Den trøtte tiden

SØVNPROBLEMER: Når det lysmessig blir liten forskjell mellom dag og natt, vet ikke kroppen helt når den skal bli trøtt. (FOTO: Mikkel Østergaard / Samfoto / NTB scanpix)
SØVNPROBLEMER: Når det lysmessig blir liten forskjell mellom dag og natt, vet ikke kroppen helt når den skal bli trøtt. (FOTO: Mikkel Østergaard / Samfoto / NTB scanpix)

Mange føler seg litt groggy og uopplagte på denne tiden av året. Men hva er det som egentlig skjer?

En «mørk» studie
Det er gjort flere studier som sammenligner depresjon og breddegrad. Noen studier, men ikke alle, har vist økt omfang av depresjon med økende breddegrad.


En studie på Svalbard sammenlignet forekomst av depresjon blant den norske og russiske befolkning der om vinteren. Studien viste at forekomsten var fire til fem ganger større hos den russiske befolkningen, noe forskerne mente indikerte andre årsaker til depresjon enn mangel på lys. Den russiske befolkningen kom fortrinnsvis fra sør i Russland, og var ikke så godt forberedt på livet på Svalbard.

«Man antok at forskjellene i stor grad hang sammen med forskjeller i rekruttering til å bo på Svalbard, og kontrasten til forholdene man kommer fra», skriver Vidje Hansen i en artikkel i «Ottar», Tromsø Museums tidsskrift.

Mørketid

I mørketiden er sola under horisonten hele døgnet. Dette skjer om vinteren, og bare nord for den nordlige polarsirkelen og sør for den sørlige polarsirkelen. Områder med mørketid om vinteren har midnattssol om sommeren.

Datoer for mørketid i Norge er: Svolvær (07.12-05.01), Harstad (02.12-10.01), Bardufoss (30.11-12.01), Andenes (29.11-13.01), Tromsø (27.11- 15.01), Vardø (23.11-19.01), Hammerfest (22.11-20.01), Berlevåg (21.11-21.01), Nordkapp (20.11-22.01), Jan Mayen (20.11-21.01), Bjørnøya (07.11-04.02), Hopen (31.10-10.02), Svea (27.10-15.02), Barentsburg (26.10-15.02), Longyearbyen (26.10-16.02), Pyramiden (25.10-17.02), Ny-Ålesund (24.10-18.02), Magdalenafjorden (22.10-19.02), Rossøya (19.10-23.02), Nordpolen (25.09-18.03).

Fjell som sperrer for sola når den står lavt på himmelen, gjør at mørketiden i praksis varer lenger flere steder.

(Kilde: Yr.no / Met.no / Wikipedia)

Dagene blir kortere, temperaturene synker, og det første snøfallet har noen steder i landet allerede kommet. Synes du det gjør det ekstra deilig å synke ned i senga og dra dyna godt oppover ørene? Eller blir du liggende og vri deg mens du venter på neste søvntog? I så fall er du ikke alene. Lys er noe av det som regulerer døgnrytmen vår.

– Når det er nesten mørkt hele tiden, blir vi ikke søvnige på samme tid av døgnet. Men skole og jobb tvinger oss opp, og da blir vi trøtte og får mindre energi, sier Vidje Hansen, professor i psykiatri ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Indre klokke

Vi har flere indre «biologiske klokker» som er med på å regulerer kjertlenes utskillelse av stoffer til blodet. Mange av kroppens funksjoner følger en døgnrytme, og søvn og våkenhet er én av dem.

Vi blir trøtte av det lett søvndyssende hormonet melatonin. Hormonet skilles ut fra en kjertel, kalt kongekjertelen, på undersiden av hjernen. Når sterkt lys treffer øyets netthinne, sendes nerveimpulser til konglekjertelen, som dermed roer ned utskillelsen av melatonin. Når det blir mørkt, øker utskillelsen.

– Når det er mindre variasjon i lys, blir det mindre variasjon i melatonin i blodet. Da blir det vanskeligere for kroppen å forstå når det er på tide å være trøtt, sier Hansen.

Les også: Slik takler du høsten

TROMSØ: Lysbehandling er den vanligste behandlingsformen ved den omdiskuterte diagnosen vinterdepresjon. Allerede på 1920-tallet innførte en Tromsø-rektor lysbad på skolen der han jobbet, for å få bukt med elevenes søvnproblemer. (FOTO: Bjørn-Owe Holmberg / Samfoto / NTB scanpixTROMSØ: Lysbehandling er den vanligste behandlingsformen ved den omdiskuterte diagnosen vinterdepresjon. Allerede på 1920-tallet innførte en Tromsø-rektor lysbad på skolen der han jobbet, for å få bukt med elevenes søvnproblemer. (FOTO: Bjørn-Owe Holmberg / Samfoto / NTB scanpix

Han var derfor inne på noe, rektoren i Tromsø som allerede i 1925 åpnet et såkalt lysbad med høyfjellssol for elevene. Rektor Lars Aas Stav, ved Tromsø offentlige skole for den høiere almendannelse, ville at elevene skulle få bukt med søvnproblemene, som han satte i sammenheng med mangel på lys. Det Stav ikke hadde kjennskap til, var at lyset må falle inn gjennom øynene for å påvirke melatoninproduksjonen. Utstyrt med mørke beskyttelsesbriller fikk elevene derfor neppe noe særlig utbytte av lysbadet.

Vinterdepresjon

Vi kjenner alle til begrepet vinterdepresjon, selv om ikke alle forskere er enige i at lidelsen faktisk eksisterer. Ifølge Nasjonalt kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOVno), kan opptil 10 prosent av befolkningen lide av vinterdepresjon med plager så store at det går ut over både privatlivet og jobben. Symptomene varer som regel i fire til fem måneder.

– Mange rapporterer om at de har problemer om vinteren. Poenget vårt er ikke å sykeliggjøre befolkningen, men det er nyttig å diagnostisere slik at man får gitt behandling til dem som trenger det, sier Bjørn Bjorvatn, senterleder ved SOVno og professor i medisin ved Universitetet i Bergen.

Les også: Slik takler du mørketiden

De som behandles for lidelsen, får hovedsakelig lysbehandling med kunstig, sterkt dagslys. Behandlingen skal skje i ordnede former, og om morgenen for dem som har problemer med å sovne om kvelden.

– Det er ikke uten grunn at vi er lei mørketiden, og at så mange reiser sørover. Varme og flere ting spiller inn på trivselen, men det er lyset som virkelig gjør susen, sier Bjorvatn.

Timeplan

Det er ikke slik av folk i Nord-Norge sover mer i mørketiden enn folk i Sør-Norge, ifølge Vidje Hansen.

VIL HJELPE: Mange rapporterer at de får problemer om vinteren. Søvnforsker Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen og SOVno synes det er viktig å hjelpe dem som trenger det. (FOTO: Privat) VIL HJELPE: Mange rapporterer at de får problemer om vinteren. Søvnforsker Bjørn Bjorvatn ved Universitetet i Bergen og SOVno synes det er viktig å hjelpe dem som trenger det. (FOTO: Privat)

– Den biologiske klokka går «av skinnene», og vi blir ikke naturlig trette om kvelden. I stedet blir mange liggende våkne i sengen, eller blir sittende lenge oppe, sier han.

Når det gjelder lysbehandlingen, har en svensk studie konkludert med at vi ikke ennå vet om, eller helt hva, lyslamper hjelper for.

Hansen er blant dem som synes det blir feil å snakke om vinterdepresjon, og mener vinterproblemene fortrinnsvis handler om søvnproblemer og energitap. Nordlendingenes humør svinger oftere i takt med været, mener han.

Les også: Slik virker lys på kropp og sinn

Det finnes med andre ord flere måter å definere vinterubehaget på.

Tromsø-rektoren som åpnet et lysbad for elevene i 1924, tok med hell også initiativ til en «mørketidstimeplan» i 1934. Skolen startet en halvtime senere, og timene ble kortet ned til 30 minutter. Elevene presterte godt, og ordningen fortsatte inn i 1970-tallet. Rektoren tok altså konsekvensen av skolens beliggenhet i «Mørketids-Norge» nærmere 70 grader nord.

– Studier av mange tusen mennesker i Tromsø har vist at rundt 30 prosent av den voksne befolkningen har problemer med å sovne vinterstid, sier Hansen.

Personvernpolicy