Derfor bør du drepe Harlekinmarihøna
Skadedyr i hagenDerfor bør du drepe Harlekinmarihøna
Brunskogsneglen er ikke den eneste plageånden rundt hagen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Vi står igjen foran en invasjon av brunskogsnegler. Ikke bare i hager og bedd, men også i mediene. Ekspertene står i kø for å fortelle om hvordan drepe brunskogsnegler.
Og vi kan lese om hvordan lage en hage som mordersneglen ikke liker.
Imens får andre skadedyr herje uforstyrret.
Blant annet harlekinhøna.
Morderhøne?
– Harlekinmarihøna er uønsket i Norge, bekrefter seniorforsker ved Bioforsk May-Guri Sæthre, til Bonytt.no.
Men Harlekinmarihøna skader ikke plantene dine. Tvert imot spiser den lus, og bidrar således til å holde beddet friskt.
Problemet er at den forsyner seg av andres matfat.
Harlekinmarihøna er nemlig aggressiv overfor andre marihøner og kan være i ferd med å fortrenge dem.
Den er derfor en trussel mot biodiversitet, altså artsmangfoldet i Norge.
– Hva bør man gjøre om man finner en harlekinmarihøne i hagen?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Da bør man plukke den.
– Altså drepe den?
– Ja. Men man må være helt sikker på at det er den riktige arten, for eksempel ved å ta bilde av den og sende det til oss.
Bioforsk har et eget rapporteringsskjema du kan bruke om du finner harlekinmarihøne i hagen din.
Les også: Vakker hage med lite stell
- Myndighetene har gitt opp
For et par år siden oppfordret Direktoratet for naturforvaltning (DN) om at folk burde «ta livet av dem fortere enn svint». I dag medgir direktoratet at kampen er tapt.
– Myndighetene har gitt opp. Det er knapt vits i å ta livet av dem lenger. Harlekinmarihøna er allerede etablert i Norge, og nå får vi bare følge med, sier seniorrådgiver Øystein Størkeland i DN til bonytt.no.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Bukett fra egen hage
Variabelt utseende
Harlekinmarihøne er svært variabel av utseende. Den kan ofte kjennes igjen på nakkeskjoldet, som bærer et M- eller W-formet merke.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen har vanligvis mange prikker, gjerne mellom nitten og 21, mens den vanligste marihøna i Norge, altså den vi ønsker velkommen, har syv prikker.
Føles ikke som trussel
Tommy Tønsberg redaktør i Hagetidend, kjenner godt til Harlekinmarihøna. Han tror ikke norske hageeiere vil legge den for hat.
– Den er et stort problem mot det biologiske mangfoldet og skal absolutt tas på alvor, men for hageeiere som kanskje tenker mer på de nære ting, er nok ikke Harlekinmarihøne det de anser som den største trusselen, sier Tønsberg til Bonytt.no.
LA LEVE: Den syvprikkete marihøna er den vi kjenner best. Den er til stor glede for norske hageeiere. © Foto: Colourbox.com
Nesten alle marihøner er lusespisere, og er derfor til stor glede for hageentusiaster.
For etter brunskogsneglen, er det nemlig lusesortene vi gjerne omtaler som bladlus det skadedyret som irriterer hageeiere mest.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Den bladlusarten man ofte hører om er rosebladlus. Det fins en mengde bladlusarter i naturen, og selv om flere av disse er spesialister så er utvalget av plantearter i en hage så vidt stort at mange arter vil finne sine vertplanter der, forklarer Sæthre hos Bioforsk.
Les også: Spesialdesignet hageglede
Tips mot bladlus
Entomologen er generelt skeptisk til bruk av plantevernmidler i private hager, verken mot snegler, harlekinmarihøner eller lus.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er unødvendig at private hageeiere bruker giftige kjemikalier. Vi er en del av et økosystem, og gift vil også skade andre organismer.
Noen ganger går dessuten kjerringråd og forskerråd ut på ett:
– Det har sin effekt å spraye lusa med grønnsåpevann. Det virker ikke momentant, men det virker.
Finner du en marihøne, kan du gjerne plassere den på dine lusebefengte blomster. Da vil den ifølge forskeren begynne å spise og rydde opp.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hagebladredaktøren Tommy Tønsberg har flere tips mot lusesortene.
– Du kan rette vannstrålen fra hageslangen mot dem. De kommer ofte tilbake, men etter et par omganger blir de borte. Skummet melk er et gammelt kjerringråd som også fungerer. Lar du lusene være vil du, mest sannsynlig oppdage at du får hjelp av nyttedyr i hagen. Marihøner, guløyelarver, enkelte snylteveps og småfugler vil også ta for seg av bladlusene, men de venter til det er blitt en del lus før de kommer på banen.
Ønsker du ikke å la det gå så langt, kan du allerede nå se etter luseegg og begynne og rense plantene dine.
Eller du kan la marihønene forsyne seg. Harlekinmarihøne eller ei.
Les også:
Test av is på pinne - denne liker barna best
Les mer om bolig og hage i ABC Nyheter
Husk dette når badet skal fornyes
