Nå vil vi ha spesialmat

FLERE NORSKE PRODUKTER: For få år siden importerte vi kvalitetsproduktene til norske restauranter. Nå bruker mannge restauranter, som Oro i Oslo, mer norske produkter. Christofer Bengtsson ved Oro lager mange torsketallerkner gjennom arbeidsuken.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norske forbrukere er blitt mer kresne, noe som gjør at matgründerne går gode tider i møte. Og flere velger å lage mat med særpreg.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Viktig merkevarebygging

Spanske, franske og italienske mat- og vinprodusenter har i mange år hatt ulike merkeordninger for sine produkter.

– Dette har stor økonomisk betydning. At produktet er merket, bidrar til større salg, sier Pilar de las Heras Martínez i Consejo regulador Denominación de Origen Guijuelo, merkerodningen for den iberiske spekeskinken pata negra.

Den norske Matmerk-stiftelsen mener våre hjemlige ordninger vil skape interesse for norske produkter.

– Beskyttede betegnelser sikrer matkulturen, og gjennom merket vet forbrukeren at de får ekte vare. Det vil forsterke etterspørselen, sier Ragna Kronstad i Matmerk.

Det er i dag tre merkordninger: 1) Spesialitet-merket for mat med spesielle kvaliteteter. 2) Ordningen «Beskyttede betegnelser», som gir juridisk vern og sikrer kvaliteten i produkter som Ishavsrøye fra Vesterålen og Ringerikspotet. 3) Nyt Norge-merket, som viser at produktet er norskprodusert.

www.matmerk.no

www.spesialitet.no

www.beskyttedebetegnelser.no

Få matstøtte

Innovasjon Norge har en rekke programmer til etablerere, og et eget program for personer og bedrifter som vil produsere mat. Lokalmatprogrammet tilbyr støtte både til til utvikling av nye foretak og til kompetanseheving og videreutvikling av eksisterende bedrifter.

www.innovasjonnorge.no/Landbruk/Lokalmatprogrammet

De store vil lage spesialmat

Både Tine og Prior har søkt og fått Spesialitet-merket på noen av sine produkter. Prior har fått sin Livèche-kylling merket, mens Tine har fått flere av sine oster godkjent.

– Det at de store også vil være aktører på dette markedet, må bety at de små har gjort noe riktig, sier Ragna Kronstad, informasjonsrådgiver hos Matmerk.

På restaurant Oro i Oslo danderer kjøkkensjef Christofer Bengtsson fine torskestykker på fatene. De får følge av ingefær og jordskokksaus.

– Vi bruker mer norsk mat, og gjerne Strøm torsk, sier han.

Det nye torskemerket følger hakk i hæl på Salma som har gjort suksess med sine laksefileter. Salma-salget ble nesten doblet fra 2009 til 2010. Produsent Codfarmers pakker den fine delen av torsken kort tid etter slaktingen i en emballasje som holder den sprellfersk, og har gitt pakken navnet Strøm. Høsten 2010 ankom fiskefileten kjølediskene i butikkene.

Folk vil ha kvalitet, sier produktsjef i Codfarmers, Fredrik Gjersøe.

– Mer bevissthet om fiskens betydning i kostholdet er en viktig trend. Folk vil ha rene produkter, god kvalitet og mat man kan tilberede på en overkommelig måte på kjøkkenet.

- For bare fem år siden drev toppchefer som Eivind Hellstrøm og Terje Ness med noe uoppnåelig, nå vil stadig flere lage mat slik som de gjør. Dette gjenspeiles også gjennom kjøkkenutstyr og TV-programmer, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Denne fisken er rå, men kokt

Maten sladrer

– Vi ser en økende opptatthet av mat og helse, sier Annechen Bugge, sosiolog og forsker ved Statens institutt for forbruksforskning.

– Det er tre hovedtrender: mat og helse, mat som opplevelse og mote, og mat som tradisjon og tilhørighet. Mat har blitt en identitetsmarkør som plasserer oss i det sosiale landskapet. Samtidig har vi fått bedre økonomi, noe som gjenspeiler seg i at vi spiser mer eksklusive matvarer og mer kjøtt. Derfor tror jeg at det er marked for produsenter av nisjemat. Vi har aldri brukt mer penger på mat enn det vi gjør i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er trender også matgründerne Elisabeth og Jannike Isachsen har plukket opp. Vinteren 2010 startet de å koke grønnsakssupper med urter på kjøkkenbenken. Ideen er at suppene skal være «hjemmelagede». Det ble en slager. To år etterpå er produksjonen flyttet til et større anlegg og salget mangedoblet. De små suppespannene med trendy forpakning distribueres av kjedene Meny, Baker Hansen og Deli de Luca under navnet Mere Mat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror vi har truffet markedet med konseptet. For ti år siden var det flere som prøvde seg med supper uten at de lyktes. Nå virker det som om ikke bare hipsterne, men også andre, er modne for denne type produkter, sier Elisabeth Isachsen.

– Vi ser mot USA og London hvor de ligger langt foran oss. Folk skjuler at de plukker med seg en pakke Fjordland, men vi vil at folk skal være stolte av å ta med seg en av våre supper.

Les også: Sterkt, rått og godt

Mat fra bygdene

Men det er slett ikke bare de unge storbytrendy menneskene som setter i gang med matproduksjon. Ifølge stiftelsen Matmerk, som jobber med å skape preferanse for norsk mat, har salget av spesialmat med regional tilknytning økt med 13 prosent det siste året.

– Dette er veldig i tiden, sier Ragna Kronstad, informasjonsrådgiver i Matmerk.

Hun peker på at kun for noen år siden ble de matvarene som ble regnet som bra, hentet inn fra utlandet. I dag bruker flere norske topprestauranter mer lokalprodusert mat. Også hos Innovasjon Norge, som kjører flere programmer for etablerere, noteres det større aktivitet. I 2011 var det en økning på 20 prosent i støtte til matgründere i forhold til året før.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortell din historie

For å lykkes i dagens matmarked holder det ikke å kunne by på en råvare eller en ost. Dagens matproduksjon handler også om å fortelle en historie, sier Ragna Kronstad.

– For å lykkes må du vite hva din unike historie er, og du må både kunne og like å fortelle den. Men den må være ekte. Du må kjenne markedet ditt. Design er med på å forsterke historien din, men det alene er ikke nok hvis det ikke er kvalitet inni emballasjen.

Dette er bonde Gjermund Granum fra Valdres klar over. Han lager is av fløte fra egne kyr, og med egg fra naboen, under navnet Valdres Gardsis:

– Når jeg er ute å presenter isen, forteller jeg historien bak. Da forstår folk at den må koste litt mer, det er jo en høykvalitetsis.

Og hvordan smaker nå is fra Valdres?

– Den går det an å ete, sier Granum.

– Med ferske råvarer blir det «gøtt».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og hva torsk angår, så kommer nordmenn til å spise mer av det. I fjor ble det solgt 170.000 pakker med Strøm-torsk. I år håper Codfarmers på å selge en halv million og dessuten utvikle nye produkter.

Dette er i tråd med med hva Landbruks- og matdepartementet ønsker, innen 2020 skal nemlig 20 prosent av matvareomsetningen i dagligvarehandelen være matspesialiteter.

Les også:

Dette må du vite om øl

Fem forslag til grillmaten i dag

Nydelig champagne-dessert

Denne kan du lage på 30 minutter

Slik lager du perfekt barnaisesaus

Verdens beste restaurant

Menyen som gjør uka til en lek

Les mer om mat og drikke i ABC Nyheter