Nær kvalt av pølsebit– Pappa, sa Daniel André (2) og ble livløs

Det var en helt vanlig ettermiddag i midten av mai i Stavanger.

Familien Steenmark-Rødder skulle spise middag, på menyen sto pølse i brød.

Rundt bordet satt pappa Andrè sammen med kona Gøril Ingrid og deres tvillinggutter på 2,5 år, samt Andrés 17 år gamle datter fra et tidligere forhold.

Plutselig begynte en av tvillingene, Daniel André, å puste tungt.

– Han putter ofte mye mat i munnen, noe som åpenbart gjør det utfordrende å tygge, svelge og puste på en gang, forteller André.

Små barn kan bli kvalt av en pølsebit. Her er lista over maten barn oftest setter i halsen.

Meldte seg på kurs

47-åringen jobber i oljeselskapet Wintershall i Stavanger, men han har erfaring som ansatt i oljebransjen siden 1985.

I løpet av disse årene har han deltatt på flere førstehjelpskurs, og han følte ikke behov for å fornye livredningskunnskapene sine. En kollega klarte likevel å overbevise ham om å friske opp kompetansen på et jobbkurs.

REDDET AV PAPPA: Det var takket være pappa André Steenmark-Rødders førstehjelpskunnskaper at Daniel André reddet livet. Foto: Tommy Ellingsen

Slik utfører du førstehjelp på barn

Lite visste han da at han ville trenge denne oppdaterte kunnskapen noen uker senere – hjemme.

– Jeg skjønte raskt at sønnen min hadde et alvorlig problem, forklarer André. - Han hadde svelget mat i feil rør, i pusterøret. Pølsen eller pølsebrødet var på vei ned i lungene, ikke magen. Guttungen prustet og peste allerede som en hval.

Umiddelbart instruerte André Steenmark-Rødder sin datter om å ringe 113.

Gøril, mor til Daniel André, reagerte spontant:

– 113, seriøst? Tuller du?

Gøril forklarer at terskelen hennes for å ringe 113 var høy, men at hun i ettertid er sjeleglad for at de ikke ventet ett sekund lenger med å ringe. Hun skjønte alvoret da hun så mannen gå i gang med å fjerne fremmedelementene fra guttens luftveier. Han slo ham i ryggen, gjorde Heimlich-manøveren som han hadde lest om og holdt ham opp ned for å ta i bruk tyngdekraften.

- Jo hardere jeg prøvde, jo mer panikk fikk gutten, og jo tyngre pustet han.

Det viktigste foreldre kan gjøre er å lære seg førstehjelp , slik at de vet hva de skal gjøre hvis ulykken er ute. Ola (9) overlevde fordi mamma kunne førstehjelp.

Banning og sverting

På Stavanger Universitetssykehus gikk alarmen. Ambulansearbeider og sykepleier Torgrim Jørgensen nølte ikke. Sammen med partner Mari Dalaker kjørte han avgårde med sirener og blå lys, men trafikken gikk sakte i ettermiddagsrushet.

Hjemme i huset hadde André sendt datteren opp i andre etasje med tvillingen for å skjerme dem fra en stadig mer dramatisk situasjon på kjøkkenet. Samtidig holdt Gøril ambulansepersonellet oppdatert på telefonen.

– Jeg har aldri banna og sverta så mye på så kort tid, forteller Gøril. Mens ambulansen sneglet seg avgårde, var foreldrene vitne til at gutten deres ble livløs. Pappa André begynte å gi sønnen hjerte- og lungeredning, men uten pusteprosedyren. Han var redd for å blåse bitene av mat enda lenger ned i lungene hans.

Gøril så den vesle sønnen hennes bli blå og etterhvert lilla i huden mens han lå i fanget til faren. På et siste innpust kom det et fortvilt «Pappa...!».

Så forsvant Daniel André.

FIKK IKKE PUSTE: Ambulansearbeider Torgrim Jørgensen, her sammen med pappa André, visste ikke om vesle Daniel André ville overleve da han ble kjørt til sykehuset. Jørgensen prøvde flere metoder for å få luft i gutten. Foto: Tommy Ellingsen

Ingen pust, ingen smerterespons, ingen synlige tegn på liv, bare en veldig svak puls.

For en mor og en far er det vanskelig å skildre hvor forferdelig dette øyeblikket var. De måtte innse at deres sønn var i ferd med å omkomme i armene deres.

Ifølge Gøril ropte André: «Han dør, han dør. Ikke dø fra meg!».

Til slutt, seks minutter etter at alarmen gikk, kom ambulansen endelig fram til huset. Gøril hamret på vinduet til det sto i bue.

GLAD I PAPPA: Etter ulykken ble Daniel André mandeloperert, og ble som en ny gutt. Han snorker ikke lenger, og er kvitt svelgevegringen. Og han er blitt ekstremt knyttet til faren. Foto: Tommy Ellingsen

Torgrim Jørgensen kom inn, kastet et raskt blikk på Daniel André og tilkalte straks ytterligere hjelp. Få minutter senere ankom en ekstra ambulanse.

Totalt var det et team av syv leger og ambulansepersonell som jobbet med den 2,5 år gamle pasienten og bisto de pårørende.

– Ingen tvil, situasjonen var svært alvorlig. Gutten kunne ikke puste i det hele tatt, og var i ferd med å miste livet, forklarer Jørgensen.

Måtte improvisere

Jørgensen tok i bruk en spesiell maske som er konstruert for å tvinge luft ned i pasientens luftveier. Den fungerte ikke. Luftrøret var fullstendig blokkert. Torgrim Jørgensen begynte å gå tom for ideer. Han tenkte hardt og diskuterte alternativer med kollegene mens sekundene gikk.

– Jeg husker at faren spurte meg rolig: «Vil han overleve?» Jeg måtte svare: «jeg vet ikke». Jeg er en far selv, og i dette øyeblikk følte jeg meg maktesløs, noe jeg svært sjelden gjør.

I et anfall av desperat kreativitet forsøkte Jørgensen noe han ikke har prøvd før:

Han tvang et sugekateter gjennom guttens nese og klarte å suge ut små brødskiver fra halsen hans. Ambulansearbeideren gjorde en annen ting som var utenfor rutinene: Han manipulerte den nevnte masken ved å blokkere sikkerhetsventilen med tommelen. Dermed klarte han å trykke små mengder luft inn i den lille guttens kropp.

Det ga uttelling. Plutselig begynte Daniel André å hulke og gråte – selv om han var bevisstløs – og de følte en kort lettelse.

Like etter sluttet han å puste igjen. Det ble besluttet å kjøre ham til sykehuset.

– Situasjonen var svært kritisk, påpeker Jørgensen.

– På Glasgow Coma Scale ble gutten klassifisert til 3. Under dette betyr at pasienten er død.

Daniel André ble mottatt av et team av spesialister. Han begynte å gjøre motstand og måtte legges i narkose for å gjøre det mulig å plukke ut maten fra luftveiene. Torgrim Jørgensen tok ingenting for gitt.

– Selv om de kunne få ham til å puste, gjensto faren for hjerneskade.

Mot alle odds

Trass i at verken Torgrim Jørgensen eller legene trodde Daniel André ville overleve, ble guttens liv reddet, mindre enn en halv time etter at storesøster hadde ringt 113.

Det bemerkelsesverdige er at han overlevde uten spor av hjerneskade.

Da Torgrim dagen etter gikk opp på sengeposten for å besøke foreldre og barn, var de ikke der. Han var sikker på at pasienten var sendt til Haukeland sykehus i Bergen på grunn av komplikasjoner. I stedet var Daniel André utskrevet.

– At en toåring kunne overleve flere minutter uten oksygen og uten varige men, er takket være et barns enorme livsstyrke, understreker Torgrim Jørgensen.

– Jeg har jobbet i akuttetaten siden 1994, og bare en gang før har jeg opplevd noe så dramatisk med et barn. I tillegg vil jeg gjerne rose farens handlekraft. Det er ingen tvil om at André Steenmark-Rødder kjøpte oss tid ved å gjøre to ting rett: Tidlig varsling og igangsetting av hjerte- og lungeredning. Dette bidro til å redde sønnen.

En kjapp reaksjon kan redde barnet fra å kveles.

24 timer etter nesten å ha mistet Daniel André, var familien Steenmark-Rødder igjen samlet rundt samme middagsbord. Lykken var ubeskrivelig, alle pustet og spiste fint. Men ikke pølse i brød denne gangen.

Faktisk aldri mer pølsebrød eller hveteboller hos familien Steenmark-Rødder. Hvetedeigen blir til en limpropp i et barn hals.

Mor og far Steenmark-Rødder kan ikke appellere sterkt nok: Frisk opp førstehjelpkompetansen! Delta på livredningskurs!

- Og ikke nøl med å ringe 113. Ring heller en gang for mye, ber Gøril så innstendig hun bare kan. Hun unnskyldte seg til slutt til dama i AMK-sentralen som måtte høre på en fortvilt mor skjelle og smelle i desperasjon over at ambulansen tok noen minutter.

– Hun tok imot unnskyldningen, og sa det var greit. Hun var helt fantastisk, forteller Gøril.

Ekstremt knyttet til far

Daniel André ble mandeloperert noen måneder senere, og er blitt en ny gutt. Han snorker ikke lenger, og er kvitt svelgevegringen.

Og han er blitt ekstremt knyttet til faren.

En tid etter den intense hendelsen tok Gøril Ingrid Steenmark-Rødder mot til seg og søkte profesjonell hjelp. Hun har fått en delvis sykmelding, og gjør de rette tingene for å stable seg selv på beina. Selv om historien om Daniel André fikk en lykkelig slutt, er det svært tunge inntrykk som skal bearbeides.

– Folk flest hører bare at det gikk bra, men det var vi som sto i situasjonen. Det er umulig å dele de sterke opplevelsene og bildene vi var vitne til. Vi kan ikke forvente at andre kan forstå dette. Nå deler jeg denne historien for å komme meg videre, og for å understreke verdien av førstehjelpskunnskap. Og igjen; ring 113. Vi gjorde det i tide, men det sto om minutter, kanskje sekunder.

Les også:

Synne skriker seg livløs

– Kristoffer gråt ikke, og det var skikkelig ekkelt. Jeg så at han ikke pustet

Livreddende førstehjelp på barn

Helen reddet lillesøster fra å drukne

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no.