Planlegg naturhagen

SNØDYNE: Når snøen daler ned, må du kanskje ta en ekstra runde med kosten. Men snødyna beskytter vegetasjonen og gir gode utsikter for den nye hagesesongen, forteller hagedesigner Yvonne Dengin. (FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venter du til snøen er borte, kan det være for sent å starte årets hageforberedelser. Selv naturhagen kan trenge en god plan og en hjelpende hånd.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
En fjelltomt
Har du kjøpt hyttetomt på fjellet og vil beholde fjellfølelsen, bør du ikke planere terrenget flatt og så plenfrø over det hele når tomta står klar. Sørg heller for at tomta beholder noen naturlige skråninger og organiske former når den skal tilrettelegges eller reetableres.


Einer, lyng og krekling passer inn og trives i fjellhagen. Det er også mulig å anlegge plantefelt med jord som er tilpasset ulike planteønsker, men husk at du uansett må ta utgangspunkt i områdets herdighetssone. Eksempler på hardføre hageplanter som kan trives i fjellhagen, er bjørkebladspirea, småbiota, akeleiefrøstjerne og alpeklematis.

Ta vare på dekorative store steiner og velg naturgressblandinger framfor sportsgress. Det glir bedre inn i fjellandskapet. Det gjelder å holde hagen ustriglet og sjarmerende.

– Da ser det mer etablert ut, som om hytta har stått der lenge. Det blir ikke bare et hus med en irrgrønn flate rundt, sier Yvonne Dengin.

Trinn for trinn

Det er mye som må planlegges når en tomt skal bygges og hagen anlegges, og mange starter i feil ende. Trinn for trinn bør prosessen skje i denne rekkefølgen: 1) Registrere hva som skal bevares, 2) Sjekke reguleringsbestemmelser, 3) Plan for arealdisponering og terrengjustering, 4) Materialplan, 5) Belysningsplan, 6) Planteplan, 7) Grunnarbeid, 8) Topparbeid, 9) Grøntarbeid, 10) Møblering.

(Kilde: «Moderne naturhager» (2013), av Yvonne Dengin)

Snøen daler ned, temperaturen er godt nede på minussiden og lite minner om sommer og hageliv. Men som hageeier bør du allerede nå starte forberedelsen til ny, grønn sesong.

– Du kan ikke planlegge tidlig nok. Skal du ha hjelp utenfra eller bestille nye planter og materialer, bør du gjøre det nå. November til mars er også den beste tida for beskjæring av busker, sier hagedesigner Yvonne Dengin.

Naturlig hage

En beskyttende snødyne har lagt seg over vegetasjonen og lar naturen forberede en ny vår. Men opp fra snøen stikker noen bare kvister som Dengin viser hvordan skal beskjæres. Så lenge det ikke er kaldere enn 8-10 minusgrader, er det bare å kle på seg og starte arbeidet dersom du ikke gjorde det i høst.

For ingen hage er vedlikeholdsfri, heller ikke en såkalt naturhage, forteller Dengin. Hagedesigneren er forfatteren bak «Moderne naturhager», en av årets første hagebøker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du kan godt la humla suse og hagen gro. Men overlater du naturen til seg selv, ender du ikke opp med de plantene du ønsker deg. Estetikken trenger en hjelpende hånd, forteller hun.

Les også: La vinteren bli grønnere

En naturhage bærer preg av å være naturlig. Men samtidig er naturen ferdig med å være natur når vi tukler med den, forteller Tommy Tønsberg, redaktør i Norsk Hagetidend. En hage er et kulturlandskap.

– En naturhage kan rett og slett innebære at du kutter ned småkvist og kvast som vokser opp, men lar andre vekster stå. Eller du kan plante inn enkelte hageplanter i det naturlige miljøet rundt huset, sier Tønsberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bindeledd

Dengin er opptatt av at hagen skal være et mykt bindeledd mellom huset og omgivelsene, enten tomten din ligger ved skog, sjø eller fjell. Det betyr ikke at naturen skal få fritt spillerom, men at noen planter passer bedre inn enn andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det gjelder å bringe inn vegetasjon som ikke virker for kultivert og eksotisk. Lar du deg inspirere av den nordiske naturen, blir det aldri feil, sier Dengin.

Det er fullt mulig å fylle hagen med planter fra den norske naturen, men det finnes også mange kultiverte vekster som ligner på ville planter, som kan være mer lettstelte. Og hvem liker ikke en lettstelt hage?

– Velg hvilke planter du vil beholde, og tilfør nye planter du vil ha og klarer å kontrollere. Det kan spare deg for mye beskjæringsarbeid å bytte ut en hassel, som kan bli veldig stor, med en lavere søtmispel, sier Dengin.

I valg av farger er det fint å ta utgangspunkt i markblomstbukettens fargepalett.

Les også: Staten kan ta hekken din

Nye utfordringer

I dag bruker vi uterommet på en annen måte enn for 10-15 år siden, ifølge Dengin. Også dette er med på å utfordre hagens stilling som en grønn, rolig oase.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Før satt vi gjerne på en terrasse hevet over bakken og kikket ned på hagen. En gang i uka klippet vi plenen, og to ganger i året klippet vi hekken. Nå bruker vi hagen mer. Deler av plenen har måttet vike for terrasser på bakkenivå, vi har større møbler, utekjøkken, varmelamper og trampoline. Med så mange elementer kan uterommet lett bli kaotisk, og kontakten med naturen redusert, sier hagedesigneren.

Les også: Ditt ansvar å hindre forurensning

For at de nye hageelementene skal kunne gli inn som del av en ellers naturlig hage, er det viktig å være ekstra obs på valg av materialer, farger, form og plassering.

– En badestamp kan senkes ned i terrenget eller bygges inn som en del av terrassen. Og grånende treverk og natursteinsmurer er materialer som passer bedre i norske naturhager enn for eksempel terrakottafliser. Det er mulig å få et lettstelt uterom på naturens premisser med all ønskelig komfort, sier Dengin.