Frisørtime for frukttrær

Det sies at man skal kunne kaste hatten sin gjennom kronen på et frukttre. Med andre ord – treet skal ikke se ut som et tett ris. For at avlingen skal bli bra, med store, fine frukter, må lyset komme til.

Mange har hørt om og setter sin lit til JAS-beskjæring, altså beskjæring som skjer i juli, august og september (JAS). Men eple- og pæretrær kan med fordel beskjæres allerede på vårvinteren. Denne perioden strekker seg fra dagene da den strenge vinterkulda slipper taket – når gradestokken viser mildere temperaturer enn minus ti – og fram til knoppene tar form i april. I denne perioden er trærne fortsatt i hvilefasen.

Les også: Dreper du disse, er du god

Riktig metode

Vintebeskjæring og JAS-beskjæring har ulik effekt på trærne. Vinterbeskjæring bidrar i første rekke til å bygge opp nye greiner og er viktigst i de første tre årene, mens treet betraktes som ungt.

Beskjæring i juli, august og september begrenser i stedet treets tilvekst, ettersom treet da ikke kan tilgodegjøre seg næringen som finnes i bladene på de fjernede greinene.

Det er viktig at beskjæringen gjøres på riktig måte. Å gyve løs med saksen uten en bevisst plan kan føre til en skamfert tre som rammes av soppsykdommer, får nye skudd på kryss og tvers og ikke minst en mengde såkalte vanskudd – det vil si rasktvoksende skudd som står opp som en uskjønn, unyttig bust.

Les også: Derfor dreper du potteplantene dine

Gjennomtenkt

Gartner Gösta Blomqvist begynte å beskjære trær allerede i tiårsalderen, og har nå pådradd seg 45 års erfaring i denne kunsten. Men fortsatt bruker han god tid på planleggingen. Han går runde etter runde rundt treet før han bestemmer seg for hvilke greiner han skal skjære bort. Hvert snitt må være gjennomtenkt.

– Jeg tar et overblikk over trærne i løpet av hver vekstsesong for at inngrepene skal bli så små som mulig. Jeg pleier å si at man skal la trærne bestemme hvordan beskjæringen bør være – og ikke omvendt.

Les også: Slik unngår du at snøen fester seg til snøskuffen

Må lege seg selv

Han begynner med det som er mest opplagt – greiner som han sier «ikke har noe fremtid». Deretter arbeider han seg gradvis innover, men roterer hele tiden rundt treet. Slik blir det lettere å se hva som må tas bort i toppen. Deretter kan man begynne å gjøre tynne ut dersom trekronen er for tett.

– Så fort man er i tvil om en grein skal tas eller bli værende, skal man gå videre, sier han.

Står det et ustelt frukttre i hagen din, kanskje forsømt i flere år, må du ikke ta hele beskjæringen samme år. Beskjæring gir tross alt skader som krever treets egne helbredelseskrefter for å leges.

Derfor er det best å legge opp beskjæringen etter en treårsplan. Maks en firedel av greinene kan tas bort ved én og samme beskjæring.
Les også: Planlegg naturhagen

Ta være på trærne

Gösta Blomqvist synes opptil fem meter er en passelig høyde for et frukttre, mens kronens radius ikke bør overstige tre meter. Men størrelsen kan variere avhengig av sort. Eldre frukttrær har oftere sterktvoksende grunnstammer, noe som gjør dem større.

– Men trepleie er mer enn bare beskjæring, sier Blomqvist. For eksempel pleier jeg å bruke en børste, for eksempel en rotbørste, skurebørste eller oppvaskbørste, for å ta bort skitt og løs bark.

Pleier og beskjærer du trærne med jevne mellomrom, blir inngrepene mindre dramatiske. Treet vil stadig fornye seg, og holde seg ungt og friskt i lengre tid.