15 ting som hjelper mot forkjølelse

Forkjølet. Smak litt på det ordet. Før trodde man nemlig at man ble forkjølet etter å ha vært kald.

I dag kan leger fortelle oss at den egentlige årsaken er forkjølelsesvirus.

Ofte smittet uten å bli syk

Forkjølelse er de symptomene som oppstår to-tre dager etter at man har blitt smittet med et forkjølelsesvirus.

- Forkjølelse skyldes oftest et virus, men det kan en sjelden gang være en bakterie som kan gi lignende symptomer, sier lege Stig Bruset ved Regnbuen Helsesenter og ekspert på Doktor Online.

De fleste av oss kan være bærere av disse virusene eller være utsatt for smitte uten å bli syke, ifølge legen.

Blir syk når immunsystemet svekkes

- Hvis immunsystemet er svekket grunnet stress, lite søvn, mangel på vitamin D eller andre viktige næringsstoffer er risikoen riktig nok større for å bli syk. Kulde er kjent for å kunne nedsette immunforsvaret og kan øke risikoen for sykdom både i luftveiene og urinveiene, forklarer han, og oppklarer med det selve forkjølelsesmyten.

Se også opp for komplikasjoner av en forkjølelse.

- Når man er syk er immunsystemet litt slått ut av infeksjonen og det gjør oss mer utsatt for andre infeksjoner i tillegg. Immunforsvaret vårt har nemlig flere ansvarsområder, slik at når det er opptatt med en infeksjon nede i luftveiene er det lett at andre virus eller bakterier ser sitt snitt til å etablere seg og dermed skape sykdom i ører, mandler eller bihuler, sier lege og patolog Pål Branæs, gründer av OnlineLege.no.

Ingenting som hjelper

Når det gjelder å forkorte forkjølelsen derimot, er det i bunn og grunn ingenting som hjelper, ifølge leger.

Selv ikke det å spise hvitløk, ta solhatt eller C-vitaminer, selv om du kan bli rådet til å prøve dette.

- Ser man på rådene som gis, så handler de om at sunne folk ikke blir så syke som dem som allerede hangler litt, er sliten eller ikke spiser godt, sier overlege Jørgen Vildershøj Bjørnholt ved Folkehelseinstituttet.

Unngå overanstrengelser

- Jeg vil derfor heller si: Spis sunt, både for å forebygge og for å bli fortere frisk, vær i ro og unngå fysiske overanstrengelser mens en er syk, sier overlegen.

- Bruk i det hele tatt sunn fornuft, også når du tar den individuelle vurderingen om du trenger en sykedag. Og har du feber, bør du være hjemme uansett, sier han.

Det er ellers vanskelig å kvalitetssikre råd for forkjølelse, siden det alltid vil være en diskusjon om dokumentasjon, ifølge overlegen.

- Jeg vil heller anføre viktigheten av at medisiner skal brukes i henhold til bruksanvisning, at alle medisiner kan gi bivirkninger og at det kun dreier seg om lindring av symptomer, sier han.

Unngå å smitte andre

Det er også viktig at man gjør sitt for å unngå å smitte andre.

- Håndhygiene er viktig, enten håndvask med såpe eller desinfeksjon, og ikke være i tett fysisk kontakt med andre eller hoste dem opp i ansiktet, sier Bjørnholt.

Utover det ovenstående, er overlegen mest opptatt av at vi ikke skal behandle forkjølelse med antibiotika.

LINDRING: Det er ikke egentlig noe som er medisinsk anerkjent for å forkorte forkjølelsen, men mye kan lindre symptomene. © ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstock

Klart nei til antibiotika

- Antibiotika har ingen effekt på virus, lindrer ikke plagene og en risikerer bivirkninger som kvalme, magesmerter og diaré. Bruk av antibiotika for behandling av luftveisinfeksjoner forårsaket av virus er en av de viktigste årsaker til unødig antibiotikabruk og bør unngås, sier han.

Lege og patolog Pål Branæs følger opp:

- Et poeng hva angår luftveisinfeksjoner er å finne ut om det er bakterier eller virus som er årsaken. Er det virus hjelper det ikke med antibiotika.

- Enkelte pasienter påstår hardnakket at det hjalp med antibiotika mot de samme symptomene sist de fikk det, men da har enten legen stilt feil diagnose (at det var lungebetennelse og ikke forkjølelse) eller forkjølelsen gikk over av seg selv akkurat i det tidsrommet man startet antibiotikaen, sier han.

Vaksine har ingen hensikt

- Ikke kan vi vaksinere oss mot forkjølelsesvirusene heller, siden det er forskjellig virus hver gang, sier Branæs.

Det finnes minst 200 forskjellige typer forkjølelsesvirus. I tillegg forandrer de seg (muterer) hele tiden.

Når det gjelder influensavirus, derimot, så kan vi vaksinere oss, fordi det da er snakk om en bestemt type virus som reiser jorden rundt.

Han forteller kort om influensa at den oppstår i Asia, og innen den kommer til Vesten har vi klart å analysere den og lage en vaksine mot den.

Forkjølelse eller influensa?

Når det kommer til hvordan vi kan vite om det er forkjølelse eller influensa er ikke dette så lett, ifølge Branæs.

Men man vet gjerne når epidemien har kommet hit til landet, og tar også prøver av de første tilfellene for å være sikre.

- Forkjølelser som er sterke kan naturlig nok feildiagnostiseres som influensa når influensaepidemien er her, men det har ingen stor praktisk betydning så lenge bommerten er den veien. Derimot kan det gå ille for enkelte kroniske syke og eldre over 65 år dersom deres influensa oppfattes som forkjølelse og man sendes hjem og utvikler kraftige influensasymptomer, sier Branæs.

Det dør 1500 mennesker i disse kategoriene i Norge hvert år. Kronisk syke og eldre over 65 år bør derfor vaksineres mot influensa.

Influensavaksine derimot...

- En influensavaksine inneholder ufarliggjort influensavirus av den typen som er på vei til Norge. Dette trener opp og oppformerer immunsystemet mot virus av tilsvarende utseende og slår ned influensaviruset så snart det kommer inn i kroppen. Man rekker ikke å få symptomer engang (influensa), sier Branæs.

- Det finnes også tabletter å ta (Tamiflu/Relenza) som kan lindre noe og forkorte forløpet noe, men heller ikke dette er antibiotika, sier han.

Doktor Online er Norges største møteplass om helse og livskvalitet og eies av Egmont Hjemmet Mortensen, som også eier klikk.no. Still spørsmål til allmennlege tig Bruset her.

Dette kan prøves:

Selv om det ikke finnes noen behandling for forkjølelse, er det mulig å forebygge og lindre symptomer.

Her er lege Pål Branæs oversikt over ting som kan være verdt å prøve ut:

1. Paracetamol: Smertestillende og febernedsettende. Lindrer derfor ubehag ved, men ikke varigheten av forkjølelse.

2. Betennelsesdempende: Ibux, Ibumetin, Voltaren og tilsvarende ikke-steroide antiinflammatoriske medisiner (NSAIDs) har febernedsettende og smertestillende effekt og lindrer derfor symptomene, men ikke varigheten av forkjølelse.

3. Slimhinneavsvellende nesedråper/spray/tabletter (eks: Rhinox eller Otrivin spray, Rinexin tabletter etc.): Inneholder adrenalin og får derfor blodårene inn til neseslimhinnen til å krympe. Dette reduserer hevelsen til neseslimhinnene, reduserer neserenningen og gjør det lettere å puste. Drenasjen fra bihulene bedres også og midlene forebygger dermed også bihulebetennelse som er én av de komplikasjonene forkjølelsen kan gi.

4. Slimløsende tabletter: Brukes ved kronisk bronkitt og derfor sliming nedover i luftveiene og ikke mot tett nese eller andre forkjølelsessymptomer.

5. Ligge høyt med hodet: Dette gjør at mindre blod renner til nesen og dermed vil også nesen renne mindre (blodet inneholder mye vann).

6. Drikke godt: Dette gjør snørret mindre seigt og bedrer også allmenntilstanden.

7. Saltvannsskyllinger: Kok selv eller kjøp oppløsning på apoteket. Skylling med "nesehorn" (fås kjøpt på apoteket) er sannsynligvis mer effektivt enn saltvannsspray.

8. Salver med mentol, eukalyptus eller mentol (Vapor Rub): Bedrer luftpassasjen ("åpner nesen") og har også vist seg å kunne bedre hosten. Smøres på før sengetid for å bedre søvnen. Noen kan nok synes effekten er litt kort. Ligg med hodet høyt i tillegg så forlenger man på en måte effekten.

9. Svarthyllebær: Kan ha effekt mot både forkjølelse og influensa.

10. Hvitløk: 1200-2400 mikrogram hvitløk per døgn må til, men skal både kunne forkorte varigheten av forkjølelsen og redusere antall forkjølelsesepisoder i løpet av året.

11. Sink: Har vist seg å forkorte varigheten og graden av symptomer, samt reduserer hvor ofte man får forkjølelse.

12. Honning: Kan hjelpe mot nattlig hoste. 1/2 teskje til barn under 6 år, 1 teskje til barn under 12 og 2 teskjeer til barn på 12 og eldre.Gis en halvtime før leggetid.

13. C-vitaminer (minst 200 mg/dag): Det er to måter man mener C-vitamin muligens kan ha effekt, 1) forebygende og 2) lindrer muligens varighet og intensitet av forkjølelsen. Tipset er uansett å ta C-vitamin før man blir syk, for eksempel etter å ha hatt tett kontakt med noen som har nyst eller hostet rett ved en, eller når andre familiemedlemmer i huset er smittet.

14. Solhatt (echinacea): Kan tenkes å redusere hvor syk man blir og kan i tillegg muligens forebygge hvor ofte man blir syk. Preparatet har ikke bivirkninger. De som har hatt god erfaring med dette preparatet kan derfor gjerne forsøke igjen.

15. Probiotika: Laktobasiller har vist seg å ha forebyggende effekt. Det vil si at de som tar dette regelmessig har vist seg å få færre forkjølelser.

Merk også at det finnes hostedempende, men at disse ikke har veldig god effekt.

Kilde: Lege Pål Branæs, OnlineLege.no