Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Vi løper av gårde i hamsterhjulet, og glemmer hva vi virkelig ønsker og vil ha ut av livet. Tiden, og livet, flyr avgårde uten at vi rekker å tenke over hva vi vil få ut av livet og hverdagen.
Den australske sykepleieren Bonnie Ware har jobbet i flere år med døende mennesker.
Ware ble så inspirert av arbeidet, og hva pasientene fortalte om hva de angret på, at hun skrev boken: «The Top Five Regrets of the Dying – A Life Transformed by the Dearly Departing».
Boken endret hennes liv, og mange andres. En fellesnevner for de fem punktene (se nederst i artikkelen), er at pasientene angret seg for det de ikke hadde gjort.
Les også: Dette angrer døende på ved livets slutt
Jon-Erik Bråthen, ledende sykehusprest på Modum Bad, har hatt mange møter med mennesker som har mistet noen. Tidligere har han også jobbet med døende pasienter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan mener at når det kommer til anger, har det vært et skifte i tiden.
– Før angret folk mer på hva de hadde gjort. Jeg tror det skyldtes den sterke posisjonen kristendommen hadde i folks bevissthet. På den tiden var det viktig å ha gjort opp for sine synder før man døde, for å være sikret en plass i himmelen etterpå. Nå har troen på helvete langt på vei forsvunnet, og mennesker som skal dø snakker mer om hva de kunne ha gjort annerledes i livet. Angeren går altså mer på hva de ikke har gjort, sier han.
Bråthen sier det folk ofte angrer mest på, er at de brukte for liten tid på nære relasjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– De forstår at det var de gode stundene, de gylne øyeblikkene i livet, som var viktigst. Den nye bilen og det fine huset var ikke så viktig likevel. I tillegg er det mange som ønsker de hadde brukt mindre tid på å bry seg om bagateller.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: 40 prosent angrer studievalg
Mange begynner å leve annerledes etter at de har mistet en av sine nære.
– De prioriterer annerledes. De oppdager hva som er viktig i livet, og velger å tilbringe mer tid med sine nærmeste.
Sykehuspresten sier døden fremdeles er et tabu for de fleste. Derfor gjør vi ofte hva vi kan for å fortrenge den, og forsøker å leve så lenge som mulig.
– Legevitenskapen har kommet langt. Leger kan gi livsforlengende behandling, slik at folk lever mye lengre enn før. Mange benytter seg av dette, forståelig nok, selv om det kan medføre store plager. Andre velger annerledes. Når de ser hvilken vei det skal gå, velger de å prioritere kvalitetstid med sine nærmeste, fremfor å slite seg ut for å leve.
Les også: Dette angrer vi på etter ferien
Psykolog, advokat og forfatter av boken «Kilden», Grethe Nordhelle er mest opptatt av at vi lever slik at vi er tro mot oss selv og vår indre stemme.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det handler om å tørre å være ærlig mot seg selv og følge sin indre stemme. Bruke de kortene som livet har delt ut til oss. Alle har en indre stemme. Det gjelder bare å lære seg å lytte til den. Den sier klart fra når vi går riktig eller feil vei.
Artikkelen fortsetter under annonsenNordhelle sier at stemmens største fiende er alle de ytre forstyrrelsene.
FØR OG NÅ: Før angret folk mer på hva de hadde gjort. Nå snakker vi mer om hva vi kunne ha gjort annerledes i livet. Illustrasjonsfoto: Thinkstockphotos
– Det er som når du prøver å se bunnen av et vann. Ofte er det så mye bølger og grums at du ikke får det til. I stedet blir du stående og være frustrert og forvirret, og du kommer ingen vei. Overført til dagens samfunn kan det kalles «det organiserte vanvidd». Vi løper beina av oss og stresser og kaver oss gjennom dagene. Man kan stille seg spørsmålet: Er det for å løpe fra oss selv? Kanskje fyller vi på med så mye for å slippe å kjenne etter. Kanskje er det en angst som ligger under der, som vi ikke vil kjenne på. Så fortsetter vi å løpe, ubevisst, gjennom støy og uro.
Artikkelen fortsetter under annonsenPsykologen sier det krever mot å tre ut av støyen og konfrontere sine egne, indre blokkeringer.
Les også: Slik blir du barnets favoritt
Genetisk sett har vi alle unike muligheter til å realisere oss selv, sier Nordhelle.
– Vi har fått utdelt noen ressurser og talenter, og vi har en fri vilje. Jo mer vi tar i bruk disse mulighetene, jo mer harmoniske vil vi føle oss. Vi får en helt annen ro når vi får brukt oss selv riktig, og vi kan dø. Mett av dage. Det er ikke hvor mye du har gjort som har betydning for om du føler du har levd livet fullt ut. Det er hva du har gjort.
Artikkelen fortsetter under annonsenPsykologens beste råd er at du stopper opp og lytter. Hva er det som sitrer i deg?
– Vi lever med en konstant informasjonsstrøm. Fra PC-en, fra TV-en, fra radioen, fra menneskene rundt oss. Vi får sjelden muligheten til å rette oppmerksomheten innover. Vi trenger tomrom, pusterom, der vi kan stoppe opp og lytte til oss selv.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun sier det kan være lurt å ta seg en tur i skogen. Eller bare sitte i sofaen, med alle skjermer avslått. Ta en lang biltur. La deg selv ligge en stund i sengen og våkne naturlig.
– Ta i mot det som kommer fra det ubevisste. Svarene ligger der, dypt inne i deg. De roper ikke høyt. De popper forsiktig opp i hodet ditt. Den lille, indre guiden. Alle kjente filosofer snakker om denne, i en eller annen form, den indre stemmen. Du vet selv hva livet er og hva du skal. Og når du ser det klart, kan du begynne å leve slik det er riktig for deg. Så slipper du å angre når det er for sent.
Les også: Slik får du barnet til å si unnskyld
Bonnie Ware har skrevet boken: «The Top Five Regrets of the Dying – A Life Transformed by the Dearly Departing», etter å ha jobbet med døende pasienter i lang tid. Her er de fem tingene pasientene angret mest på:
Artikkelen fortsetter under annonsen1. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å leve et liv tro mot meg selv, ikke det livet andre forventet av meg. Dette var det mest vanlige punktet blant de døende.
2. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde jobbet så hardt. Dette sa alle de mannlige pasientene. De skulle ønske de hadde brukt mer tid på barna og partneren.
Artikkelen fortsetter under annonsen3. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mot til å uttrykke følelsene mine. Mange har undertrykt følelsene sine. Rett og slett for å unngå konflikt med andre. Ifølge Ware resulterte dette i at de aldri ble den personen de hadde potensial til å bli.
4. Jeg skulle ønske jeg hadde holdt kontakten med vennene mine. Ofte ville de ikke innse de store fordelene ved gamle venner før uken før de døde og det umulig å spore dem opp.
5. Jeg skulle ønske jeg hadde latt meg selv være lykkeligere. Mange innså ikke før slutten at lykke er et valg. De hadde fastnet i gamle mønstre og vaner.
Les også:
Test deg selv: Hvor effektiv er du på jobben?
Åtte tegn på at du har et helseproblem
Saken er opprinnelig publisert på klikk.no.
