Helstøpt underlag

TERRAZZO: Henrik leker på terrazzogulvet, som er laget med plastproduktet epoksy som bindemiddel. Under dekket er det vannbåren varme, som er vanlig å bruke under alle typer terrazzo. (FOTO: Carl Martin Nordby)

Terrazzogulv er på vei fra trappeoppgangen og inn i husvarmen. Det varer i minst 100 år og fås i tusenvis av farger. – Og så er det fint å se på, synes ekteparet Bøe og Jentoft.

Fakta

* «Terrazzo» betyr terrasse på italiensk.

* Terrazzo, med bruk av knuste marmorsteiner som tilslag, stammer fra Venezia på 1400-tallet. Det ble imidlertid laget stein- og leiregulv lenge før det, men da ofte med mye større steiner.

* Det er tre hovedtyper av terrazzo: Fliser, sementbasert og epoksybasert.

* Alle de tre variantene har knuste materialer som stein, glass og perlemor (skjell) som materiale. Det vanligste er å bruke knust stein i størrelsen 10 til 15 mm.

* Det finnes tusenvis av harde materialer som kan brukes som tilslag i terrazzo. Bindemiddelet, sement eller epoksy, kan dessuten farges i alle mulige farger.

* Terrazzofliser koster fra 500 til 2000 kroner per kvadratmeter. Standardstørrelsen på flisene er 60x60 cm.

* Plasstøpt, sementbasert terrazzo koster mellom 1000 og 2000 kroner per kvadratmeter. Men det bør være en viss størrelse på gulvet. Kvadratmeterprisen for et terrazzodekke på et bad på 6 kvadratmeter vil overstige 2000 kroner.

* Tykkelsen på sementbasert terrazzo er mellom 15 og 20 mm, og det kan slipes ned mange ganger.

* Plasstøpt, epoksybasert terrazzo koster fra 800 og 2000 kroner. Også her gjelder prisen for et gulv med en viss størrelse, fra cirka 40 kvadratmeter.

* Det er to tykkelser på epoksybasert terrazzo: 8-10 mm eller 4-5 mm. Den tynneste er cirka halvparten så billig som den tykkeste. Begge tykkelser kan slipes og friskes opp flere ganger. Regn med en vedlikeholdsperiode på cirka ti år i en privat bolig.

* Jo mer terrazzodekket slipes, jo finere blir det. Selve slipingen er i dag tilnærmet støvfri på grunn av gode slipemaskiner.

* Formstøpt terrazzo kan også brukes til å lage vasker, møbler og veggplater.* Nettsider: www.flowcrete.no , www.respo.no , www.stenhuset.no , www.hesselberg.no , www.floorever.no , www.terrazzobelegg.no , www.rad.no , www.epoxy.no , www.gulvogtak.no

Terrazzogulv, slik vi kjenner det i dag, ble utviklet i Venezia for mer enn 500 år siden. Det var opprinnelig et billig alternativ til for eksempel marmorgulv og fliser, men det har skjedd mye med denne måten å legge gulv på.

– I dag finnes det tre hovedtyper av terrazzogulv: Terrazzofliser, terrazzo med sementmørtel som bindemiddel og terrazzo med plastproduktet epoksy som bindemiddel. Vi selger klart mest av de to førstnevnte typene, forteller Kristoffer Ljungfelt, daglig leder for Respo.

All terrazzo er laget med det som kalles tilslag. Det vil si knust stein, som marmor og granitt. Men glass, speil, perlemor og annet brukes også som materiale i terrazzodekket.

Les også: Drømmehjemmet ligger på loftet

Trenger lite vedlikehold

Ekteparet Kristian Bøe og Guri Jentoft gikk for terrazzogulv med epoksy som bindemiddel da de skulle velge underlag til hele underetasjen.

Under terrazzoen er det vannbåren varme. I likhet med andre steinbaserte gulv eller fliser føles terazzogulv kaldt å gå på. Derfor egner det seg godt med varme under dekket.

– Bortsett fra én annen varmeovn er det vannrørene under dette gulvet som varmer opp hele huset. Vi fant ut at terrazzo med epoksy var det beste dekket her. Det er vanntett, og fordi det er et dødt materiale, beveger det ikke på seg av varmen under. Dessuten synes vi det er fint. Og det er ikke behov for annet vedlikehold enn vanlig rengjøring. Det kommer til å gå mange år før det trengs ettersliping og oppfriskning, sier Bøe.

Han har fått småskader i gulvet, men de har han selv reparert med en epoksyblanding. Reparasjonene vises bare når han peker på dem.

Les også: De skjulte knepene for å vinne budrunden

Tilbake med arkitektene

I Norge fikk terrazzo en storhetstid mellom 1930 og 1960. Da ble det flittig brukt i trappeoppganger i leilighetsgårder, og på skoler og i andre store bygninger. Den grå varianten, med tilslag i form av hvite eller svarte steinbiter, var vanligst. De aller fleste av de minst 50 år gamle terrazzogulvene lever i beste velgående i dag.

Respo og andre leverandører opplever at interessen for terrazzo har økt. Terrazzo støpt og slipt på stedet i store rom – som industrianlegg, vestibyler og butikker – er fortsatt mest vanlig.

Men nå har flere fått øynene opp for det «spraglete» og «italienske» dekket. Folk ønsker å ha det hjemme – i ganger, kjellere, på baderom og kjøkken.

– I løpet av de tre til fem siste årene har vi levert terrazzogulv til stadig flere privatfolk. Det skyldes blant annet at utvalget av terrazzofliser har økt voldsomt, men det er også flere enn før som velger plasstøpt terrazzo. Det skal nok arkitektene ha en del av æren for. Arkitektene ligger jo gjerne litt i forkant av trendene, påpeker Kristoffer Ljungfelt.

Les også: Leiligheten er dekket av tegninger og tekst

Naturlig eller plast

Ljungfelt forteller at det finnes noe sånt som 13.000 ulike steinsorter som kan brukes i terrazzo. I tillegg kommer materialer som fargede glasskår og knuste eller hele skjell. Sementen kan pigmenteres i den fargen man selv ønsker.

– Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hvilket utseende og uttrykk man ønsker. Man kan felle ned innsatser, som for eksempel glassplater, i et felt av gulvet. Men det viktigste for mange er at det er så slitesterkt. Det holder utrolig lenge, understreker han.

Ljungfelt i Respo reklamerer også med at stein og sement er naturlige mineraler. Konkurrenten Flowcrete har spesialisert seg på terrazzo med naturstein og epoksy. Sistnevnte er et plastprodukt, eller kunstharpiks på fagspråket.

– Bruker man sement, må man legge inn skjøter for å hindre at det sprekker opp. Det fine med epoksy er at du ikke trenger disse skjøtene. Med epoksy er det også et hav av fargenyanser å velge i. Og i en privatbolig går det minst ti år før det trengs noe vedlikehold, meddeler prosjektleder Endre Søhus i Flowcrete.

Les også: Hengte huset på kanten av stupet

Terrazzoens historie

Ideen om å blande leire med marmorrester oppsto i Venezia på 1400-tallet.

Terrazzo ble støpt på stedet og slipt for hånd. Noen arbeidere fant etter hvert ut at geitemelk kunne brukes som lakkmiddel, for å få gulvet til å se vått og marmoraktig ut. Med årene ble imidlertid leire byttet ut med sement, og geitemelk erstattet med andre lakkmidler.

I 1920-årene ble det lettere å legge og slipe terrazzo, takket være elektriske maskiner. På 1970-tallet begynte man å blande datidens nyutviklede plastprodukter, som epoksy, i terrazzogulvene.

Les også: Slik ble Norges kaldeste hus det varmeste

Terrazzogulv var billig, ble dyrt

Da noen arbeidere i Venezia begynte å lage terrazzogulv av marmorrester, var det en billig måte å skaffe seg et gulv på. Selve slipeprosessen var riktignok svært tung.

Terrazzogulv er ikke lenger noe billigprodukt, noe som blant annet skyldes nye metoder for å framstille materialene som brukes. Til tross for bedre metoder for å legge og slipe gulvet, er det fortsatt en arbeidskrevende prosess.

– Med plasstøpt terrazzogulv betaler man en god del bare for å få gjort selve jobben. Da representerer ikke materialkostnaden så mye, og det utgjør liten forskjell på sluttprisen om gulvet er 40 eller 50 kvadratmeter stort. Håndverkerne bruker nesten den samme tiden uansett, opplyser Endre Søhus i Flowcrete.

Regn med kvadratmeterpriser fra 500 kroner til 2000 kroner, alt etter type terrazzo.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden