Sommerjobb: Spise mest mulig

GEITEPASSER: Irene Udahl (43) er driftsleder og anleggsgartner ved Oscarsborg festning. Om sommeren passer hun også geitene som er her for å spise. Her holder hun geit 33186, med kjælenavnet Alexander. Foto: Berit Roald (NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

De statseide og folkekjære geitene ved Oscarsborg festning har ett viktig mål: Å spise seg feite. Det er det flere enn geitene som nyter godt av.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kyyri! Kyyyyyri! lokker Irene Udahl.

Geitene svarer med blide brek, og løper mot henne med forventningsfulle tripp. «Hun har mat», tenker de kanskje. Det har hun ikke. For her er maten over alt – blader og blomster, gress og ugress, busker og bark. Det er mye av det. For mye.

– Det er nettopp derfor geitene er her. De beiter ned og åpner det gjengrodde landskapet ut mot fjorden, forteller Udahl, som er driftsleder, anleggsgartner og geitepasser ved Oscarsborg festning i Drøbaksundet, den trangeste delen av Oslofjorden.

Les også: Til seters å gjøre seg fet

Gjengrodde stier

I løpet av de siste 50 årene har svært mange gårdsbruk blitt langt ned i Norge. Samtidig har antallet beitedyr blitt kraftig redusert.

Én av konsekvensene er at kulturlandskapet gror igjen. Busker og trær stenger utsikten – uansett om du står på land og ser ut mot havet, eller om du sitter i båt og ser inn mot land. Men det er verre at gjengroing er en trussel mot mange planter, og dermed det biologiske mangfoldet. Det er her geitene kommer inn i bildet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«Geitene, med deres beitevalg, er nyttige medhjelpere i åpning av gjengrodde landskap. Geit er den art av husdyr som i størst grad foretrekker bark, løv og skudd på busker og trær», står det på et skilt på Søndre Kaholmen, øya som festningens hovedfort ligger på.

Les også: Urbane villdyr

– Vi har 20 geiter her i dag. I tillegg er det ti geiter på den nærliggende Bergholmen, hvor Forsvaret tidligere hadde torpedoverksted. Uten geitene hadde det grodd helt igjen her ute. Kom, bli med til sørspissen. Der skal dere få se hvor fint de har beitet ned. Geitene kan bli med, sier Udahl og lokker dem med seg videre på stien langs sjøen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Geit drapsmistenkt

Turistmagneter

Oscarsborg, slik festningen framstår i dag, sto ferdig i 1856. Før 1995, da museet ble åpnet, var Nordre og Søndre Kaholmen stort sett bare tilgjengelig for militærfolk og andre med spesiell adgang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag er det et utfartssted for alle – med omvisninger, utstillinger, konserter, teaterforestillinger, samt hotell, spisesteder og gjestehavn. Forsvarsbygg har ansvaret for festningen. Og det er Forsvarets båt, Oscarsborg II, som bringer folk og geiter mellom Drøbak og havnen på Søndre Kaholmen.

Ifølge Irene Udahl trekker også geitene folk til øyene. Denne dagen er fire barnehager på besøk. Barnas største ønske er å klappe de myke kasjmirgeitene. Og geitene lar seg villig kose med. De følger sågar etter barna langs stien.

Les også: Disse vil plage deg i sommer

– Geitene er utrolig glad i folk, og veldig snille. Men de kan være litt rampete mot hverandre. To geiter har havnet i vannet i år, og jeg mistenker at det er en spesielt bøllete geit som er skyld i det. Geiter kan ikke svømme, de tar inn vann både foran og bak. Heldigvis fikk vi begge geitene fort opp av vannet, forteller Udahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bra for mange

Geitene på Oscarsborg er egentlig forsøksdyr som tilhører Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås. De siste 12 årene har UMB-geiter hatt «sommerjobb» for Forsvaret.

Om høsten, når geitene fraktes tilbake til Ås, undersøkes de. Forskerne studerer blant annet hva og hvor mye geitene har spist, hvor bra melkeproduksjonen er og om geitene har noen sykdommer. Det forskerne finner ut, gir kunnskap som kommer geitebønder til gode.

Les også: Invasjonen er på vei

For Irene Udahl er geitene først og fremst trivelige dyr som gjør en nyttig innsats som nedbeitere.

– At geitene driver landskapspleie her, er bra for dyrene, for oss, for besøkende og for båtfolk som vil se mer enn busker og kratt når de seiler forbi øyene. Det burde ha vært flere geiter og mer avbeiting i Norge. Det gror jo igjen veldig mange steder, sier Udahl mens hun klapper en geit som har fått kjælenavnet Alexander.