Daniella (11 mnd) går på lavkarbo

Mamma Trude Østensen (27), pappa Geir-Inge Marøy (30) og datteren Daniella (11 mnd) går alle sammen på lavkarbo.

Det innebærer at familien lager all mat fra bunnen av, og spiser mye kjøtt, fisk, kylling og grønnsaker og noe bær og nøtter.

Foreldrene har bestemt seg for at lille Daniella aldri skal få spise babygrøt, semulegrynsgrøt, poteter, ris, is, korn, boller, saft, brus, juice, frukt eller søtsaker– matvarer som vanligvis utgjør en sentral del av kostholdet til norske småbarn.

– Daniella får ikke skiver med leverpostei. Hun får bare leverpostei, uten brødskive, eller eventuelt på lavkarbobrød. Hun får grønnsaksmos, avokado og bringebær. Tidligere har hun fått hirsegrøt. Hun spiser også storfe-lever og kjøtt, laks og kylling. Til dessert får hun Skyr eller cottage cheese med bær. Hun drikker springvann. Men hun får aldri yoghurt, frukt eller juice, forteller pappa Geir-Inge, som jobber som turnuslege ved Ålesund Sjukehus.

Har du et kresent barn? Slik får du et barn som spiser alt.

På bloggen lavkarbopappa legger Geir-Inge ut oppskrifter og skriver om familiens kosthold.

Foreldrene mener de gir datteren sin det beste de kan, ut fra sin magefølelse og kunnskap.

KOSTHOLDSBEVISST FAMILIE: Trude Østensen og Geir-Inge Marøy ønsker å gi datteren Daniella den maten de mener gir henne den sunneste starten i livet. De tror at datterens gode, stabile humør i stor grad skyldes kosten de gir henne. © Foto: Privat

– Hele familien og nesten hele slekten vår går på lavkarbo. I praksis innebærer det at Daniella får rene råvarer, og hun får smake på alt som vi spiser. Hun er veldig nysgjerrig på mat og vil helst spise det som vi har på våre tallerkener, ler Geir-Inge.

Det er mange som advarer mot lavkarbo til barn. Overlege Samira Lekhal ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst mener det rett og slett er uetisk.

Les også: Ekspertene rydder opp i lavkarbodebatten

Tror livsstilssykdommer skyldes for mye karbohydrater

I løpet av legestudiet har Geir-Inge lest mye faglitteratur om livsstilssykdommer, og han er overbevist at sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og metabolsk syndrom – samlebetegnelse på forandringer i kroppen som øker risikoen for hjerte-karsykdom, diabetes type 2 og visse former for kreft – også kan skyldes høyt inntak av karbohydrater.

– Min forlovede og jeg har valgt å spise lavkarbo fordi vi ønsker å unngå disse sykdommene når vi blir eldre. Vi er fullstendig klar over at det er mange motstridende meninger rundt lavkarbo, men det er vår personlige oppfatning. Jo mer faglitteratur jeg leser om lavkarbo, jo mer overbevist blir jeg om at kroppene våre har det bedre om vi kutter ut karbohydrater, forteller han.

Da Geir-inge spiste et vanlig høykarbo-kosthold, var han ifølge eget utsagn mye kvalm og dårlig, amper og irritert, sterkt påvirket av blodsukkersvingninger.

– Etter at jeg begynte på lavkarbo, gikk jeg ned 16 kilo, fikk merkbart økt energinivå og større toleranse overfor det som før irriterte meg. Kroppen føles rett og slett mye bedre, sier han.

Mamma Trude understreker at det er deres egen positive erfaring med lavkarbo som er årsaken til at de ønsker å videreformidle dette kostholdet til datteren.

– Daniella er en svært tålmodig baby. Hun «krasjer» aldri, er sjelden irritabel og får ikke ukontrollerte raserianfall, selv om det er lenge siden forrige måltid, slik andre småbarnsforeldre forteller om. Man kan si at dette skyldes hennes medfødte personlighet, men vår erfaring sier oss at dette også handler om kosten vi har valgt å gi henne, sier Trude.

Les også: Lena Beatrice gikk ned 45 kilo med egen lavkarbo-kost

Møter mye motstand

Familien er vant til å bli møtt med mange spørsmål, sjokkerte blikk og kritikk når de forteller at hele familien – inkludert baby Daniella – går på lavkarbo.

– Selv folk i nær omgangskrets har sagt rett ut at de mener vi har valgt en utrygg vei for barnet vårt. De mener at det mangler ordentlig forskning på feltet, og vi får høre at Daniella risikerer å ikke få i seg næringsstoffene som trengs for et barn i vekst. Men vi har tatt en avgjørelse sammen, og tror rett og slett ikke at dette kan stemme, forteller pappa Geir-Inge.

Skeptikerne mener at barn på lavkarbodiett kan få redusert mental utvikling og dårligere vekst, samt at de kan føle seg slappe og kvalme, med humørsvingninger og jernmangel. Enkelte mener at barna kan utvikle spiseforstyrrelser og hjerte- og karlidelser.

Ernæringsfysiolog Vibeke Landaas har tidligere påpekt til Foreldre.no at dersom du tar bort alle hovedkildene til karbohydrater fra kosten, må kroppen tære på eget muskelprotein for selv å produsere karbohydrater (glukose) til hjernen.

– Energimessig kan musklene i stor grad forbrenne fett så lenge aktivitetsnivået er lavt. Men for å kunne holde et høyere tempo, kreves det energitilførsel også fra glukose. Med lite energi for både hjerne og muskler, er det lett å føle seg energiløs og slapp, utdyper Landaas.

– Det sier seg selv at dette ikke kan være helsebringende. Særlig ikke for barn, mener Landaas.

Men ifølge Daniellas foreldre vokser jenta som hun skal, og ligger faktisk litt over gjennomsnittet med tanke på høyde og vekt.

– Vi gir Daniella tett oppfølging, både mentalt og medisinsk, men vi har ikke opplevd noen problemer som kan tilskrives kostholdet hennes, sier Geir-Inge.

Vanlige matvarer som vi voksne tåler godt, er ikke nødvendigvis noe vi bør servere barna våre for mye av. Sjekk hva du ikke bør gi til barna.

– Barn kan fint spise karbohydrater

Ernæringsterapeut Siv Hauge er i utgangspunktet svært positiv til at barn spiser lavkarbomat. Hauge driver firmaet Sunt Hjem, som kommer hjem til enkeltpersoner og familier og gir kostholdsveiledning.

Men hun mener at det ikke er noen grunn til å være så «streng» som denne familien.

– Friske barn bør spise mer karbohydrater enn voksne fordi barn er i vekst og ofte i høy aktivitet, mener ernæringseksperten.

Det hadde med andre ord ikke skadet om Daniella også fikk i seg litt karbohydrater, for eksempel ved å spise frukt, ifølge Hauge.

– De minste barna trenger mer karbohydrater enn de eldre. Målet bør ikke være at barn skal spise så lite karbohydrater at kroppen må produsere det selv, men heller at de skal spise et kosthold som ikke er dominert av karbohydrater.

Men hun understreker at det ikke er skadelig for hjernen å kutte ut karbohydrater.

– At det skal være skadelig for hjernen å ikke spise karbohydrater, er motbevist gjennom den suksessen barn med alvorlig epilepsi har ved å spise en streng ketogen diett. Hadde det vært skadelig for hjernen, ville vi sett det på disse barna. Så det er ingen fare, men jeg mener likefullt at barn godt kan få karbohydrater, vi må bare tenke gjennom hvor de får det fra. Det er fint å kutte ut sukker, hvetemel, pasta og hvit ris, men jeg mener at barn gjerne kan få karbohydrater gjennom frukt.

Skal få kose seg med mat

Den største bekymringen folk gir uttrykk for, er at det er synd på Daniella som aldri skal få frukt, sjokolade og is.

– «Stakkars Daniella, som aldri skal få kose seg med lørdagsgodt eller sjokoladekake i bursdagsselskap», er gjennomgangstonen. Men om hun ikke er vant til å få sjokolade, vil hun heller ikke savne det. Når det er sagt, så koser vi oss med dessert og kaker vi også. Vi lager for eksempel hjemmelaget is uten sukker, eller spiser Skyr med bær, og det elsker Daniella, forteller mamma Trude.

Her finner du oppskrifter på søt helgekos uten sukker

De kostholdsbevisste foreldrene har forståelse for at det kan bli vanskeligere å holde Daniella på lavkarbo etter hvert som hun blir eldre og selv styrer hva hun vil putte i munnen.

– Vi ønsker å gi henne en god vane. Samtidig forstår vi at vi ikke kan forhindre at hun får i seg karbohydrater andre steder, for eksempel i barnehagen eller på besøk hos andre. Og det er helt greit. Men hjemme hos oss, der spiser vi lavkarbo, sier Trude bestemt.

Utfordrende å begynne i barnehagen

I august begynner Daniella i barnehagen. Det betyr nye utfordringer med tanke på å holde henne på lavkarbo-kostholdet.

– Vi har funnet en barnehage hvor det ikke er frukt- og kakefest flere ganger i uken. I tillegg har vi tenkt å be om å få vite når det skal feires bursdag i barnehagen, så Daniella kan få med seg sin egen kosemat. Når de andre spiser brød, kan hun få lavkarbobrød, sier mamma Trude.

Familien Marøy-Østensen er vant til å stå flere timer på kjøkkenet hver dag. Målet er å kunne speile det barnehagen serverer barna, med sin egen lavkarbo-vri til Daniella. Det er viktig for foreldrene at Daniella ikke skal føle seg utenfor.

– Vi er bevisste at mat også er en sosial greie, og at det er en opplevelse å kunne nyte noe godt sammen. Den følelsen skal Daniella få ta del i på lik linje med andre barn, sier pappa Geir-Inge.

– Slakk litt på kravene

Ernæringsterapeuten tror det kan bli utfordrende for foreldrene å holde Daniella på et såpass strengt lavkarbo-regime i årene fremover.

– Det vil bli vanskeligere for foreldrene å holde barnet på dette kostholdet når hun vokser til og ser hva andre barn får. Det er flott at de ønsker å prøve, og at de stiller krav til hva barna blir servert i barnehagen. Det er altfor mange foreldre som ikke engasjerer seg. Samtidig så vil jeg anbefale å være litt rund i kantene og slakke litt på kravene etter hvert som barnet vokser til, og at hun får smake på det hun vil, selv om det inneholder karbohydrater. Det er viktig at barnet ikke føler seg veldig utenfor, understreker Hauge.

Hun vil likevel anbefale andre foreldre å prøve å innføre et lignende kostholdsregime som denne familien, om enn ikke like strengt.

– Norske barn får i seg altfor mye hvitt mel og sukker. Det ligger en form for misforstått snillhet i dette. Det er alt sukkeret barn tar skade av, det er ikke lavkarbomat, mener Hauge.

Så lenge foreldrene har et naturlig forhold til maten og velger matvarer som både smaker godt og er næringsrike, vil de videreformidle både matglede og fokus på helse fremfor vekt, tror hun.

– Det er viktig at barna lærer om mat og hvordan mat påvirker kroppen. På den måten kan barnet selv være med på å ta ansvar for sin egne helse. Et barn kan fint lære seg å si nei til brus.

Les også:

Disse yoghurtene er best for barna

Sju av ti 7-åringer vil slanke seg. Her er mottiltakene du trenger

Dette avgjør om barnet spiser sunt

Denne maten elsker barna å hate

BLID JENTE: Daniella er snart ett år og har allerede blitt vant til en rekke smaker. Her sammen med pappa Geir-Inge. © Foto: Privat

En typisk matdag for Daniella

Daniella er 11 måneder og ammes fortsatt morgen og kveld, og en gang iblant på dagtid. Når hun blir litt eldre, vil foreldrene gi henne H-melk.

Frokost:

Hver morgen spiser hun en av følgende:

• 1/2 avokado med en spiseskje cocosa og en kokt eggeplomme, eller:
• Leverpostei med kokosa og eggeplomme.
• Lavkarbobrød med smør og markrell i tomat.

Mellommåltid:

Kjekt når vi er ute på farta å ha i stellevesken: Skyr

Middag:

• Her varierer vi hver dag for å tilby nye gode smaker, ofte. Hun får fisk flere ganger i uka.
• Kylling med friske urter, cherrytomater el.l., friskrevet parmesan og sitron
• Dampet laks med friske urter og nymalt pepper, meierismør og laksekraft/tran.
• Kjøttdeig med tomatsaus, kvitløk, løk, basilikum og paprika
• Grove fiskekaker
• Torsk
• Hjemmelaget tomatsuppe
• Kjøttdeig og lever i tomatsaus

Tilbehør til middag:

Som oftest rotmos av blomkål, brokkoli, sellerirot og litt gulrot, smakssatt med smør, fløte hakket løk, pepper, urter osv. men også guacamole, grilla tomater, og ringer av paprika er jo bare hysterisk morsomt!

Dessert enkelte dager, f.eks. helg:

Noen bringebær, blåbær, litt melon

Kveldsmat:

Litt av dagens rester

Ernæringsfysiologens vurdering:

Klinisk ernæringsfysiolog Helen Kvalem, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole, har gjort en kostvurdering basert på Daniellas typiske matdag:

«Ut fra mine beregninger, får jenta svært lite karbohydrater, og derfor er det veldig bra at hun fortsatt får morsmelk, som også inneholder det. Når ammingen avsluttes, må foreldrene passe på at hun får i seg nok melk både for karbohydratene, tiamin og kalsiumets del. Hirsegrøt er flott, det bør hun spise daglig.

Mine utregninger viser at jenta får i seg for lite jern, godt under halvparten av det som er anbefalt. Storfe-lever hjelper ikke, for den i seg selv gir ikke nok, samtidig gjør leveren at hun får i seg altfor mye A-vitamin. Hun har et inntak skyhøyt (7 ganger anbefalingen) over det som er anbefalt grense for barn på hennes alder. At hun får i seg så lite jern og kalsium, og samtidig svært mye A-vitamin, uroer meg.

Jeg anbefaler familien å kutte ned på leveren. Gi heller mer leverpostei, for det er spedd ut med bl.a kjøtt og har mye mindre A-vitamin. Hirsegrøt på daglig basis vil føre henne noe nærmere det anbefalte inntaket av jern. Flott om hun har på litt frukt eller bær for å øke jernopptaket. Hun får i seg mye animalsk protein, så en jernkilder fra planteriket, som fullkorn eller hirse, hadde forbedret kostholdet mye.

Hun har et altfor lavt kalsiuminntak. Jeg anbefaler å legge til flere meieriprodukter, som ost og melk. Dette øker inntaket av tiamin, karbohydrater og, aller viktigst, kalsium. Velg gjerne magrere meierivarianter, for den samlede fettmengden blir veldig høy.

Hun skårer også lavt på sink, noe som er litt overraskende. Sink finnes i nøtter og frø, men også i ost som gulost. Om det er oppmalte frø og nøtter i lavkarbobrødet vil dette hjelpe, særlig om hun har ost på som gir både sink, kalsium og tiamin, som hun trenger mer av.

Konklusjon: Hold på meieriproduktene, og fortsett å amme så lenge det går. Deretter må dere gi henne melk og ost, helst ikke det feteste variantene. Ut med leveren, det gir henne altfor mye vitamin A. Gi i stedet mer hirsegrøt og andre kornprodukter for å øke jernopptaket. Hun får nesten det dobbelte av det som er anbefalt proteinmengde til barn på hennes alder. Vi vet ikke konsekvensen av å gi et lite barn såpass mye proteiner, og i hvilken grad nyrene til så små barn tåler det, så jeg vil anbefale å følge godt med og justere kosten.»

Ernæringsterapeutens vurdering:

Ernæringsterapeut Siv Hauge i Sunt Hjem:

«Dette er utrolig næringsrik mat, og jeg tror det er mer sannsynlig at et barn på «vanlig» kosthold, med pulvergrøt og mat på glass, blir underernært, enn et barn som får hel og naturlig mat. Men dette er et kosthold med ekstremt lite karbohydrater. Jeg anbefaler aldri et så strengt lavkarbokosthold som dette til barn, av den enkle grunn at barn ikke trenger det. Barn kan gjerne få litt karbohydrater, for eksempel gjennom frukt. Jeg ser at hun bare har litt gulrot på menyen sin. Det er antageligvis fordi gulrot vokser under jorda, og ikke er tilstrekkelig lavkarbo? Det blir for strengt, synes jeg. Barn kan fint spise gulrøtter, gjerne økologiske, på grunn av plantevernmidler. Middagen er fin, men til frokost ville jeg ha gitt henne en eplebit ved siden av.

Egg er supermat for små barn. Plommen inneholder alt kroppen trenger, bortsett fra C-vitamin. Spesielt bløtkokt egg er bra, og inneholder mye lecithin, som er byggesteiner for hjernen.

Jeg forstår ikke hvorfor hun får Skyr, det inneholder jo skummet melk og er fettfattig. Jeg vil i stedet anbefale fete melkeprodukter, som kefir og Helmelk, til barn.

Konklusjon: Et svært næringsrikt kosthold, som er supert for et lite barn. Men det trenger ikke være så strengt som dette. Daniella kan svært gjerne få frukt.