De beste hodepinetipsene

Før man i det hele tatt kan komme med noen råd hva gjelder hodepine, må det sies klart og tydelig at man bør oppsøke lege dersom det er den minste grunn til bekymring, enes nevrolog Aud Nome Dueland ved Sandvika Nevrosenter og allmennlege Pål Branæs i OnlineLege.no.

Les også: 15 vanlige årsaker til hodepine

Hodepine som varsler annen sykdom

Det er noen tommelfingerregler man bør merke seg, blir vi fortalt.

- Hvis hodepinen er ny eller nyoppstått, er kjempekraftig og øker og øker, bør man oppsøke lege. Og særlig hvis man er eldre, over femti år, og aldri har hatt hodepine eller kjent tilsvarende hodepine før, sier Dueland.

Dersom hodepinen i tillegg er kombinert med nevrologiske former for funksjonssvikt, som synsforstyrrelser, tale- eller føleforstyrrelse og lammelser, bør varsellampene blinke.

- Dersom hodepinen starter svært brått og er svært kraftig kan det dreie seg om en hjerneblødning, men når det er snakk om så alvorlige tilstander så klarer man ikke å bestille time eller komme seg til fastlegen, påpeker Branæs.

Hva trigger hodepinen?

Når det er sagt, er det et tips fra nevrologen at man er litt bevisst hva man gjør som trigger en hodepine.

- Mye kaffedrikking eller inntak av koffeinholdige drikker kan være med på å vedlikeholde en vanlig hodepine. Det å ta smertestillende medisiner i tide og utide kan også vedlikeholde den hodepinen man i utgangspunktet forsøkte å behandle, sier Dueland.

Les også: Hodepinetabletter kan gi hodepine

Kan kun lindre symptomer

Man må også være klar over at man ikke kan kurere årsaken til en hodepinesykdom, kun lindre symptomer.

- Det er nok ikke én behandling som kurerer, men for noen kan den typen behandling med avspenningsøvelser og massasje hjelpe en til å slappe av å fokusere på andre ting enn å fokusere på smertene. De positive opplevelsene man får med det kan kanskje være gunstig for smerteopplevelsen. Dette har bare ikke noen statistisk effekt, tror vi, sier hun.

- Jeg pleier ofte å si, når det gjelder ikke-medikamentelle tiltak og behandlinger, at de som lover at de kan kurere hodepinen eller migrene, de er kun ute etter penger. For det er ingen som kan kurere en hodepine, det er en veldig viktig nyanse her, sier Dueland.

Ro, avspenning og yoga

- Ro, avspenning, yoga og meditasjon har relativt god evidens, likeledes trening. Regelmessige måltider kan nok også ha noe å si. Man kan ikke vente seg at disse tingene skal utrette undre, men de vil trolig kunne ha noe å si, mener Stovner.

- Det å prøve å ta det med ro, eventuelt sove litt når anfallet melder seg, kan også gjøre anfallet kortere enn om man bare står på. Ellers er jo ulike anfallskuperende medisiner og smertestillende av den art at de lindrer symptomene, sier hodepinespesialisten.

Vanlige leveregler

Det er ellers mange grunner til at vanlige leveregler er vesentlige når man snakker om hodepine.

- Det å ta vare på seg selv er viktig, for det er også begrenset hva en medisin mot hodepine kan gjøre. Den kan begrense intensiteten av smertene og begrense hyppigheten av anfallene, men man kan ikke kurere en type hodepine som er en sykdom i seg selv, kun lindre symptomene og legge til rette for at de blir så milde som mulig, oppsummerer Dueland.

De to vanligste typene hodepine, spennings- eller tensjonshodepine og migrene, er såkalte primære hodepinetyper. Det vil si at hodepinen er en sykdom i seg selv, og man snakker da ofså om en kronisk hodepine og ikke om episodisk hodepine.

Ti gode råd:

Man kan gi mange råd, men det er viktig å vite at rådene ikke passer for alle, for migrenepasienter er ulike og er nødt til å bli kjent med sin egen sykdom. Her er likevel noen generelle råd som det kan være greit å kjenne til, bekrefter våre kilder:

1. Hodepinedagbok

Plages du ofte, kan det være lurt å føre en dagbok for å finne ut hva det er som gir deg hodepine (lite søvn, lavt væskeinntak, uregelmessige måltider, alkohol, stress). Den er også fin å ta med til legen din.

Det letteste er å ha en liten kalender der man på den aktuelle datoen fører inn når man får hodepine. Tidspunkt for anfallets start skrives inn sammen med smertenes varighet. Skriv også inn hva du har spist og drukket i forkant, sammen med eventuelle medisiner du har tatt og hvor du eventuelt er i din blødningssyklus. En bør også notere seg stressituasjoner og eventuelle værforandringer. Det er en god idé å føre dagboken i én til to måneder.

2. Praktiske tiltak

• Hvis du ved hjelp av hodepinedagboken har funnet ut hva som utløser hodepinen din er det første skritt naturlig nok å unngå de utløsende faktorene. Er det mat eller drikkevarer du ikke tåler kan du lage en plan for å unngå disse.
• Du kan ofte forebygge hodepine ved å unngå søvnmangel, spise regelmessig og bruke så lite medisin som mulig. Unngå røyk og alkohol i store mengder. Vær fornuftig - ikke arbeid overtid i lange perioder.
• Vær oppmerksom på arbeidsstillingene dine. Sørg for å endre de stillingene du tror fremkaller hodepine eller få råd om arbeidsstillingene av fagpersoner. Ofte er det små ting som skal til, for eksempel regulering av kontorstolen.
• Hvis du har spenningshodepine (tensjonshodepine) er det en god idé å lære avslappningsteknikker. Disse rådene kan du bruke både forebyggende og når du er plaget. Regelmessig mosjon og masse frisk luft kan virke forebyggende. Noen pasienter opplever at hodepinen kan utløses av mosjon, men det er ofte trenbart og terskelen for hvor mye aktivitet som utløser hodepine, kan flyttes ved regelmessig tilpasset mosjon.
• Alle mennesker opplever til tider stress, men dersom det er mulig å planlegge dagen slik at dette unngås vil det hos mange være en fordel.
• Psykiske belastninger kan hos mange resultere i økt hodepine. Psykiske vansker vil alle kunne oppleve fra tid til annen, men dersom dine plager er vedvarende kan spesifikk behandling rettet mot dette også forbedre din hodepine.

3. Mat og tilskudd (som kan lindre eller forebygge hodepine)

• Fisk og fiskeolje; spis fet fisk som laks, tunfisk, makrell og sardiner. Det kan ha langsiktig virkning på hjernens kjemi, slik at migreneanfallene blir færre. (Omega 3; 5-6 gram per dag)
• Ingefær.
• Magnesium (300mg x 2) og vitamin B2/Riboflavin (400mg/dag) kan virke forebyggende
• MigraGard fra Solaray inneholder matrem som har smertestillende egenskaper ved hodepine og menstruasjonsmerte.
• Et kosthold med lite karbohydrater og mye sunt fett kan ha en god effekt. Stabiliserer blodsukkeret.

4. Mat og tilskudd (som kan trigge hodepine)

Koffein (kaffe, te, cola, iste), sjokolade, ost (unntatt fløteost, ferskost, cottage cheese), melkeprodukter, nøtter, konservert kjøtt (pølser, bacon, salami, skinke), alkohol, (rødvin, champagne og mørke eller tunge drikker – vodka har minst tendens til å fremkalle hodepine), MSG (monosodiumglutamat, glutamat), sitrusfrukter, annen frukt (banan, rosiner, røde plommer, hermetisk fiken og avokado), visse grønnsaker og planteprodukter (limabønner, hvite og røde bønner, ertebelger, surkål og løk), visse brødprodukter (hjemmelaget gjæret brød, surdeigsbrød og annen gjærbakst) og Aspartam, E-stoffer.

5. Medisinering

Akutt behandling av spenningshodepine er å ta det med ro, og eventuelt ta smertestillende medisiner. Migrenemedisiner anbefales for å behandle migreneanfall. Har man ofte migreneanfall, bør man få forebyggende tablettbehandling i form av for eksempel blodtrykksmedisin. Har man sjeldne anfall, men klarer ikke å unngå dem, så kan anfallsmedisin være løsningen.

• Triptaner (migreneanfallsmedisin) bør maksimalt brukes 8 (10) dager per måned.
• Unngå anfallskuperende eller smertestillende medikamenter mot hodepine mer enn 2 dager i uken.
• Unngå preparater som består av flere legemidler, for eksempel fenazon koffein og paralgin forte.

6. Migrenetriggere (varierer fra person til person) kan være:

• Søvn, for mye, for lite, eller uregelmessig.
• Kosthold, uteblitte måltid, uregelmessig spisemønster eller for lite matinntak.
• Visse matsorter, typiske har vært ost, citrus frukter, sjokolade, vin og kaffeabstinens. Det er viktig å være klar over at det kun er noen som får migrene av disse matsorter. Ikke helt sjelden kan noen få lyst på disse matsorter i startfasen av et anfall. Det betyr at anfall er på vei uavhengig av om matsorten spises eller ikke, men dersom du føler at visse matsorter utløser migrene hos deg bør du selvfølgelig unngå disse.
• Omgivelser, som sterkt lys, sterke lukter, værforandringer, dårlig inneklima.
• Anstrengelser, både fysisk og psykisk.
• Psykiske belastninger eller samtidig psykisk sykdom.
• Andre samtidige sykdommer som forkjølelse og lignende.
• Hormonelle forhold.

7. Sett grenser og unngå stress

Hvis det er migrene du har, er det viktig å holde seg i form, gjerne med rolige treningstyper, der pust og avspenning er sentralt, som pilates. Det er også viktig å sette av tid til å hente seg inn hver dag, å si nei til det man ikke orker for å unngå dårlig samvittighet, å fortelle andre hvordan man har det og å gjøre seg litt utilgjengelig for eksempel med en mobilsvarbeskjed. Siden migrene er en sykdom som stjeler mye tid, er det viktig at man skaffer seg tid til avslapning og restitusjon etter anfall.

8. Ro og avspenning

Hvis du har spenningshodepine (tensjonshodepine) er det en god idé å lære avslappningsteknikker. Disse rådene kan du bruke både forebyggende og når du er plaget. Fordi det har vist seg at de med spennings- eller tensjonshodepine ikke har mer muskelspenninger i nakken enn andre, så har fysikalsk behandling av nakken mindre for seg enn tidligere antatt. I stedet anbefales ro, generell fysisk trening og avspenningsøvelser, som for eksempel yoga.

9. Fysioterapi og fysisk aktivitet

Fysioterapi kan være et skritt på veien mot å løse opp muskelspenninger, det samme kan massasje. For full effekt kreves likevel mye bevegelse. Gå en tur noen dager i uken. Det å komme ut i frisk luft og gå en liten tur kan gjøre mye for ditt velvære. Du bygger opp muskulaturen, fremmer blodsirkulasjonen og føler deg vel. En spasertur på 15 - 20 minutter 2 - 3 ganger i uken kan gjøre underverker.

10. Feilbehandling av hodepine

Hvis man får mer hodepine av å behandle sin hodepine feil, er det ofte snakk om en medikamentoverforbrukshodepine. Veien ut av dette kan være vanskelig og krever betydelig egenmotivasjon, og bør gjøres i samarbeid med din lege. Medikamentoverforbrukshodepine kan behandles med en gradvis nedtrapping av medisinene over et par uker, eller ved å bråslutte med medisinene. Denne prosessen kan være både ubehagelig og smertefull og gi forbigående økt hodepine, kvalme, rastløshet og søvnproblemer. Innleggelse på sykehus kan i enkelte tilfeller bli nødvendig.

Kilder: Et opplegg utviklet av Sørlandsparken tverrfaglig helse, supplert med råd og informasjon fra lege Carl J. Brandt/Nettdoktor.no, lege Stig Bruset/Doktor Online og professor i nevrologi Lars Jacob Stovner/Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine.

Godkjent av nevrolog Aud Nome Dueland ved Sandvika Nevrosenter.

Les også:

Tungen speiler helsen din

Sjekk om du er i risikosonen

15 ting som hjelper mot forkjølelse