En nyfødt baby ligger ved brystet til en kvinne i Montpellier i Frankrike. Foto: Colourbox
Ny studie i strid med norsk praksis:Tidlig morsmelkerstatning kan øke amming
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Amming
• Amming er en av de mest effektive måter å trygge barns helse og sjanser til å overleve på. Millioner av barneliv kan reddes gjennom tilrettelegging for amming.
• På verdensplan blir under 40 prosent av alle spedbarn ammet, viser beregninger fra Verdens helseorganisasjon, WHO. Dette betyr at markedet for morsmelkerstatninger er enormt.
• Amming kan redde nesten 100 barn i timen, går det fram av en ny rapport fra Redd Barna. Morsmelken bidrar til at barnas immunforsvar kommer i gang.
• En rekke sosiale og kulturelle barrierer undergraver kvinners ønsker om og muligheter til å amme. Barna får ofte kumelk, vann eller kaffe i stedet for morsmelk.
• Aggressiv markedsføring fra enkelte produsenter av morsmelkerstatning fører også til at mødre lar være å amme. Feil bruk av slike erstatninger eller at de blandes med urent vann kan skade barnas helse.
(Kilder: Verdens helseorganisasjon WHO , Redd Barna)I en ny amerikansk studie fant forskerne at det å gi nyfødte litt morsmelkerstatning helt i begynnelsen, mens man ventet på at mors melkeproduksjon skulle starte, gjorde at flere ammet når barnet var tre måneder.
Og selv om målet for norske myndigheter er at mødrene fullammer barna til de er seks måneder og fortsetter delamming til barnet er ett år, så er praksisen som beskrives i studien i strid med norsk praksis.
På Ullevål universitetssykehus gir man bare donert morsmelk eller morsmelkerstatning til de som er i risikogrupper eller går ned i vekt mer enn 8-10 prosent av kroppsvekten.
Tre dager med vekttap
Det tar som regel tre dager før mors melkeproduksjon kommer ordentlig i gang. For å stimulere produksjonen og bygge opp tilknytningen mellom mor og barn oppfordres de nybakte mødrene til å amme minst hver tredje time, også om natten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvis det nyfødte barnet går mye ned i vekt etter fødselen skal det følges opp med tiltak for å stimulere melkeproduksjonen og eventuelt tillegg av morsmelkerstatning, forteller Tine Greve, jordmor ved Nasjonal kompetansetjeneste for amming, til ABC Nyheter.
Hun viser til en norsk studie fra 2009 hvor man fant at det å gi tillegg av vann, sukkervann eller morsmelkerstatning førte til en lavere sjanse for at mødrene fullammet barna.
– Studiematerialet i den amerikanske studien er veldig lite, bare 40 inkluderte ut av 308 mulige deltakere. I den norske studien var det mye større antall deltakere, sier Greve.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Amme-forsiden som sjokkerer USA
Forsiden som skapte brudulje.
I den amerikanske undersøkelsen fulgte forskerne 40 mødre med spedbarn som var født til termin, men som hadde mistet mer enn fem prosent av kroppsvekta ett til to døgn etter fødselen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa delte man dem inn i to grupper; en som bare fortsatte med amming, slik man ville gjort i Norge. I den andre gruppa ga mødrene babyene sine 10 milliliter med morsmelkerstatning etter hver amming.
Etter tre måneder ammet 79 prosent av mødrene som hadde gitt spedbarnet sitt et tidlig tillegg, mens bare 42 prosent av kun-morsmelk-gruppa gjorde det samme, skriver forskerne ifølge forskning.no.
Les også: Her bør du ikke amme offentlig i ferien
På verdenstoppen
Den norske metoden må resultatmessig likevel sies å være en suksess.
WHO anbefaler at spedbarn skal få all sin næring fra mors bryst de første seks månedene etter fødselen, men færre enn fire av ti kvinner følger dette rådet på verdensbasis. I Norge ammer 80 prosent av norske kvinner barna til de er seks måneder.
Hvis denne andelen øker til 90 prosent på verdensbasis, vil antall dødsfall blant barn under fem år synke med 13 prosent, beregner WHO. I dag dør ti millioner barn under fem år hvert år på verdensbasis.
Artikkelen fortsetter under annonsenSå lenge ammer vi i Norge:
Fornøyd baby ved brystet. Foto: Colourbox.
Ved 4 måneder får 85 prosent morsmelk.
Ved 6 måneder får 80 prosent morsmelk.
Ved 9 måneder får 63 prosent morsmelk.
Artikkelen fortsetter under annonsenVed 12 måneder får 46 prosent morsmelk.
Ved 24 måneder får 4 prosent morsmelk
Kilde: Helsedirektoratet
Les også: Norske mødre skammer seg over å amme
- Kuer som er flinke til å melke pleier å få medalje, ikke sant, sier Monique Hörnquist fra Upparp. Hun har ammet i 23 og et halvt år. Hun fikk sitt første barn som 20åring, nå er hun 43. Det minste av de 11 barna åtte måneder. Her er hun fotografert sammen med mannen Tore og alle barn på rekke og rad: Joakim 23, Dennis 21, Niclas 17, Victor 16, Sebastian 14, Benjamin 12, Sacarias 10, Miranda 9, Millie-Mollie 6, Mylla 3 og minstebarnet Malva. Foto: Peter Åklundh / KB / NTB scanpix
