Slik tar du bilder av fyrverkeri

Det er igjen tid for raketter, og mang en hobbyfotograf har prøvd å dra frem kameraet i det klokka slår tolv for å forevige den lysende himmelen.

Og nesten like mange har blitt skuffet over at bildene ikke ble like fine som de hadde håpet på.

Å ta bilder av fyrverkeri er en liten kunst, men kan du triksene, kan du godt ende opp med noen skikkelige blinkskudd.

Forberedelser

Før du går i gang med knipsingen bør du sondere terrenget litt.

Finn deg en god plass å stå – gjerne en som gir deg en viss oversikt over et område der du vet det vil bli skutt opp fyrverkeri, men pass deg for sterke lyskilder, siden lukkertiden du skal bruke er ganske lang. Er du ekstra avansert, sjekker du vindretningen slik at røyken blåser vekk fra deg.

Bruk helst stativ - bildene blir langt finere om kameraet står støtt under eksponeringen, og husk at du spesielt på billige stativ ikke bør ha bena for langt ut, siden det da blir mer stødig. Har du ikke stativ, bør du i det minste finne noe å sette kameraet på, eller lage til et støtt underlag på forhånd. Det trenger ikke å være mer enn en bruskasse du setter opp-ned.

Et tips er også å bruke en fjernutløser om du har en, eller bruke selvutløseren på kameraet slik at du ikke gjør kameraet ustøtt når du trykker på utløserknappen.

Har kameraet eller objektivet ditt en bildestabilisator, bør denne skrus av dersom kameraet står 100 prosent i ro, siden den da faktisk kan forårsake små bevegelser, ironisk nok.

Det er kanskje unødvendig å si det, men sørg for å ha godt ladede batterier (de går fortere tomme i kulda) og at minnekortet har rikelig med ledig plass.

Lange lukkertider kan også brukes for å ta bilder av stjerneskudd. (Foto: «Long Exposure 4th Of July Fireworks» av Jeff Turner , CC-BY)

Kamerainnstillinger

Når du skal ta bilder av fyrverkeri, kan du sjelden stole på automatikken i kameraet. Her blir det best om du gjør jobben selv. Avhengig av hvor avansert kamera du har, vil mulighetene variere – det beste er selvsagt om du har et kamera som tillater full manuell eksponering, noe som er mulig på alle speilreflekskamera i dagens marked og på de mer avanserte kompaktkameraene.

Fokus settes på uendelig. Dette kan du gjøre ved å vri fokusringen til «max» (speilrefleks), eller velge ett autofokuspunkt og sikte på noe langt borte dersom kameraet ditt ikke har mulighet for manuell fokus. Ikke bruk mange fokuspunkter, siden kameraet da vil ha en tendens til å fokusere på det nærmeste punktet.

Blits slås av. De fleste kameraer har en blitsknapp du kan bruke for å tvinge den til ikke å fyre av.

Blenderåpningen bør være ganske lav. Bruk helst blender f/8 eller mindre dersom kameraet ditt tillater det.

Lukkertiden settes så lang som mulig. Kanskje har kameraet ditt mulighet til å eksponere i 30 sekunder, 60 sekunder e.l.

Det beste er å bruke bulb-funksjonen om du har en. Da blir speilet stående åpent så lenge du holder knappen nede, og lukkes når du slipper opp, slik at du selv har full kontroll på hvor lenge eksponeringen skal vare. Vil du fange flere raketter i samme bilde, bør du dekke til objektivet mellom eksplosjonene, for eksempel med hånda (ikke ta på glasset!), et mørkt ark, håndkle eller lignende. Dette gjelder spesielt dersom det er andre lyskilder i bildet, siden disse vil gjøre bildet overeksponert om de får lyse for lenge på bildebrikken.

PS! Her må du også vurdere litt - siden vi ikke lenger har raketter på pinner (men kun bakkefyrverkeri), er det ikke sikkert du trenger veldig lang lukkertid. Fyrer du for eksempel av et batteri der de fleste «eksplosjonene» havner på samme sted, blir det ikke nødvendigvis så pent med 14 stykker oppå hverandre.

Kortere lukkertider kan også gi fine bilder, f.eks. av stjerneskudd. Foto: Pål Joakim Olsen

ISO kan du med fordel ha på 100 eller 200. Det er ingen vits å bruke høy ISO, siden du ikke er på jakt etter å minimere lukkertiden når du tar bilder av fyrverkeri. Lav ISO = lite korn og fargestøy i bildet.

PS! Hvis du har et kamera uten veldig gode muligheter for å stille på dette selv, kan det godt hende at det finnes et fyrverkeriprogram. Vanligvis finner du dette under en scene-funksjon.

Husk også at rakettene tar seg enda bedre ut om himmelen ikke er helt sort. Det betyr at du må fotografere i den blå timen (den siste timen før sola går ned). Det skjer imidlertid en god stund før klokka slår tolv, så da må du i så fall svi av noen av rakettene en god stund før midnatt.

Når du kommer hjem

Husk at det kan dannes kondens i kameraet hvis du tar det fra et veldig kaldt utendørsmiljø og rett inn i varmen. Fra artikkelen om hvordan du tar bedre påskebilder heter det seg:

Det er kaldt og tørt ute, og varmt og fuktig inne (relativt sett). Dersom et iskaldt kamera varmes for fort, risikerer du kondens, som i verste fall kan ødelegge elektronikken i kameraet.

Varm kameraet sakte - Ikke røsk opp kameraet med en gang du kommer inn fordi du har lyst til å se på bildene du har tatt. Hvis du har det i en kamerabag lar du det ligge i bagen noen timer slik at det varmes saktere. Har du et kaldt rom, for eksempel en bod eller en yttergang, er det også smart å la kameraet få lov til å stå her før du tar det med inn og setter deg foran peisen. Husk at dette også gjelder varmestua i skibakken - selv om det er fristende å ta bilder av vaffelspisingen.

PS! Det går an å ta ut minnekortet først hvis du er veldig ivrig på å legge inn bildene på PC-en med en gang du har kommet inn.

Bruk en plastpose - Hvis du legger kameraet i en lukket plastpose når du kommer inn, vil kondensen heller legge seg på utsiden av plastposen. Bruk det til din fordel.

Har du andre tips til bilder av fyrverkeri, skrytebilder du har tatt selv eller andre relevante ting på hjertet? La oss høre det i kommentarfeltet under.

(Kilder: Wikihow , Digital Photography School)

Her finner du flere Slik gjør du det-artikler

Har du tips til temaer vi kan ta opp i Slik gjør du det -spalten? Send oss en epost!