Fra sol til strøm

TAKPANEL: Solcellepaneler monteres gjerne på taket, slik som her. På en del nybygg er panelene integrert i taket eller fasaden, som en del lav bygningen. Foto: Mike Schröder (Argus/Samfoto)

Solceller skaper strøm av solstråler. Går det som ZERO ønsker, vil solstrøm bli en naturlig del av framtidas bygninger.

Sola som energikilde:

Ifølge solenergiselskapet REC produserer sola mer energi på én dag enn det verden trenger på ett år. Mennesker utnytter denne energien på i hovedsak to måter: Til å produsere strøm og varme.

Allerede omkring 400 f.Kr. konstruerte Sokrates et solhus som var bygget for å være varmt vinterstid og svalt sommerstid. For å få til dette var beliggenhet, vindus- og døråpninger og materialer viktige faktorer, ifølge Fornybar.no.

Det var Alexandre Edmund Becquerel som på begynnelsen av 1800-tallet oppdaget fenomenet som la grunnlaget for dagens solceller. Interessen for å utvikle og bruke solceller skjøt likevel ikke fart før omkring 1950 med oppblomstrende romvirksomhet. I Norge økte interessen for solenergi i forbindelse med oljekrisen på 1970-tallet.


Norske solenergibygg

I rapporten «Mulighetsstudie solenergi», trekkes det fram som et fortrinn for solenergien at solcelleanlegg kan foretrekkes av byggherrer som ønsker å vise en miljøprofil.

Eksempler på norske solcelleanlegg er:

  • Oseana kunst- og kultursenter, Os kommune (42.000 kWh årlig)
  • Operaen, Oslo (20.000 kWh årlig)
  • Agder Energi, Kristiansand (40.000 kWh årlig)

Til sammenligning bruker en vanlig norsk enebolig ofte 20.000 kWh årlig – altså det samme som Operaens solcelleanlegg produserer.


Hvor mye strøm?

Størrelsen på et solcelleanlegg angis ikke i kvadratmeter, men i installert ytelse. Denne angis som Wp (Watt peak). Den faktiske energiproduksjonen varierer med mengden solinnstråling (direkte og indirekte), men også temperatur og klarheten på lufta.

Ifølge Fornybar.no er et 1 kWp solcelleanlegg beregnet til å produsere omkring 800-900 kWh/år i Sør-Norge, 900-1130 kWh/år i Sør-Tyskland og 1700-1800 kWh/år i Sør-Spania. Tester har imidlertid vist at paneler på samme breddegrad som Oslo kan produsere over 1000 kWh/år, opplyser ZERO.

For solcelleanlegg med ytelse 1 kWp behøves et areal på fem til ti kvadratmeter på skråtak.

Da Oseana kunst- og kultursenter i Os kommune åpnet dørene i 2011, åpnet også Norges største solcellepanel. De 550 kvadratmeterne solcellepanel som er integrert i fasaden, gjør bygget i stand til selv å produsere deler av strømmen det trenger.

I dag er solcellepaneler et sjeldent syn på norske bygninger, iallfall hvis vi ser bort fra hytter og kystens fyrlykter. Til sammen finnes det mellom 100.000 og 150.000 solcelleinstallasjoner i Norge, ifølge nettstedet Fornybar.no.

– Men i nabolandene er markedet i ferd med å ta skikkelig av, sier Einar Wilhelmsen, avdelingsleder for fornybar energi i ZERO, en ideell organisasjon som arbeider for nullutslipp.

Les også: Dette glasset produserer strøm

Ulik bruk

De aller fleste solceller er basert på grunnstoffet silisium. Når sol kan bli til strøm, kalles det den fotovoltaiske effekt. Svært forenklet kan man si at strømmen dannes idet sollysets energi slår løs elektroner fra silisiumet. Disse elektronene fanges opp i en ytre strømkrets. Flere solceller kobles sammen til et solcellepanel, og anlegget skreddersys for å passe brukeren av strømmen.

Solcellesystemer kan bygges i svært ulike størrelser. Det finnes store solcelleparker, kraftverk som sender elektrisiteten ut på et elnett. Frittstående systemer kan forsyne bygninger eller landsbyer som ikke er koblet til elnettet, og det kan bygges inn solceller i gjenstander som utelamper og mobilladere.

Les også: Lys erstatning

I tillegg kan solcellepaneler altså integreres i eller kobles til bygninger som er knyttet til det vanlige strømnettet. ZERO håper på en framtid der solcellepaneler blir en naturlig del av slike bygninger – også i Norge.

– Det geniale er at du kan produsere strømmen der du trenger den. Da slipper du å betale for nettleie. Produserer du mer enn du bruker, kan du selge den på kraftnettet. Og infrastrukturen, kraftnettet, er der allerede, sier Wilhelmsen.

Støtteordning

Tyskland er blant landene som har hjulpet solcellemarkedet i gang med støtteordninger for å gjøre det lønnsomt å investere i solstrøm. Og prisene på solceller har falt drastisk de siste åra. Men i Norge er investeringskostnadene høye sammenlignet med markeder med større etterspørsel og flere leverandører.

At høye kostnadene er en stor barriere for det norske solstrømmarkedet, kommer også fram i rapporten «Mulighetsstudie – Solenergi i Norge», som ble laget av KanEnergi og SINTEF Byggforsk på oppdrag fra Enova i 2011. Støtteordninger er blant tiltakene som kan få fart på bruken av solenergi i Norge, ifølge rapporten.

Les også: Viktig å ha utstyret i orden

Enova jobber for energiomlegging i Norge, blant annet ved å gi tilskudd til private og bedrifter som vil gjøre gode energivalg. Husholdninger kan for eksempel søke om å få dekket deler av utgiftene for installasjon av varmepumpe.

– Vi følger utviklingen på feltet nøye, men har ingen særskilt satsing på sol. Av hensyn til markedet vil vi heller ikke forhåndsvarsle støtteordninger for dette, sier Geir Nysetvold, direktør for Strategi og kommunikasjon i Enova.

Solforhold

Men hva får vi egentlig ut av solcellepaneler i Norge, et land vi flykter fra for å sikre oss solfylte ferier? Det er ikke til å komme bort ifra at Norge har dårligere forutsetninger for å utnytte solenergien enn en del land lenger sør. Her er det mindre sol om vinteren, en tid da vi bruker mye strøm.

Men solcellepaneler her til lands produserer likevel mer strøm enn man skulle tro, ifølge ZERO.

– Solcellepaneler produserer mer strøm når det er kaldt og når lufta er klar, så norsk vår er veldig bra. Målinger har vist at på Østlandet er mai den beste solenergimåneden, etterfulgt av april, forteller Wilhelmsen.

Les også: Verdens største solcelle-park

– Og på denne tida er det ofte lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner. Bruker vi mer solenergi, kan vi slippe unna med mindre import av strøm, sier Wilhelmsen.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden