Lys i mørket

KVELDSKOS: Nordmenn er i verdenstoppen, kanskje bare slått av nederlenderne, når det gjelder bruk av levende lys hjemme. Men lysene kan være laget av så mangt. Noen soter mye og gir dårlig inneklima. (FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nordmenn er storforbrukere av levende lys. Det gir stemning i stua, men tenker du over hva lysene er laget av?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Tid for levende lys – unngå brann
* Forlat aldri et rom med levende lys.

* Tente lys må ikke plasseres for nær brennbart materiale. Unngå derfor bruk av brennbare lysestaker og lysmansjetter.

* Sørg for at stakelyset står stødig i lysestaken, og at kubbelys står på et stødig og varmebestandig underlag.

* Telys skal stå på noe som tåler høy temperatur. Ikke plasser telys direkte på bordet eller en duk. Og unngå bruk av telys laget med plastbeholder.

* Telysholderen skal være åpen og ikke for høy og trang. Flammen må ha litt luft. Tette holdere kan føre til overoppheting og farlig oppflamming. Soting fra flammen kan være et varsel om for dårlig lufttilførsel.

* Hvis telyset flammer opp, skal man aldri helle vann på det. Forsøker man å slukke med vann, vil det føre til en voldsom oppflamming. Kvel flammen, for eksempel med en lyseslukker – ikke blås.

Kilde: Norsk brannvernforening

200 millioner høres veldig mye ut, men det er så mange telys nordmenn tenner og brenner hvert år. Da er altså ikke andre typer levende lys – som stakelys, kubbelys og krukkelys – tatt med i regnestykket.

Bare i norske dagligvarebutikker selges det cirka 40 millioner lys i løpet av julemåneden desember, opplyser Grønn Hverdag.

Tente lys er vakkert og stemningsfullt, særlig når høst- og vintermørket senker seg over Norge. Men Brita Haneberg, miljørådgiver i Grønn Hverdag, jubler ikke over at nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder bruk av levende lys. Hun mener vi bør beholde kosen, men begrense bruken – og kjøpe lys med høy kvalitet som brenner lenger.

Stearinlys av parafin

De billigste lysene er sjelden merket med hva de er laget av, men ifølge Haneberg er de fleste «stearinlys» laget av parafin – ikke stearin.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Parafin utvinnes av råolje, og dermed slippes det ut klimagasser ved brenning. Ekte stearin er ikke nødvendigvis noe bedre. Stearin lages stort sett av palmeolje. Mesteparten av verdens palmeolje produseres i Sørøst-Asia, og dyrking av oljepalme er en viktig årsak til at regnskog blir hogget ned, forklarer hun.

Miljørådgiveren legger til at rene stearinlys er problematisk selv om man bruker andre oljevekster, som raps. Dersom alle lysene på markedet skulle produseres ved bruk av vegetabilske oljer, ville det lagt beslag på enorme områder med verdifull matjord.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Brenning av lys slipper også ut kjemikalier og partikler i innemiljøet. Og jo mer parafin det er i lyset, desto mer kjemikalieutslipp. Bruk av tungmetallet bly i veken er også vanlig i mange lys, og da særlig i telys.

Stiftelsen Miljømerking, som forvalter Svanemerket, anslår at utslipp ved brenning av parafinlys i Sverige tilsvarer utslippet fra 15.000 biler. Ifølge tilgjengelige tall for Norge skulle brenning av parafinlys her til lands tilsvare utslippet fra cirka 11.000 biler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi anbefaler svanemerkede lys, stearinlys laget av stearinrester eller lys av bivoks. En generell regel er å kjøpe kvalitetslys med lang brenntid. Det er dyrere, men bedre for miljøet, sier Brita Haneberg, som legger til at lyset brenner lenger hvis det står unna trekken.

Les også: Slik kan vi bo i fremtiden

Anbefaler soyalys

Signe Schineller, blogger og interiørstylist, er ikke av dem som vil ha ned bruken av levende lys. Hun er derimot svært opptatt av at lysene hun tenner – og anbefaler via sin blogg – skal være av god kvalitet.

– Problemet med billiglysene er at de består av mye parafin og noe bly i veken. Disse lysene brenner fort opp, de forurenser innemiljøet, og de soter. Jo mer giftstoffer i lysene, desto mer sot. Duftelys med kunstig parfyme er også noe jeg fraråder. Har man astma, er det ikke bra med billiglys. Selv får jeg vondt i hodet av sånne lys, forteller Schineller.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå sverger hun til lys produsert av soyaolje, og med ren bomullsveke. Lysene kan gjerne være tilsatt naturlige, eteriske parfymedufter.

– Soyalys brenner ved lavere varme, de brenner lenger og de soter minimalt. Det lille som blir av sot, kan lett vaskes vekk fordi soya ikke sitter så godt som parafin eller palmeolje. Jeg går for miljøvennlige merker som Beautea, Barr-Co, Lucia, Skeem og k. hall designs.

– I tillegg til at lysene er 100 prosent vegetabilske og brenner i opptil 50 timer, er de fine å se på. De kan utgjøre en del av interiøret. Et eksempel Barr-Cos lys støpt i gamle apotekerglass. Et annet er k. hall designs' fine krukker som kan brukes som telysholder, eller til noe helt annet, når lyset er brent opp, legger hun til.

Hun nevner også merket Vance Kitira. Disse lysene er riktignok laget av parafinvoks, men av den typen raffinert kvalitetsparafin som brukes i matvarer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ny skolejakt på telys

I løpet av seks måneder i fjor og i år samlet 26.591 skolebarn fra 1. til 4. klasse nesten 13,5 millioner brukte telys. 1. november starter en ny jakt.

– I denne runden satser vi på at like mange elever vil delta. Vi har redusert innsamlingsperioden til tre måneder etter ønske fra lærere, men denne gangen kan alle elever opp til 7. klasse være med. Vi håper på mange millioner innsamlede telyskopper når jakten er over 31. januar, sier prosjektleder før bærekreft på IKEA, Yngvill Ofstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er IKEA og WWF, sammen med flere støttespillere, som arrangerer «Telysjakten» på kampanjesiten Telysjakten.no. Et av målene er å samle så mye som mulig av aluminiumen telyskoppene er laget av, og også stålet i vekeholderen. Et annet mål er å bevisstgjøre både barn og voksne på gjenvinning.

– En stor andel av de 200 millioner telysene som selges i Norge, er kjøpt på IKEA. Aluminiumen i telyskoppene er produsert av Hydro i Norge. Ved gjenvinning av aluminium brukes det bare 5 prosent av energien sammenlignet med nyproduksjon. Telyskoppene kan leveres sammen med metallavfall. Men husk å fjerne eventuelle stearinrester og å løsne vekeholderen fra telyskoppen, oppfordrer Ofstad.

Les også:

Slik takler du høsten

Juks deg til luksusfølelse på badet

Les andre bolig og interiør-saker

Les andre nyheter