Forsinket forsommer i hagen

Den som rastløst venter på yrende vårliv i hager og bed, må smøre seg med litt mer tålmodighet. Men hva medfører den sene våren for planter og hagestell?

– Såingen innendørs må utsettes noe, slik at småplantene ikke blir for store før de kan settes ut. For ville planter kan en sen vår bety senere modning av frø. Men det er fortsatt tidlig på året og umulig å spå hvordan vekstsesongen vil arte seg, sier botaniker Kristina Bjureke.

– Hvis vi får fantastisk bra vær i mai og sommeren skulle bli spesielt god, vil det veie opp for at våren kommer så sent i år. Skulle det derimot bli kaldt de neste månedene også, kommer mange sikkert til å slite med å få det til å spire i hagene sine. I så fall kan 2013 bli et dårlig frøår, både for hageplanter og ville planter, legger hun til.

Magnolia i blomst

Bjureke jobber ved Naturhistorisk museum, som Botanisk hage i Oslo er en del av. Der finnes det bevis på at årets vår er senere enn fjorårets.

Magnoliatrærne blomstret 28. mars i 2012, men knoppene hadde ennå ikke skutt ut i blomst 11. april i år. Blomstringsdatoen blir fastsatt når hagens trær i arten snømagnolia til sammen har ti blomster.

– Det er mange som vil vite når de nydelige blomstene til snømagnoliaene slår ut. I 2010 og 2011 skjedde det henholdsvis 20. og 18. april. Det skjer sannsynligvis rundt disse datoene i år også. Kanskje noen dager senere i år, sier Bjureke.

Botanikeren understreker at det ikke er mulig å vite blomstringsdatoen før blomstringen skjer. Hun velger heller å si at hun er spent på om kirsebærtrærne slår ut i vakker blomst før 17. mai, slik de pleier å gjøre. Og hun håper på «bjørkesprett» før grunnlovsdagen, men det blir neppe rundt 1. mai.

Til tross for sen vår, tror hun duetreet som vanlig får sin korte og praktfulle blomstringsperiode i slutten av mai.

– Det har vært kaldt og tørt de siste månedene, og livet i hagen har latt vente på seg. Likevel ser det ut til at mange planter har en evne til å hente inn det tapte. Det som vanligvis blomstrer tidlig, blomstrer sent i år. Men det er ofte sånn at det jevner seg ut i løpet av noen uker. Det som pleier å blomstre i slutten av mai og begynnelsen av juni – som rododendron – kommer trolig til å blomstre på denne tiden i år også, meddeler Kristina Bjureke.

Botanisk hage ligger for øvrig i klimasone H3, men her som andre steder er det lokale variasjoner innenfor klimasonen.

Les også: Møt våren med Mack-øl og fylte egg

Forsiktig hagestart

– Mars var uvanlig kald i alle landets regioner. Det er hovedårsaken til at det definitivt er en sen vår over hele Norge. Våren er også sen mange steder ellers i Europa, opplyser klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

I starten av april har det dessuten vært nattefrost de fleste steder i landet. 3. april kunne Nationen melde at frosten hadde ført til den seneste våronna i manns minne i den vanligvis så vårvarme Jær-regionen i Rogaland. Der ble de tidlige grønnsakene satt i jorda fire uker senere enn normalt, noe som betyr at grønnsakene antakelig ikke kommer tidlig i år.

Værutsiktene for de neste dagene ser litt bedre ut. Men noe vårvær à la mars 2012 – da det var opp mot 20 grader flere steder i landet – kan vi ikke forvente oss helt ennå.

Så hva skal vi gjøre av hagearbeid mens vi venter på varmere vær og frostfri jord? Der det er mye snø, is og nattefrost i hagene, er det ikke så mye annet å ta seg til enn å vente, ifølge gartner Tor Salve Mjaaland i Botanisk hage.

– Er det snøfritt, kan man gjødsle plenen om det er nødvendig. Man kan også begynne å rydde i bed. Der telen er borte og det ikke er fare for nattefrost, kan det plantes litt i solveggen. Det har vi begynt med her i Botanisk hage, litt senere i år enn normalt. Men de fleste steder i Norge må nok folk vente til mai før de kan ta fatt på den store hageinnsatsen, stadfester gartner Mjaaland.

Les også: Gjenoppliver verdens eldste øl

Nest kaldeste mars på 50 år

Det er bare sju år siden mars var enda kaldere her i Norge. Det har mange glemt.

– I mars var middeltemperaturen 4,5 grader under normalen på landsbasis. Det var altså litt kaldere i 2006 enn i år. Det husket jeg faktisk ikke før jeg sjekket det nå, forteller Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

På landsbasis var mars 2013 den nest kaldeste siden 1962. Men på listen over de kaldeste marsmånedene vi har hatt siden målingene startet i år 1900, kommer mars 2013 bare på delt åttendeplass.

Les også: Øl er nam til lam

Blir sommeren bra?

Det heter seg at etter en kald vinter kommer en varm sommer. Det er en sannhet med mange modifikasjoner, fastslår klimaforsker Hans Olav Hygen.

– Mange lurer på om vi får den «tapte» varmen tilbake, altså om en kald vinter innebærer en varm sommer – eller om en kald mars fører til ekstra varme senere på våren eller til sommeren. Statistikken viser at det er store variasjoner fra år til år og ingen klare mønster. En kald vinter kan like gjerne gi en kald sommer som en varm sommer, påpeker Hygen.

Ifølge Jostein Mamen, også han klimaforsker ved Meteorologisk institutt, er det imidlertid oftest sånn at en varm vår etterfølges av en varm sommer. Samtidig er det faktisk enda mer vanlig at det kommer en kald sommer etter en kald vår.

Tre etterspurte trær

Noe av det mest populære i Botanisk hage er når duetreet, kirsebærtrærne og magnoliaene blomstrer. Kristina Bjureke lover å kunngjøre blomstringen på hjemmesiden www.nhm.uio.no.

– Mange vil gjerne vite på forhånd når disse trærne blomstrer, men det kan vi ikke spå, understreker botanikeren.

I år vil magnoliaene trolig blomstre fra rundt 20. april, eller litt senere. Kirsebærtrærne pleier å blomstre rundt 17. mai. Duetreet blomstrer i rundt ti dager, som regel i slutten av mai.