Vårt indre speil

SMIL: Et smil dannes når et sett med muskler i ansiktet beveger seg. Hvis vi ser noen som smiler, aktiveres speilnevronene som ville blitt aktivert hvis vi selv smilte. (FOTO: Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto / NTB scanpix)

Speilnevronene ble oppdaget ved en tilfeldighet. Kanskje kan de forklare hvorfor noen mennesker er mer empatiske enn andre.

«Jeg føler med deg». Vi kjenner alle dette uttrykket, og kanskje har du brukt det selv. Det dukker opp ved triste begivenheter, når noen slår seg eller når noen er lykkelige. Hvis noen spør om et godt råd, kan svaret gjerne starte med «hvis jeg var i dine sko ...». Men kan vår spontane og naturlige innlevelse i andres ulykke – eller lykke – skyldes noe som kalles speilnevroner?

Tilfeldig

Først litt historie. Året er 1991 og byen er Parma. Italienske hjerneforskere bruker makak-aper i et forsøk på å kartlegge hvordan hjernen sender signaler til armen når apene får servert mat. Ved hjelp av elektroder registreres signalene, og hver gang apene løfter godbiter til munnen, blir signalet til en lyd i høyttaleren.

En varm dag i løpet av prosjektet gjør labassistenten det mange ville ha gjort: Han kjøper seg en iskrem. Det overraskende er imidlertid at idet assisten løfter isen til munnen, kommer det igjen lyd fra høyttaleren. Noe i apens hjerne fyrer av som om det var apen selv som hadde ført isen mot munnen.

– Dette er en morsom forskningshistorie som viser hvordan nysgjerrighet og flaks kan føre til store oppdagelser, sier nevrolog Are Brean, leder i Norsk nevrologisk forening og seniorredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening.

For i stedet for å avfeie seansen som en tilfeldighet eller feil, innleder forskerne nye undersøkelser. Dermed oppdages de såkalte speilnevronene. Funnet, som viser seg å kunne overføres til mennesker, blir presentert i en medisinsk artikkel i 1996.

Les også: – Det er viktigere ting i livet enn penger

Reaksjon

Men hvorfor er oppdagelsen viktig? Det har etter hvert vist seg at det ikke bare finnes speilnevroner for synsinntrykk, men også for hørsel og berøring, forteller Brean.

Et smil dannes når et sett med muskler i ansiktet beveger seg. Hvis vi ser noen som smiler, aktiveres speilnevronene som ville blitt aktivert hvis vi selv smilte. Så aktiveres føledelen av hjernen vår.

– Deretter kommer følelsen av glede og stiger fram i bevisstheten, og vi blir glade – eller triste, hvis det er dette noen uttrykker. Vi leser andres følelser veldig kjapt, uten at vi vet det. Vi gjenkjenner ubevisst intensjonen bak motorikken, sier Brean.

Dr.philos. og psykolog Lisbeth Holter Brudal tar for seg speilnevroner i sin bok «Psykopat?». Her forteller hun om den italienske fysiologiprofessoren Vittori Galleses studier fra 2007, som viser at også ved å observere et menneske som utsettes for smerte, aktiveres de samme hjernecellene hos observatøren. Man erfarer på sett og vis samme lidelse selv.

Empati

Det finnes dem som mener man per i dag vet for lite til å kunne knytte speilnevroner direkte til empati, at det ikke finnes forskning som beviser sammenhengen. Men Brudal er av en annen oppfatning, og trekker fram nevrologiprofessor Christian Keysers' bok «The Empathic Brain» fra 2011.

– Det er et område i hjernen som gjør at vi kan forstå et annet menneskes indre liv. Vi setter oss et øyeblikk inn i andres situasjon, og dette henger sammen med speilnevronene, sier Brudal, som er spesialist i klinisk psykologi og har gitt ut en rekke fagbøker.

At speilnevronene våre fyrer, er godt dokumentert. Og det er fyringen som skaper opplevelsen, forklarer hun.

Det varierer hvor aktive speilnevroner vi har, og nevrobiologisk sett vil vi derfor også ha ulik evne til empati og innlevelse, mener nevrolog Brean. Men vi kan oppdras til å tolke egne følelser, og vår reaksjon på dem kan endres av læring.

– Empati, at vi føler med noen, er en del av vårt nevrobiologiske system. Hvordan vi forholder oss til det, henger derimot sammen med sosial læring. Noen vil overse følelsen, andre vil agere på den på ulike vis, sier Brean.

En banebrytende oppdagelse?

Mye er fortsatt ukjent når det gjelder speilnevronene, som innenfor forskningen fremdeles er et relativt nytt emne.

– Man kan overdrive betydningen av nye funn. Men mange mener at oppdagelsen av speilnevroner er uhyre viktig, og at den kan forklare mange menneskelige fenomener – at speilnevroner er sentralt for å forstå menneskelig samfunnsdannelse, og kan være med på å forklare hvem vi er og hvordan hjernen vår virker, sier nevrolog Are Brean.

Les også:

Derfor blir kvinner raskere alkoholikere

To dager med trening er nok

Les andre nyheter

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden