Norske forskere bak «Dytt-dra-drep-strategien»

SPRØYTING: Kjemiske plantevernmidler, som her sprøytes over en avling i England, kan ifølge Bioforsk være giftige enten alene eller som en del av en «cocktail-effekt». Både Norge og EU går inn for å utvikle biologiske, giftfrie alternativer. (FOTO: NTB scanpix)

Det kommer stadig flere oppfinnsomme alternativer til kjemiske plantevernmidler. Norske forskere er langt fremme i utviklingen av disse metodene.

De kjemiske midlene forsvinner ikke

Ser vi konturene av en framtid uten behov for kjemiske plantevernmidler? Svaret fra forskerne er et foreløpig nei.

– Det vil fortsatt være behov for kjemiske midler i tilfeller der alternative metoder enten ikke finnes eller ikke er tilstrekkelig effektive. Det kan for eksempel gjelde ved langvarige eller kraftige angrep av ugress, skadedyr eller plantesykdommer, sier Anette Sundbye, forsker ved Bioforsk.

Hennes kollega Geir K. Knudsen er enig:

– Så lenge vi driver med monokulturer – dyrker én og samme sort på store arealer uten å ta i bruk vekstskifte – tror jeg nok det vil bli vanskelig. Ved å ta i bruk integrerte strategier vil en imidlertid kunne redusere bruken av kjemiske plantevernmidler betydelig.

Dersom du dyrker brokkoli, vil du ikke ha kålfluer i avlingen din. Men må du bruke kjemiske plantevernmidler for å holde skadedyrene unna?

Kanskje ikke. Kålfluer kan nemlig lokkes vekk fra brokkoliåkeren, og inn i en dødelig felle. Helt naturlig.

Det har et forskerlag ved Bioforsk funnet ut, i et samarbeid med elever ved Horten Natursenter. Metoden kalles «Dytt-dra-drep-strategien» av forskningsleder Ingeborg Klingen. Skadedyrene dyttes vekk fra avlingen man vil beskytte (brokkolien) ved å sette ut vekster som de naturlig holder seg unna (i dette tilfellet kløver). Samtidig dras de mot en «lokkeplante» (kinakål) der de drepes (av en insektdrepende sopp).

Les også: Dreper du disse, er du god

Mikroskopiske allierte

Skadedyr har nemlig også naturlige fiender. Ulike rovmidd, insekter, nematoder (virvelløse dyr, journ.anm.), sopp og virus er dyrkernes allierte – under samlebetegnelsen «nytteorganismer». Disse finnes naturlig eller kan kjøpes som preparater.

Salg og bruk av nytteorganismer har vært ansett som en nisjeløsning. Dette er i ferd med å endre seg.

I fjor lanserte Bioforsk prosjektet «Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere». Prosjektet skal stimulere til økt import og godkjenning av slike preparater.

– Allerede nå merker vi økt interesse fra importører av plantevernmidler, og næringen er veldig interessert i å få tilgang til flere preparater med nytteorganismer, sier prosjektleder Anette Sundbye.

I Norge er det enn så lenge bare 20 makroorganismer og én mikroorganisme som er godkjent. I Europa er det minst 100 makroorganismer og 15 mikroorganismer som er gjort kommersielt tilgjengelig. Minst 25 av disse makroorganismene og seks av mikroorganismene finnes allerede naturlig i Norge.

Les også: Derfor dreper du potteplantene dine

Kjemisk våpenkappløp

Men hvorfor ikke bare sprøyte?

– Kjemiske plantevernmidler kan være giftige. På én eller annen måte, sier Geir K. Knudsen. Også han er forsker ved Bioforsk.

– Vi har dessuten «cocktail-effekten». Hver for seg trenger ikke et kjemisk plantevernmiddel å være farlig, men kombinasjonseffekten av ulike midler kan få helseskadelige virkninger.

I tillegg kommer resistens-problematikken. Kjemiske plantevernmidler tar sjelden knekken på samtlige målorganismer med en gang. Dermed kan de neste generasjonene bli immune. Konsekvensen er et «våpenkappløp» mot planteskadegjørerne, hvor de kjemiske midlene hele tiden må byttes ut.

Tatt ved nesen

Men de alternative metodene er på fremmarsj. Knudsens eget felt er kjemisk økologi.

80-90 prosent av alle insekter spiser bare én planteart eller arter som er nær beslektet. Dette gjør også sanseapparatet deres høyst spesialisert, og det er luktesansen som er veiviseren. Dét kan utnyttes, for eksempel i metoden «feromonforvirring».

– Insekthunnene avgir feromoner for å lokke til seg partnere, og hannene følger dette forholdsvis lette duftsporet. Men dersom det lukter hunner overalt, blir de forvirret og finner ikke fram. Dermed reduseres populasjonene, forklarer Knudsen.

Feromonforvirring er allerede en etablert millionindustri. En annen teknikk, «planteparfyme», er mer i emning. Knudsens eget bidrag har tatt rognebærmøllen ved nesen.

– Rognebærmøllen foretrekker, slik navnet antyder, rognebær. Men enkelte år er det lite bær, og da tvinges den over på epler. Her kan den gjøre stor skade. Jeg har hørt om tilfeller med 100 prosent skade på en avling.

– Det vi har gjort, er å utvikle en syntetisk etterligning av rognebærlukten som lokker til seg møllen. Vi fanger hunnene, og får dermed redusert populasjonen.

– Er det ikke en fare for at andre insektarter tar over?

– Det kan jo skje. Men kjemisk økologi sikrer uansett en høyere diversitet. Vi reduserer jo bare antallet av én utvalgt art. Vi tar ikke knekken på alle arter i området, slik kjemiske plantevernmidler kan gjøre, sier Knudsen.

2014: Merkeår for integrert plantevern

Feromonforvirring og bruk av nytteorganismer er blant de naturlige metodene i verktøykassen som kalles «integrert plantevern». Det går ut på at kjemiske plantevernmidler kun skal benyttes dersom det ikke finnes noen andre alternativer.

De alternative metodene omfatter:

* Biologisk kontroll (ved hjelp av makro- og mikroorganismer)

* Bioteknisk bekjempelse (blant annet med luktstoffer, genteknologi, steriliseringsteknikker)

* Fysisk bekjempelse (blant annet utestenging og fjerning av skadeorganismer)

* Forebyggende tiltak (med vekstskifte, friskt plantemateriale, lovverk)

Mye erfaring

Integrert plantevern er ikke nytt. Men 2014 blir et merkeår for de giftfrie metodene, både i Norge og Europa.

En handlingsplan fra Landbruks- og matdepartementet har som målsetting at minst halvparten av norske dyrkere skal benytte integrert plantevern ved utgangen av neste år.

I EU trer et nytt direktiv i kraft 1. januar 2014. Heretter skal alle brukere innenfor unionen følge åtte prinsipper for integrert plantevern. Kort fortalt skal man forebygge angrep, overvåke kulturen og kun bruke bekjempingsmidler hvis det er behov. Det skal fortrinnsvis brukes ikke-kjemiske metoder. Dersom det likevel blir behov for kjemisk plantevern, bør midlene brukes i lavest mulig dosering. Plantevernmiddel-resistens skal forebygges, og til slutt skal tiltakene evalueres.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden