Gode sparetips- Det er de små lommetyvene som er verst

Mange kjenner seg igjen i situasjonen; hver måned går lønna raskt ut igjen på nødvendige utgifter som bolig-og studielån, fellesutgifter eller husleie til borettslaget, strømregning, treningsabonnement, sparing,mathandling, kredittkort og noe til fritid.

Plutselig sitter man der med særdeles lite penger igjen på konto.

Les også: Kvitt deg med denne gjelden først

Små utgifter blakker deg

Men visste du at det faktisk ikke er de store utgiftene som er mest negativt for din økonomi?

- En undersøkelse fra TNS Gallup viser at pengene fort smuldrer bort hvis man er ubevisst sløseforbruket. Sløseforbruket, eller lommetyvene om man vil, er alle de småsummene som forsvinner fra kontoen hver eneste dag, forteller Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea, til Kvinneguiden.

Hver og én av disse «lommetyvene» virker uskyldige; kaffen på hjørnet her, pølsen på kiosken der. Men over tid vokser dette impulsstyrte forbruket seg til store summer.

- Unge med lav inntekt er spesielt sårbar for denne type forbruk. Og det verste er at det er de som er de største sløserne. Kaffe latten har blitt symbolet på sløseforbruket. Men undersøkelsen her viser at det er flere typer ubevisst forbruk man bør være på vakt for, sier Warloe videre.

Men slik kan du forhandle deg til høyere lønn.

Også Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1, mener at småutgiftene er verstingene:

- Småutgiftene du ikke tenker på, men også dyre merkeklær og vesker, billige klær og tilbehør som man kjøper uten å tenke seg om, sier Gundersen til Kvinneguiden.

Han mener at man lett havner i knipa dersom man ikke skrur ned forbruket, levestandard og utgifter ved samlivsbrudd siden mange ikke er klar over hvor mye dårligere økonomi de får etter samlivsbrudd.

- I tillegg er det dumt om man låner penger til forbruk: drar kortet uten en plan for å betale tilbake eller tar opp dyre forbrukslån, andelkredittter og avbetaling i stedet for å vente med å kjøpe til man har spart, sier Gundersen videre.

En annen vanlig glipp er at mange ser på feil prislapp: for eksempel at man sjekker hva bilen, båten eller hytta koster - altså prisen, men ikke hva det koster å eie og kjøre dette.

- Mange ender opp med å bruke mye mer penger på særlig bil enn de trodde og kanskje ennå ikke er klar over, sier han.

Les også: Spar en månedslønn

FORBRUKERØKONOMER: F.V: Christine Warloe i Nordea, Magne Gundersen i Sparebank 1, Silje Sandmæl i DNB. © Foto: PROFILBILDER.

- Unge havner i fella

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB, understreker også at det er hverdagsluksusen som tar knekken på de flestes økonomi.

- Mens tidligere «Luksusfellen»-deltakere gikk i fella fordi de handlet luksusting, flotter ikke dagens deltakere seg så mye. Det går på at man rett og slett bruker over evne på de hverdagslige tingene. Alle småbeløpene blir til sammen store, og med minus på konto hver måned låner gjerne folk penger for å få ting til å gå rundt, noe som fører til en gjeldsfloke som bare krøller seg mer og mer, sier Sandmæl til Kvinneguiden.

Samtidig opplyser hun, som Gundersen, om at unge deltakere tabber seg ut gjennom kjøp av bil;

- Ikke bare fordi de kanskje kjøper en dyrere bil enn de i utgangspunktet har råd til, men fordi det følger så mange kostnader med bil man ikke har tenkt over som igjen går utover at hverdagsbudsjettet går i kraftig minus. Å eie bil er dyrt, sier hun.

Les også: Morsommere å spare penger?

Bruk feriepengene til hjelp

Warloe mener at når det gjelder kredittkort og forbrukslån, så bør alle ha en regel for seg selv om å ikke bruke dette til forbruk:

- Et kredittkort er et nyttig «hjelpemiddel» på utenlandsreise eller til sikker betaling ved internettkjøp. Bruker man kortet, bør man alltid ha som mål å betale regningen ved første forfall for å unngå renter. Å benytte kredittkort eller fobrukslån for å "lappe sammen" en dårlig økonomi, gjør at det fort bli uoversiktlig og at man hele tiden ligger på etterskudd, advarer Warloe.

- For den som vil komme på rett kjøl, så er anledninger som utbetaling av skattepenger eller feriepenger en gylden mulighet til å gi økonomien sin en frisk start. Så jeg vil på det varmeste anbefale at man prioriterer nedbetaling fra forbruksgjeld fremfor å bruke alt på ferie, sier forbrukerøkonomen videre.

Her er Gundersen enig:

- Du kan ta smellen med en gang og bli kvitt kortgjelda fortest mulig. Da blir det kanskje en litt kjipere sommerferie enn du hadde tenkt deg, men så er du til gjengjeld kjapt økonomisk oppe på fote igjen.

- Eller du kan sette opp en plan for målbevisst nedbetaling i løpet av året - med 2.500 kroner per måned er hele gjelden betalt på åtte måneder dersom du har en gjeld på 20.000 kroner, sier Gundersen.

Han mener det er fordeler og ulemper med begge strategiene:

- Men du må ha en plan for nedbetaling, ellers kommer du til å ha gjelda - med skyhøye renter og en endeløs rekke med krav om betaling i årevis fremover, advarer han.

Sandmæl forklarer at jo lenger du utsetter å betale gjeld, jo mer vokser beløpet på grunn av rentene.

- Og lån til forbruk har gjerne høye renter. Betal derfor ned så mye du kan i måneden, og når du eventuelt får igjen på skatten eller får feriepenger, bør du prioritere å betale ned resten. Har du kredittkortgjeld må du prioritere å nedbetale det før du unner deg noe ekstra som en ferie, sier Sandmæl videre.

Les også: Nygifte kan spare skatt med felles ligning

Verstingsesongene

Selv om det føles som om pengene renner ut hver måned, er det likevel en spesiell sesong som er verre enn annen tid på året:

- Jeg vil tro at desember er en måned hvor mange opplever en utgiftstopp og hvor det er lett å ty til kredittkort for å få det til å gå rundt. Også i juli og august med ferie og mye fritid er det fort gjort at pengene fyker unna. Det at myndighetene har innført halv skatt i desember og feriepengeloven er et bevis på at dette er et fenomen som gjelder mange, mener Warloe.

Sandmæl mener at fristelsene kan være størt i begynnelsen av hver sesong:

- Da er butikkene fyllt med nye varer. Kjøpepresset er størst rundt merkedagene som Valentines, morsdag, farsdag påske, Halloween, jul og nyttår. Ikke kjøp for mer enn du har råd til. Og tenk at det er alltid salg etter en sesong, tipser hun.

Les også: Dette bestemmer hvordan du skal spare

Gode råd trenger ikke være dyre

Har du tabbet deg ut må du ta deg selv i nakkeskinnet, mener Sandmæl:

- Mange utsetter problemet til det vokser seg så stort at det blir uhåndterlig. Begynner purringene å komme, må du sette deg ned å få oversikt. Det første du må gjøre er å sette opp et budsjett, sier hun og tipser:

1. Ta utgangspunkt i SIFOs referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold. I tillegg til forbruksutgiftene må du sette opp boligutgifter. Har du andre utgifter må de spesifiseres. Etter du har trukket utgiftene fra inntekten din vil du få beløpet du kan betale til kreditorene dine.

2. Få oversikt over kreditorene dine. Gå igjennom papirbunken av regninger å se på saksnummeret, slik at du ikke skriver opp dobbelt, du kan også sjekke selvangivelsen din. Den beste måten å gå frem på er å tilby kreditorene en felles nedbetalingsplan. Det betyr at du tilbyr alle lik rente og samme antall nedbetalingsår.

3. Sett opp alle kreditorene dine i et excelark. Her setter du opp hvor mye du skylder, samt forslag til hvor mye renter du kan betale og over hvor lang tid gjelden må strekkes. Renten varierer fra krav til krav, men start gjerne med å tilby en forsinkelsesrente på 8,5 prosent for inkassokrav.

4. Har du for eksempel noen små kreditorer og avtalen skal gå over 5 år ville jeg tilbudt dem et kontantoppgjør. Å få et par kroner i måneden er et tilbud kreditor fort kan si nei til og da blir avtalen ødelagt. Nøkkelen med en frivillig nedbetalingsplan som dette er at alle kreditorene må være enige for at det skal gå i boks. Tenk derfor på at dette er en avtale som blir bra for kreditorene, samt levbar for deg.

Huskeliste

Warloe har flere tips til deg som ønsker å få kontroll på økonomien igjen:

Innfør regler: Lag deg noen handlingsregler for hvor mye og hvor ofte du vil unne deg ting som kaffe latte, lunsj på kafé eller bytur. Da har du mer kontroll og kan nyte med god samvittighet.

Bruk nettbanken: Sjekk ut hva banken din har av løsninger når det gjelder regnskapsverktøy som sorterer transaksjonene. Sjekk minst en gang i måneden hvordan du ligger an.

Full impulsstopp: Prøv en måned uten impulskjøp og taxi. Noter hver gang du får lyst til å kjøpe noe, og se hva du sparer på en måned.

Planlegging: Skal du ut å gjøre ærend må du regne med at du blir både tørst og sulten. Medbrakt vann på flaske er gratis. En matpakke er både sunnere og billigere enn pølser og burgere.

Kutt unødvendige utgifter: Gå kritisk gjennom alle medlemskap og abonnementer og si opp dem du ikke utnytter.

For mer hjelp:

Du kan kontakte:

NAV: Har en gratis telefontjeneste du kan ringe på 800 45 353

Alle kommuner skal ha tilbud om økonomisk rådgivning til sine innbyggere. Les mer på Norge.no.

Er du alvorlig rammet av gjeldsproblemer, kan du få gjeldsordning fra det offentlige. Les mer om gjeldsordningsloven i Barne- og Likestillingsdepartementets veileder.

Gjennomsnittlig forbruk

Kom deg på bena igjen

Magne Gundersen i Sparebank 1:

• Lag en plan for nedbetaling, enten gjennom et skippertak og bli kvitt forbruksgjelden raskt. Eller en litt mer langsiktig plan med faste beløp som går til betaling av gjeld.
• Endre innstillingen din til penger og forbruk. Dette er ofte det mest krevende. Du må prioritere annerledes og være tøff mot deg selv. Du må si nei der du før sa ja. Og planlegge innkjøpene der du før handlet på impuls.

Silje Sandmæl i DNB:

• Lån som bil, bolig og studielån bør føres opp i et excelark, men her følger du de rentene og nedbetalingsavtalen som er avtalt. Du kan eventuelt prøve å få avdragsfrihet på boliglånet, renteutsettelse på studielånet og forlenget billånet. Dette er de lånene som har lavest rente så det beste er om du får betalt mest mulig ned på inkassogjelden først.
• Vær også oppmerksom på at statlige krav har første prioritet, eksempler som NRK-lisens, bøter, skyldig skatt og moms. Det kan derfor være greit å høre hvilken avtale de blir med på før du sender ut forslaget ditt til alle kreditorene.
• Skriv et felles brev til kreditorene dine hvor du begrunner hvorfor du har havnet i betalingsproblemer, samt forslaget ditt til løsning, legg ved budsjett og excelarket med oversikt over kreditorene dine.
• Hvis du ser at inkassogjelden din vil ta mer enn 5 år å nedbetale, kan du høre om du kan få betale ned rentefritt, eller få ettergitt noe gjeld. Får du det, men det vil ta deg mer enn 8 år å nedbetale ville jeg kontaktet namsmannen for å høre om du kan få en offentlig gjeldsordning.
• Å sette opp et budsjett er et godt verktøy for å skrelle bort unødig forbruk og sørge for at man ikke bruker over evne. Det kan enkelt gjøres i nettbanken din. De fleste banker har nå automatiserte budsjettmodeller som sortere transaksjonene dine i poster.

Les også:

Spar en månedslønn

Slik klarer du deg på halve lønna

Begynn pensjonssparingen nå

Derfor bør dere ha samboerkontrakt

Test deg selv: Har du kontroll på økonomien?