En ring av leseglede

ENIGE: I dag er de enige: «Den gode jord» er en god bok med flotte skildringer. Men litteraturgjengen med (fra venstre) Marianne Torp, Inger Helén Ims Hellebø, Elin Løvold, Bjørg Paust, Merete Hoff, Marit Vogt-Svendsen og Lise Ekern er langt ifra like enige hver gang de møtes. (FOTO: Anette Karlsen / NTB scanpix)

Den gode bokpraten står i sentrum når Elin Løvold og resten av litteratursirkelen samles for å diskutere siste leseopplevelse.

– Jeg digget den! Den var vidunderlig visuell, språket fløt så godt og historien satt.

– Jeg nøt den. Språket var litt gammelmodig, nesten som et dikt ...

– Skildringene var nydelige. Jeg er glad for at du valgte denne boka!

Maten er spist, bordet er ryddet og resten av kvelden hos Elin Løvold er viet diskusjoner rundt romanen «Den gode jord» av Pearl S. Buck.

Delte meninger

Som hver gang denne litteratursirkelen samles, tar de en runde der alle forteller kort om hvordan de opplevde boka. Og kveldens bokvelger og ordstyrer Bjørg Paust har tydeligvis truffet bra med valget. Gruppa er slett ikke alltid like enstemmig i sin dom over bøker de har lest, forteller de, og forfatternavn som Siri Hustvedt og Haruki Murakami kommer fort opp.

– Du sa ikke at du hatet den, men du likte den iallfall ikke ...

– Men jeg synes den var herlig!

Og at meningene blant sirkelmedlemmene ofte spriker, synes de egentlig bare er positivt. Siden de bytter på å velge hvilken bok som skal leses og diskuteres, får de også lest en del bøker de ellers ikke hadde kommet til å åpne.

– Vi har ulik smak og er ikke alltid enige. Men gjennom diskusjonen kan en bok utvide seg og bli mer spennende, slik at du likevel får mye ut av den, forteller Lise Ekern.

Les også: Derfor skal du ikke lese i dårlig lys

Leselyst

Litteratursirkler finnes i ulike former. Mange av landets biblioteker arrangerer lesegrupper eller kan hjelpe folk i gang med å starte egne grupper. Lesesirkler kan bestå av gamle kjente eller mennesker som møtes gjennom interessen for bøker. Også på internett finnes fora der bøker diskuteres og anbefales, slik som på Bokelskere.no. I tillegg deler en rekke bokbloggere gladelig sine leseopplevelser med deg – og hverandre.

Og leselysten blant nordmenn har vokst utover 2000-tallet, viser Norsk mediebarometer 2011 fra Statistisk sentralbyrå. I fjor leste 27 prosent av oss bøker på fritiden en gjennomsnittsdag. I 1997 var andelen nede i 17 prosent.

– Tallene har variert en del, men andelen har holdt seg på 23 prosent og høyere siden 2002. Det er ingen tvil om at det er snakk om et oppsving, sier statistikkrådgiver Odd Vaage i SSB.

I alle aldersgrupper er det den kvinnelige delen av befolkningen som bruker mest fritid på boklesing. Verdt å merke seg er det også at det er barn (9– 15 år) og eldre (67– 79 år) som leser mest.

Les også: Høytlesning gir skoleflinke barn

Ikke skravleklubb

Det er nok ikke fritt for at en del boksirkler ender i mer vindrikking og generell skravling enn rendyrket bokprat. Dette var også bakgrunnen for at Løvold og resten av bokgjengen, som på papiret kaller seg The Oslo Literature Group, laget noen vedtekter da de ble samlet for første gang november 2005.

– Vedtektene ble laget litt på skjemt, men med alvor også. Noen av oss har vært i grupper der det har sklidd ut og bare blitt skravling. Vi vil ha en hyggelig møteplass for å diskutere bøker, sier Marit Vogt-Svendsen.

Tidsrammer, innlederens oppgaver og at alle skal ha lest boka, er blant punktene i vedtektene, som likevel ikke er helt absolutte.

Nå har Paust innledet den videre diskusjonen med et kort innføring i Kinas historie der denne er relevant for «Den gode jord». Forfatteren kan de lese mer om på arket de får utdelt, der Paust også har forberedt noen spørsmål de skal diskutere.

Den bokkledde stueveggen hos Løvold skaper et passende bakteppe for praten mellom de litteraturinteresserte kvinnene.

– Vi er glad i å lese, og dette er noe vi prioriterer høyt, sier Ekern.

Les også: 300.000 nordmenn leser for dårlig

Sosiale møter

Sammenlignet med bare få år tilbake bruker vi mye tid på internett også på fritida, viser SSB-rapporten «Tidene skifter. Tidsbruk 1971– 2010». Samtidig brukte vi mindre av fritida vår på sosialt samvær. Fra 1990 til 2010 sank andelen som besøkte eller hadde besøk av slektninger, fra 28 til 17 prosent. Andelen med vennebesøk sank fra 24 til 15 prosent. Kan det være at det internettbruken går på bekostning av det sosiale samværet?

– Man kan tro det, men det vi måler, er hovedaktiviteten. De som sier at de «sitter på PC-en» kan godt sitte sammen med andre, eller ha andre i nærheten, sier statistikkrådgiver Odd Vaage i SSB.

Nettbruken kan i del tilfeller også ha et sosialt aspekt.

– Sosiale medier bidrar til en rasjonalisering av fellesskap og sosiale møter. Man kan holde kontakt med flere fellesskap samtidig, sier førsteamanuensis Jan Frode Haugseth ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Men selv om flere møter, gjøremål og diskusjoner i praksis kan foregå gjennom nettet, tror ikke Haugseth det er noen fare for at vi til slutt skal isolere oss fysisk.

– De aller fleste som bruker sosiale medier, treffer også mennesker på skolen, på jobben og på pub. Man gjør jo begge deler, sier Haugseth.

Men hva med The Oslo Literature Group? Hadde de fått noe i nærheten av samme utbytte av boksirkelen dersom den hadde blitt flyttet til et nettforum?

– Nei! lyder det samstemt fra litteraturgruppa.

– Det er noe med å ha kontakten øye til øye, at vi møtes og samles, sier Bjørg Paust.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden