Slik kan du gjøre matpakka mer spennende

– Som barn og ungdom syntes jeg det var kjipt og kjedelig med matpakke, innrømmer tobarnsmor og matpakkebokforfatter Susanne Kaluza.

31-åringen vil at hennes egne barn, Stella (5) og Elliott (2), skal kose seg med de hjemmelagde måltidene i barnehagen – og, etter hvert, på skolen.

– Jeg vet godt at det kan være vanskelig å finne på ideer som gjør nisten fristende hver eneste dag. Litt variasjon og noen morsomme detaljer er ofte alt som skal til for at barna skal glede seg til å åpne matboksen, mener hun.

Kaluza har vært journalist i Dagbladet siden hun var 20 år, men nå skal hun vie tiden til sin egen foreldreblogg. Sammen med fotograf og kollega Agnete Brun har hun laget «I boks – den lille matpakkeboka». Den er pakket med tips om hva man kan fylle i matboksene, med vekt på næringsrik og variert kost.

At gode matpakker er et av høstens aktuelle tema, er tydelig i bokhandlene. Også Siv Eide og Kjersti Brinch Lund har kastet seg over formiddagsmaten, og gir ut boka «Lunsjboks på 10 minutter».

Les også: Aldri mer stress om morgenen

Brødskive i stjerneform

Forslagene i «I boks» er spunnet rundt mulighetene som finnes med ulike kornslag, pålegg, frukter, grønnsaker, nøtter, frø, dipper og proteinrike matvarer.

I tillegg er Kaluza opptatt av at nisten bør presenteres på en måte som øker barnas matlyst, ved hjelp av artige og nye vrier på både vanlig og litt mer uvanlig nistemat.

– Vi trenger av og til inspirasjon til å finne nye og gode middagstips ved å lete i kokebøker. Derfor tenkte jeg at det også kan være nyttig med en bok som er en inspirasjonskilde til smøring av matpakker, forteller hun.

Hun presiserer at det ikke er en bok med oppskrifter man skal følge til punkt og prikke. Tanken er at man skal finne en del anbefalinger, råd og ideer. Ting man kanskje ikke har tenkt på, men som fungerer i en matboks, og ting som gjør det trivelig å åpne matpakken.

– De fleste tipsene er enkle. Og man kommer langt med en god kniv, en ostehøvel og en skreller, poengterer den nybakte forfatteren.

En matboks med flere rom og noen pepperkakeformer kan også komme til nytte. Av og til kan det kanskje være morsommere å spise en brødskive formet som en stjerne. Eller hva med fiskepudding formet som en hai, et kokt egg formet som et hjerte og Mikke Mus-mango?

– Det er jo synd hvis pepperkakeformene bare brukes den ene dagen rett før jul, synes tobarnsmoren.

Les også: - Dette bør barnehagen servere barna

Mer enn 3000 matpakker

Etter å ha regnet litt på det har Susanne Kaluza kommet fram til at et barn tar med seg om lag 225 matpakker i løpet av et barnehageår og noe mindre i løpet av et skoleår. Etter fem år i barnehage og ti år på skole skulle det bli minst 3000 matpakker.

– Mens mange foreldre har tilgang til en kantine som serverer varmretter, er norske barn bundet til matpakkene sine. Det får vi ikke endret, men jeg tror barna får litt mer matglede hvis matpakken ser fristende ut, konkluderer hun.

Hun legger ofte med nøtter eller oppkuttet frukt og grønnsaker i nisten.

– Noen ganger spiser de grønnsakene, andre ganger ikke. Det viktigste er at de blir tilbudt det. Barn spiser i hvert fall ikke grønnsaker hvis de aldri får det servert, påpeker hun.

Hun har allerede fått mye skryt for boka, blant annet på sin egen blogg. Men kritikken har også kommet, blant annet fra journalistkollega Martine Aurdal. I en kommentar i Dagbladet skriver Aurdal: «Nå er det altså enda en ting som skal til for å være en perfekt mor. En matpakke er ikke lenger en matpakke».

Kaluza understreker at boka er ment som en kilde hvor man kan oppdage noen nye matpakketriks.

– Mange synes det er litt pes å smøre nister til barna hver eneste dag. Det synes jeg også av og til. Heldigvis har jeg en mann som smører matpakkene vel så ofte og vel så bra som meg. Vi lager helst nisten kvelden før. Da har vi, som de fleste andre, bedre tid enn på morgenen. Og maten holder seg godt i kjøleskapet til dagen etter, sier hun.

Les også: Lag ostekake på 15 minutter

Fristende matpakker er bra

– Jeg tror mange barn får bedre matlyst hvis matpakken ser innbydende ut. Men maten må også være sunn og variert, sier helsesøster Torunn Digre Rørnes.

Det er ingen tvil om at matpakken er viktig. De fleste norske barn er åtte– ni timer i barnehage og skole/SFO, fem dager i uka. Rørnes sier at det derfor er behov for en matpakke med to og et halvt måltid. Det halve kan bestå av frukt og grønt.

– Barnas væremåte påvirkes i større grad enn voksnes av svingninger i blodsukkernivået. For å holde blodsukkeret på et stabilt nivå trenger barn mat hver tredje time. Uten mat kan de bli urolige, irriterte og trette. De mister rett og slett konsentrasjonen. Får de regelmessig påfyll av sunn mat og drikke – som grovt brød, melk, juice, frukt og grønnsaker – klarer de å følge med i skoletimene, og det blir mindre uro, påpeker Rørnes, som jobber i Porsanger kommune i Finnmark.

Hun tror barna spiser mer hvis det er noe i matboksen som frisker opp, med tanke på både smak og utseende.

– Tomat, agurk, paprika og gulrot tilfører fine farger, samtidig som det er sunt. Og å bruke rester fra middagen, for eksempel til en enkel salat man kan sende med barna, fungerer ofte bra. Alle foreldre har ikke tid til å lage staselig nistepynt, men det gjør ingenting at nisten ser litt delikat ut, sier hun.

Les også:

Hjemmelaget blomkålsuppe

Salat med kikerter og hvite bønner

Prøv kyllinglår i eplemost

Les mer om mat og drikke i ABC Nyheter

Les flere nyheter