Her er Londons byhytter

BAKGÅRDSLIV: Smågatene og smugene i Vest-London står høyere i kurs enn på 1800-tallet, da mews var ensbetydende med tjenerstab og hestekjerrer. (FOTO: Nina Eirin Rangøy)

Før var det tjenere som bodde i mews-hus. Nå er det sånne som tjener mest.

Fakta om mews

• «Mews» refererer til smågater og bakgårder fra georgiansk eller viktoriansk tid som opprinnelig huset hester og vogner. Begrepet er utvidet til å innbefatte garasjerekker og trange passasjer/smug.

• Tidlig i det 20. århundre ble mange mews-hus ombygd til «byhytter». Interessen for dem falt etter andre verdenskrig, for så å ta seg opp igjen på 60-tallet.

• Fordi bygningene fungerte som staller og tjenerboliger for prominente «town houses», er de hovedsakelig lokalisert i Londons «beste» strøk: rundt Hyde Park, Regent's Park og Holland Park.

• Kjente mews-entusiaster inkluderer Michael Caine, Agatha Christie, James Hunt, Peter Cook, Noel Gallagher og Guy Ritchie.

• Mer informasjon på mewshouses.com

– Er dere greie og tar av skoene? spør Daniel Isaacs – en anmodning du ikke hører så ofte på hjemmebesøk i London.

Så er det heller ikke noe typisk hjem han åpner for journalist og fotograf. Kun 10.000 såkalte «mews houses» er bevart i den britiske hovedstaden, de fleste av dem reist en gang ved midten av 1800-tallet.

Isaacs, en tilbakelent forretningsmann i begynnelsen av 50-årene, har funnet sitt storbyrede mellom heseblesende Edgware Road og John Lennons legendariske kåk i 34 Montagu Square. Her har han akkurat plass nok til kone, to barn, gullfisk, en olm beagle-bikkje ved navn «Saphie» og en blid østerriksk au pair ved navn Jutta Gössl.

– Da vennene våre begynte å flytte ut til forstedene, slapp vi det, forklarer han etter å ha servert te og kjeks i den kombinerte kjøkken- og stueetasjen.

– Det er stille og trygt, vi kjenner naboene – og ungene kan leke i gata uten å bli påkjørt.

Les også: Skilsmisse fører til hussalg

I bakgården

At mews-husene ligger litt utenfor allfarvei i asfaltjungelen, er ikke tilfeldig.

– Opprinnelig var det underklassen som holdt til her, forteller Stanley Millis, pensjonert jurist med lang fartstid som lokalguide.

– Her bodde tjenerskapet, og her ble hestene og vognene satt inn for natta. Nå er historien en annen.

I 2013 er det nemlig ikke uvanlig å se en velholdt variant avertert med prisantydning rundt 4 millioner pund, tilsvarende 35 millioner kroner.

– Mews-eiendommer er blitt svært populære, bekrefter Stefano Palmiero i meglersjappa Knight Frank.

– Som regel bebos de av småfamilier eller businesspar, siden de er mindre enn ordinære rekkehus. Du finner brorparten av dem i sentrale og vestlige strøk à la Bloomsbury, Marylebone og Chelsea, legger han til, godt informert om hvor rikfolket likte og liker seg.

Les også: Slik kjøper du din første bolig

Ombygging

«Fra-tjener-til-tjener-mest»-boligene er naturligvis ikke noe renspikket brit-fenomen. En viss Jo Nesbø skapte nye overskrifter da han solgte sin ombygde stallbygning på Bislett i Oslo i 2011.

Speider vi over Atlanteren, er for eksempel Washington Mews i Greenwich Village en gjev adresse å ha.

– I New York er det superhot, sier arkitekt Kjersti Staveland, som jobbet ti år i The Big Apple før hun vendte tilbake til Norge.

– Det finnes en del, men ikke mange, både på og utenfor Manhattan. Jeg husker jeg i min tid siklet på dem i Hunts Lane i Brooklyn Heights.

Isaacs mener han var heldig som kom tidlig inn på markedet.

– London-prisene har som kjent gått gjennom taket i det siste. Hvis vi ikke allerede hadde befunnet oss på stigen, hadde vi ikke hatt sjans i dag, vedgår han.

Landsbyaktig

Mews-enhetene frister stort sett med et areal på 90– 140 kvadratmeter. Isaacs har optimalisert sitt ved å gjøre om garasjen til soverom for praktikanter som frøken Gössl.

– Jeg vokste opp i en liten landsby, meddeler hun mens landlorden ekspederer noen telefoner.

– Dette føles faktisk ikke så annerledes. Forskjellen er at du runder et hjørne, og så befinner du deg midt i London.

Personvernpolicy