Sans for samling

– Om jeg bruker brødristerne? Nei, jeg rister aldri noe som helst. Det samme med eggeglassene, de bruker jeg aldri. Og sodastreamerne, de har jeg ikke engang prøvd. Jeg har solgt noen av dem i det siste, og kjøperne har spurt om de virker. Men det vet jeg jo ikke, sier Bror Lennart Persson der han virvler rundt i leiligheten sin og viser fram den ene samlingen etter den andre.

På soverommet har han en samling hjortefigurer i vinduet. På kontoret ligger en stabel serveringsbrett i aluminium. På kjøkkenet står brødristere, sodastreamere og kaffekanner designet av Sigvard Bernadotte. I spisestua finnes fargede glass, elefanter i keramikk fra 1940-tallet og over tretti vaser fra Orrefors. I stua står enda flere sodastreamere, og over førti lignende rosevaser fra 1960-tallet.

Ting med historie

Persson har samlet siden han flyttet hjemmefra og begynte å fylle leiligheten med funn fra loppemarkeder. Helgeshopping av lopper er fremdeles en hobby, og Persson innrømmer at det slett ikke er nytteverdien han går etter når han skaffer seg nye gjenstander.

– Det begynner med at jeg finner en ting jeg liker, sier han.

– Og når jeg senere finner noe lignende, må jeg bare kjøpe det. Ta brødristerne, for eksempel: Da jeg flyttet hjemmefra, fikk jeg med en modell fra Elva. Senere fant jeg originalmodellen, som jeg jo måtte kjøpe, så fant jeg en rød, så en gul, så en grønn, og sånn har det fortsatt, forteller han.

Da han kjøpte en bardisk i palisander til hjørnet i stua, trigget det også en rekke nye kjøp, blant annet over tretti gamle sodastreamere og en rekke fargede glass, som han heller ikke bruker.

Pengeverdien er ikke Persson så opptatt av, han har gjenstander som er verdt alt fra en tier til mange tusen.

NYTT OG BRUKT: En ny klokke fra Vitra i kombinasjon med kleshengere kjøpt på loppis.

– Tingene trenger heller ikke være vakre. Jeg har en rekke ting som grenser mot det smakløse, sier han og viser fram kunstige blomster og gradestokker dekorert med negerfigurer.

– Jeg tror min interesse for samling handler om nostalgi og gjenkjennelse. Jeg synes det er interessant med ting som har en historie, forklarer han.

Les også: Dyrker desingerdrømmen

Sykelig samling

Persson er ikke den eneste som samler på stort og smått. Ifølge professor i klinisk psykologi ved NTNU, Patrick A. Vogel, ligger hangen til å samle i oss alle.

– Mennesker var jo opprinnelig jegere og samlere. Barn begynner gjerne å samle på ting når de når en viss alder. Folk kan samle på ting som en hobby, fordi de tenker gjenstandene kan komme til nytte, eller fordi de har en nostalgisk verdi, forteller han.

Vogel har vært med på å oversette en selvhjelpsbok for pasienter med samlemani. Samling er nemlig ikke bare en hobby, det kan også bli en diagnose.

– Et faresignal er når man begynner å samle på ting som folk flest ikke ser verdien i.

Samlingen går over i det sykelige når den utgjør en risiko for helsa, med muggsopp under haugene av gjenstander eller sosial isolasjon fordi huset alltid er for rotete til å ta imot besøk, forklarer han.

Personer med diagnosen samlemani har tre kjennetegn:

– For det første har de problemer med å skille mellom kategoriene verdifullt og verdiløst, hva som kan kastes og hva man bør beholde, sier Vogel.

– I tillegg gir de gjerne gjenstandene for stor emosjonell betydning. Å kaste noe man har fått av en person, oppleves som å avvise også giveren. Det tredje pasientene trenger hjelp til, er å lære seg nye strategier for å unngå å kjøpe unødvendige ting, forklarer han.

Les også: Frisørtime for frukttrær

Funn til Finn

Persson sier selv han har et lite snev av samlemani.

– Mitt problem er vel at jeg ikke klarer å la være å skaffe meg nye ting, sier han. Nå har han tatt grep og begynt å selge unna noen av samlingene.

– Jeg kom til et punkt der jeg følte jeg begynte å miste stilen, jeg hadde rett og slett samlet på litt for mye rart. Jeg har jo sett disse skrekkeksemplene på TV, med leiligheter der man må ha stier gjennom alt rotet, sier han.Når leiligheten nå snart skal ommøbleres, får blant annet keramikkelefanter, brødristere og rosevaser bli, mens eggeglass, sodastreamere og termoser har funnet veien til Finn.

– Planen er å begrense bredden, og heller satse på noen få samlinger, sier han.

Å slutte å kjøpe har han ingen planer om.

– Jeg vil alltid være en samler. Dukker det opp mer, kommer jeg til å kjøpe det.

F