Barneoppdragelse på fransk

Det er sommerferie, men Cloe (9) og tvillingene Arthur og Clemente (7) sitter ved bordet og gjør sommerlekser.

– Det er helt vanlig. Butikkene er fulle av slike leksebøker, sier mor Valérie Tamboise. Hun er opprinnelig fra Frankrike, men har bodd i USA før hun flyttet til Norge med familien sin for fem år siden.

Gourmetmat uten søl

I fjor fikk boka «The Battle Hymn of the Tiger Mother» av kinesisk-amerikanske Amy Chua enorm oppmerksomhet. Hun beskriver i tigermammaboka hvordan hun og andre kinesiske foreldre oppdrar sine barn. Topp resultat er det eneste som tillates.

Nå er det franskmennenes tur til å fortelle hvordan man skal oppdra – eller utdanne – barna. Den amerikanske journalisten Pamela Druckerman har fått en bestselger i USA med den ferske boka «Bringing Up Bébé».

I boka forteller hun om hvordan franske foreldre får barna til å sove rolig hele natten – og om hvordan små franske barn inntar gourmetmåltider på restaurant uten å søle.

– Jeg var på ferie med den 18 måneder gamle babyen vår. Vi var på en restaurant og babyen ville ikke spise annet en pasta og hvitt brød. Jeg så opp og så at de franske familiene som satt i restaurantene hadde det annerledes. Barna satt rolig, spiste grønnsaker og fisk og snakket med foreldrene sine. De så ut til å ha det hyggelig, sier Pamela Druckerman til radiostasjonen NPR.

Les også: Stadig flere hamburgere på franske matbord

Lærer tålmodighet

Druckerman mener det handler om å kultivere fram sans for mat.

– Det er ikke noen kategori for barnemat i Frankrike. Barna spiser det samme som de voksne. I den offentlig barnehagen fikk toåringen fireretters lunsj daglig. Hver dag er det en ny ost, og der fikk jeg se at datteren min spiste blåmuggost. Amerikanere tror at barna er født med motvilje mot mat, mens franskmenn mener at man må kultivere barnas smak over tid.

Franske mødre vil heller ikke konstant leke med barna sine.

– Når amerikanske venner kommer over, legger de seg på gulvet og bygger Lego-slott og megler mellom barna. Når franskmenn kommer på besøk, drikker vi kaffe og snakker sammen, mens barna leker på et annet rom. Det handler om balanse, mener hun.

Man må også lære barna sine å være tålmodige. Når barnet ikke gråter og ikke vil sove, så tenker franskmenn: «Kanskje barnet klarer å roe seg selv?». Og høflighet? Å si «Bonjour, madame», er udiskutabelt. Å være oppmerksom overfor andre får barna til å innse at verden ikke dreier seg rundt dem selv.

Les også: - Jeg skal ikke bli som mamma eller pappa

Tillit til tenåringene? Non!

Franske Bettina Wintermark har fire barn. Selv om hun ikke har praktisert barneoppdragelsen helt slik som hun ville her i Norge, sier hun at hun er strengere enn norske tenåringsforeldre:

– Når barna vokser opp vanker de fort med unger som har foreldre som er slappe med tanke på innetid og alkohol. Alt er basert på tillit her. Det er etter min erfaring en naiv holdning. Jeg mener at man ikke kan stole helt på de unge. Vi har hentet barna eller sjekket hvor de er, sier hun.

Wintermark har hatt barna både Den Franske Skolen i Oslo og på ordinær norsk skole:

– På Den Franske Skolen må du ha minst sju fag på en uke. Du må ha et bestemt snitt og klarer du ikke ett fag må du ta opp igjen alle fagene, ikke bare det du ikke greide. Du får en kjempebra akademisk ballast. Litt disiplin skader ikke, sier Wintermark.

Valérie Tamboise er enig. Likevel synes hun den amerikanske boken er litt overdrevet.

– Franske mødre er ikke perfekte, understreker hun mens lille Arthur sitter ved siden av og fyller ut ordene som mangler i vakker løkkeskrift.

Les også: Nå skal færre studenter få toppkarakterer

Franske prinsipper

Ifølge Pamela Druckerman inneholder fransk barneoppdragelse blant mange annet disse prinsippene:

* Attend: Vent, stopp. Kommando. Kan bety at barnet ikke nødvendigvis blir tilfredsstilt øyeblikkelig, og at det må å underholde seg selv en stund.

* Équilibre: Balanse. Ikke la det bli for mye av verken barn eller jobb. Man må ha balanse i livet for at det skal være hyggelig å leve.

* Maman-taxi: Taximamma. En kvinne som bruker for mye tid på å frakte barn til aktiviteter utenfor skolen. Det betyr at man ikke får équilibre.

* Cadre: Rammeverket i barneoppdragelsen. Faste grenser for hva som er tillatt, men med stor frihet innenfor disse rammene.

* Complicité: Et prinsipp som går ut på at selv små babyer er rasjonelle vesener som voksne kan ha et respektfullt forhold til.

* Capriche: Impulsive innfall som barn kan ha og som man ikke ønsker for mange av.

* Sage: Klok og rolig. Et barn som har kontroll på seg selv og som er til stede i det han eller hun holder på med.

* Non: Nei. Og det er ikke diskutabelt.

Les også: Tre barn drept på jødisk skole i Frankrike

Norsk ekspert: Barna skal ikke gråte seg i søvn

Stein Erik Ulvund, professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, mener soveregimet den amerikanske journalisten Pamela Druckerman skisserer i boken «Bringing Up Bébé» er hard.

– Når babyen gråter er det et signal om at ikke alt er som det skal. Det kan være at den har vondt i magen eller har full bleie. Det kan gråte fordi det ønsker sosial kontakt, men det betyr ikke at det er bortskjemt. Det er ikke å anbefale å la barna gråte. Forskning viser at et barn som ikke blir tatt opp når det gråter, vil gråte mer. Barnet lærer seg også at «det hjelper ikke å gråte, for ingen bryr seg» og at det ikke kan påvirke sin egen situasjon. Det er noen annet dersom barnet er i ferd med å utvikle et søvnproblem, sier professoren som har skrevet en rekke bøker om barneoppdragelse.

Han er mer positivt innstilt til å la barna leke på egen hånd:

– At den voksne leker med barna er positivt for begge parter. Men mange barn er i dag vant til at det alltid er noen som leker med dem, og da lærer de seg ikke å leke alene. Man kan med god samvittighet la barna leke litt alene.

Les også: Slik lurer du barnet til å sove

Barn bør også smake på all mat.

– Men barna bør få være med på å bestemme hva familien skal spise til middag én dag i uken. Gi dem da tre sunne alternativer, hvis ikke blir det pannekaker eller pølser. Det er vanskelig å lære seg å spise med kniv og gaffel, og måltidene kan bli en kamp i stedet for en hyggelig stund. Prioriter hva som er viktigst. Men de bør kunne bordskikk når de er rundt seks år, sier Ulvund.

Les også: Slik får du kresne barn til å spise

Les andre nyheter