Aldring:Slik eldes du

ALDRING: Aldringen begynner allerede ved fødselen, men de første forandringene kalles heller for modningsfase. Illustrasjjonsfoto: Colourbox.com
ALDRING: Aldringen begynner allerede ved fødselen, men de første forandringene kalles heller for modningsfase. Illustrasjjonsfoto: Colourbox.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke til å unngå. Vi blir alle eldre både i kropp og sinn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Visste du at...

...fordi vi blir eldre i dag enn for 100 år siden, vil flere dø med demens enn tidligere. Det er fortsatt sjelden at en 60-åring er dement, men sannsynligheten øker jo eldre vi blir.

(Kilde: Geriater Anne Kristine Gulsvik)


Glemmer du for mye?

Det er først grunn til bekymring når:

- Du ikke lenger kan fungere som før i dagliglivet.

- Du begynner å glemme for eksempel besøk du hadde forrige uke.

- Du begynner å glemme vanlig brukte substantiver (ord for gjenstander) og må forklare deg frem for eksempel ved å bruke verb (ord for handlinger) og adjektiver (beskrivelser).

(Kilde: Per Kristian Haugen, seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse)


Det er ikke til å unngå. Selv om du føler deg like ung i hodet, eldes kroppen din for hver dag som går. Bare på ett år skjer det store endringer i kroppen din.

– Enkelt kan man si at aldringsprosessen, som foregår i nesten alle organer, handler om tap av elastisitet, sier geriater og forsker Anne Kristine Gulsvik.

De aller første tegnene på kvinners overgangsalder kan komme allerede i 30-årene.

Helt svart ser det likevel ikke ut.

– Bonusen med aldringen er visdom. Den øker jo eldre man blir, sier hun.

Starter ved fødsel

Aldringen begynner faktisk allerede ved fødselen, men de første forandringene kalles gjerne heller for en modningsfase.

Men fra 30-årsalderen begynner det å gå i nedoverbakke med de fleste organene. Alle eldes, men det er store variasjoner blant folk flest. Noen holder seg av ulike grunner bedre enn andre, sier Gulsvik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De fleste vil nok likevel merke alderen etter hvert.

– Hvor godt man merker fysisk reduksjon er jo også avhengig av hvilke krav man har til funksjon, mentale forhold og sykdomsbelastning, sier Gulsvik.

Eldre mer utsatt

– De viktigste utfordringene kroppslig sett, er at man taper evne til å tilpasse seg endringer ved for eksempel akutt sykdom. Alle mennesker har en viss reservekapasitet i de fleste organer, men jo eldre og skrøpeligere man blir desto mindre blir denne reservekapasiteten, sier hun.

Dette er grunnen til at de eldste og skrøpeligste er ekstra sårbare ved svært alvorlig sykdom og tøffe behandlinger som for eksempel transplantasjoner, intensivbehandling, større hjerteinfarkter og hjerneslag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trim og sunt kosthold mot aldring

Det å holde rynkene borte, gir ikke bedre helse. Et sunnere liv kan derimot gi færre rynker.

– Anti-aging er et moteuttrykk, men de eneste anti-aging tiltak som har dokumentert effekt, er fysisk aktivitet og kalorirestriksjon, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Gulsvik legger til at nøkkelen til et langt og godt liv selvsagt er langt mer sammensatt enn dette.

Det innebærer mye mer – blant annet gode gener, en sunn livsførsel samt opplevelse av mening og verd, sier hun.

Ikke ny personlighet

Psykisk gjennomgår vi ikke en like stor endring. Både væremåte, personlighet og måten å tenke på synes for de fleste å forbli den samme selv om vi blir eldre.

– Reaksjonsevnen blir imidlertid tregere. Vi trenger mer tid til å tenke oss om og reagere før vi gjør det vi skal, sier seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Per Kristian Haugen.

Like gode i matte

Mer skolerettet kunnskap sitter derimot godt.

Det synes som om den grunnleggende allmennutdanningen vi fikk i barne- og ungdomsårene holder seg, så sant vi ikke blir syke eller demente.

Tester viser at det ikke er noen stor forskjell på regnferdighetene til en 30-åring og en 75-åring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette kalles fast kunnskap og står i motsetning til det å tenke nytt. Når det gjelder evnen til løse nye og ukjente problemer, ser man forskjeller allerede ved 65-70-årsalder, sier Haugen.

Vi dyrker interessene

Også forståelsen av språk synes å forbli uforandret gjennom livet, men det å sortere tallrekker kan ofte bli verre med årene. Nettopp fordi man må tenke nytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En 60-åring vil da trenge litt mer tid enn en yngre person. Nå virker det også som vi lettere kommer til kort på felter der vi ikke har vært spesielt flinke tidligere i livet. Det vi er interessert i, dyrker vi gjerne videre, mens hjernen bruker begrenset med kapasitet på det vi ikke syns er så spennende, sier han.

Like blide

– Vi ser heller ingen forskjell når det gjelder hvor sosial man er etter hvert som vi blir eldre. Vi opprettholder nettverket vår og blir heller ikke mer sure, grinete eller engstelige med alderen. Det for øvrig ingen stor forskjell på den psykiske aldringen hos menn og kvinner, sier Haugen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Generelt vil vi få større behov for kontakt nære relasjoner etter hvert som vi blir eldre.

– Et godt forhold til familien er viktig for mange eldre, sier han.

Normalt å glemme

Som en oppsummering kan man si at det særlig er tre områder vi ser at vi eldes psykisk.

=UNGDOMMELIG: Anti-aging er et moteuttrykk, men de eneste anti-aging tiltak som har dokumentert effekt, er fysisk aktivitet og kalorirestriksjon. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

– Vi trenger altså mer tid til å reagere og til å lære nye ting. Har vi først lært det, ser det imidlertid ut til at det sitter like godt som tidligere i livet, sier Haugen.

Han forteller at det er også normalt å glemme navn etter at man fyller 60-70 år.

Det er med andre ord ingen grunn til bekymring selv om navnet på nye bekjentskap eller fjorårets feriemål faller bort.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sammenlign deg med deg selv

Husk også at siden du ikke skifter personlighet med alderen, er det viktig å sammenligne for eksempel hukommelsen med en yngre utgave av seg selv og ikke med naboens.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Noen er mer glemske enn andre gjennom hele livet, og da er det ikke noe faretegn at denne personen glemmer noe andre husker som 70-åring. Det er først grunn til bekymring når man for eksempel glemmer at man hadde besøk forrige uke eller man opplever klare kvalitetsforskjeller på hvordan man fungerte før og hvordan man fungerer nå, sier Haugen.

Slik eldes vi

Les også:

Rask og enkel lavkarbomat som gir energi

Fem tegn på at du får for lite søvn

Kveldsspising kan gjøre deg fet

Er du avhengig av søtt vil du alltid være det

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no.