver til frokost. Skivenes er dama som gir begrepet fint brød en helt ny mening. For mye av det hun lager, er fint. På brød. Enkelte kaller det kunst.

Ganske nøyaktig ett år etter at hun la ut sin første matkunstskive på bildedelingsnettverket Instagram, er hun nå klar med boka «Leik med maten». Her deler hun oppskrifter og tips til hvordan andre kan leke med maten og lage kunstverk med brødskiva som lerret.

Les også: Så godt er det sunne godteriet

Kattemat

– Jeg tenkte at jeg skulle lage en katt til dere. Det blir garantert suksess. Når jeg legger ut bilder av dyr, spesielt katter, får jeg utrolig mye respons. Spesielt fra Japan. Det finnes utrolig mange gale kattefolk der ute. Nei. Ikke skriv gal, finn et hyggeligere ord. Entusiastiske. Det er bedre.

Skivenes lager en form av en grov brødskive og skravler i vei mens hun jobber. Hun skjærer skorper og jevner hjørner. Smører økologisk peanøttsmør helt ut til kanten.

– Det blir mye detaljarbeid. Men skal du gjøre det selv, trenger du ikke lage like mye dilldall rundt hovedfiguren som jeg pleier å gjøre, sier hun.

Nederst på katteskiva plasserer hun to runde tverrsnitt av en banan og fester mandelflak som værhår. Til øyne får vår nye kattevenn to flatklemte rosiner og gresskarkjerner.

Les også: Spar 10.000 kroner på matbudsjettet

Best i brunost

Skivenes' matkunst er basert på det japanske fenomenet bentoboks. Dette er en nøye dandert lunsjboks, gjerne med mat formet som kjente figurer som Hello Kitty eller andre tegneseriekarakterer.

I Norge var Skivenes en av de første som startet med å lage bilder og figurer i mat. Og flere bloggere kommer etter.

– Noe av suksessen tror jeg handler om at det ser hjemmelaget ut. Det finnes matkunstnere som fikler i timevis med pinsett. Mitt uttrykk er langt røffere, og de enkleste ideene løser jeg på fem eller femten minutter.

Skivenes har laget påfugler i druer, pingvin i pære, isbjørn i polarbrød, van Goghs solsikker i syltetøy og Munchs «Pikene på broen» i brunost.

– Pikene på broen er kanskje den jeg er mest fornøyd med. Også det faktum at det er i brunost. Norsk mat til norsk kunst.

Suksess av klisjé

I skrivende stund har hun 138.000 følgere på Instagram-kontoen Idafrosk. Hun har vært på trykk i de største norske avisene, og i blant annet Brasil, Tyskland, Tyrkia, Sør-Afrika og USA. På frokost-TV i Norge og i engelske BBC.

– Det må jeg nesten vise deg, se her, sier hun og blar opp på en dobbeltside i barneutgaven av tyske Die Zeit.

Der er bildene hennes brukt som illustrasjoner til en reiserebus. Ei skive pyntet med epleskiver som operahuset i Sydney, french toast som Eiffeltårnet, terninger i fetaost som Akropolis og Taj Mahal i risengrøt.

Men hvem hadde trodd at de to største instagramklisjeene, bilder ovenfra og ned og mat på et fat, sammen skulle bli så populære.

– Ikke jeg i alle fall, sier Skivenes.

Skivesperre?

Vår kattevenn er klar til presentasjon. Han danderes på en turkis tallerken og balanseres på en stående yogamatte.

– Mat er så forgjengelig at det er fint å kunne forevige det, sier Skivenes og knipser et bilde med mobilen.

Nå kan han spises. På morgenen er Skivenes gjerne så sulten at hun ikke klarer å vente til frokosten er ferdig. Da går skorper og annet avskjær ned på høykant.

– Mange folk lurer på hva jeg gjør med det som blir igjen av figurene. Da sier jeg det som det er. Jeg spiser det.

Men hva gjør hun om kreativiteten svikter og matkunstneren går på en skikkelig skivesperre?

– Da leter jeg etter inspirasjon på nettet. Etter tegneseriefigurer, moderne kunst eller tegnede dyr med forenklede karaktertrekk. Dessuten har jeg sansen for ordspill. Så å lage en isbjørn, polar bear, i polarbrød. Det er min type humor, humrer Skivenes.

– Bruk mer tid på kjøkkenet

Flere forskere advarte i fjor mot fancy matpakker og pyntet mat. Kritikken kom i kjølvannet av foreldreblogger Susanne Kaluzas kokebok «I boks – den lille matpakkeboka». Flere mente at slike forseggjorte matpakker ville skape et klasseskille blant barna, og et større press på foreldrene om at matpakka skal se fin ut.

Ernæringsfysiolog Camilla Andersen mener at slik kritikk gjerne handler om de voksnes dårlige samvittighet.

– Når man lager kokebøker som dette, føler mange foreldre seg truffet og kjenner på sin dårlige samvittighet. Det synes jeg er bare bra, fordi de burde brukt mer tid på matlaging og ikke ty til ferdigløsninger. I dag skal vi ifølge reklamene nesten ikke bruke tid på kjøkkenet, og heller overlate den store jobben til andre. Da gir vi også fra oss kontrollen på hva vi putter i oss, sier Andersen.

Ernæringsfysiologen synes at folk skal la seg inspirere av bøker som frokostboka til Ida Skivenes.

– Hvis bøker som dette kan gi oss et mer bevisst forhold til hva vi spiser, og ikke minst hva vi serverer barna, er det bare bra. Vi trenger jo ikke å lage kunst av det, sier hun.