FødselssmerterFå kontroll over din egen fødselssmerte

- Smerte er en opplevelse som i høyeste grad er påvirket av psykologiske forhold, sier Borrik Schjødt, seniorpsykologspesialist ved seksjon smertebehandling og palliasjon ved Haukeland Universitetssjukehus.

Han påpeker at det gjelder både direkte og indirekte.

- Er du redd for smerte, blir smerten mer intens og det er store sjanser for at du spenner deg mer. Da kan også fødselen bli vanskeligere og mer smertefull, forklarer Schjødt.

For å få en best mulig opplevelse er det et par ting kvinnene selv kan gjøre, ifølge spesialisten.

Ikke den verste formen for smerte

- Særdeles viktig er det å gjøre kvinner trygge i forhold til fødselen, de må ha tro på at det er noe de kommer til å mestre. I tillegg er det gunstig å lære seg avspenning, for eksempel gjennom dyp pust. Det kan også være nyttig å avklare hvordan partner skal opptre under fødselen, sier Schjødt.

Mange mennesker, og naturlig nok flest kvinner, vil nok påstå at å føde er den verste formen for smerte et menneske kan oppleve. Finn Nordtvedt forsker på smerte, smertelindring, og fantomsmerter på Høyskolen i Oslo, og er ikke helt enig i den påstanden.

- Fødselssmerter er utvilsomt kraftige og voldsomme smerter, Men det er både umulig og lite hensiktsmessig og klassifisere de som den verste formen for smerte, sier Nordtvedt.

Det har sammenheng med at opplevelsen av smerte alltid er subjektiv . Det vil si at den er individuell, og vil avhenge av pasientens situasjon og mentale tilstand.

Ikke måles objektiv

Dersom en kvinne har hatt en forferdelig opplevelse under en fødsel kan det også påvirke den neste fødselen.

- Dermed kan heller ikke smerte måles med objektive mål, men den kan kartlegges og bedømmes på kvalifisert måte av helsepersonell, sier Nordtvedt.

Hvorfor noen mennesker er mer følsomme enn andre når det gjelder smerter, er det flere forklaringer på. Passivitet, dårlig selvbilde, angst og stress påvirker smerteopplevelsen i negativ retning, og det er også kjønnsbestemte forskjeller som spiller inn. Nye undersøkelser viser at kvinner og menn reagerer forskjellig på smerte, og at de også vurderer og håndterer smerten forskjellig.

Slik overvinner du fødselsangsten.

(Sjekk ut denne videoen av en mann som får oppleve fødselsrier)

Trygghet og velvære

Så hvilken skala en kvinne vil rangere smerten under en fødsel er naturlig nok helt individuelt. Jordmor Katrine Lysne ved Jordmorteamet er kun delvis enig i at en kvinnes psyke er avgjørende for hvor mye smerter hun føler.

- Jeg mener det er like mye omgivelsene som kan påvirke hvor vondt kvinnen har, sier Lysne og forklarer nærmere:

- Hormonet oxytocin er det hormonet som hovedsakelig driver fødselen fremover. Når kvinnen opplever trygghet og velvære i fødsel produserer kroppen hennes mer oxytocin som er det riefremkallende hormonet.

Jordmødrene omtaler det også som kjærlighetshormonet eller velværehormonet. Sammen med oxytocin produseres det også mengder endorfiner når kvinnen opplever trygghet og ro, og denne coctailen av hormoner virker smertelindrende og som en positiv “rus”.

- Bremsen for dette hormonet er adrenalin og beslektede hormoner som produseres når vi er redde eller utilpass, forklarer Lysne.

Hun forklarer at oxytocin er et “skvettent” hormon som fort viker plassen for adrenalin, som skal gjøre oss i stand til å flykte unna truende situasjoner. Produksjonen av endorfiner forstyrres og kvinnen opplever mer smerte.

- Dette blir en vond sirkel , engstelse, mer smerte, færre rier, langsom fremgang i fødsel, intervensjon fra sykehuset (drypp), økt risiko for stress hos fosteret, utmattet mor, operativ forløsning (vacuum eller keisersnitt) og ammeproblemer, påpeker Lysne.

Ikke skyld på kvinnen

Og nettopp derfor er omgivelsene å viktige. Som man ser er det ikke bare “for kosens skyld” at jordmødre ønsker såkalte “mykenheter” velkommen.

- Vi vet at risikoen for langvarige smertefulle fødsler er lavere når kvinnen føder hjemme eller ved “mykenheter". Ved å si at det er kvinnen selv som påvirker hvor vondt hun har, står man i fare for å legge skylda for dårlige fødselsopplevelser hos kvinnen selv istedenfor på et system der man velger å se bort ifra kunnskap om at seleksjon av fødende fører til bedre utfall for mor og barn, sier understreker Lysne.

Akershus universitetssykehus er et av sykehusene i Oslo som har slike myke enheter, et tilbud som flere og flere norske kvinner benytter seg av. Her er føderommene innredet mye mer hjemmekoselig, og minner om et helt vanlig soverom. Dette er en fødeavdeling for kvinner med normalt svangerskap og med ønske om fødsel uten medikamentell smertelindring.

Prat om angsten

Klinikksjef ved Kvinneklinikken på Ahus, Nina Schmidt har lang erfaring som jordmor, og er helt enig i at omgivelsene har mye å si for en kvinnes opplevelse av fødselen.

- Det er en av faktorene som påvirker kvinnens smerter under fødselen. Dersom man i tillegg er redd oppleves smerten enda verre, sier Schmidt.

Hun påpeker at dersom du har hatt en vanskelig første fødsel er det viktig å gjennomgå den grundig i etterkant. Og hun presiserer at fødsel nummer to som regel går mye raskere.

- Noe av det viktigste en kvinne kan gjøre er å snakke med den hun går til kontroll hos, dersom hun har bekymringer. De store fødeavdelingene har team som prater med kvinner som sliter med fødselsangst, forklarer Schmidt.

Bruker forsøkspersoner

På Aalborg universitet sitter en av verdens ledende forskere i nettopp opplevelsen av smerte, og han er enig i at det ikke finnes et fasitsvar om smerte.

Der utsetter forskerne forsøkspersonene for stikk, elektriske støt, kulde og varme, og registrerer når personene kan merke påvirkningen og når den blir uutholdelig. Det siste kalles smerteterskelen, og den lar seg faktisk måle. For varme er den for eksempel 45 °C.

I smertelaboratoriet forsøker forskerne også å avdekke smertemekanismene ved forskjellige sykdommer som kreft, migrene og underlivslidelser. Målet er å utvikle mer nøyaktige metoder for behandling av smertene ved disse sykdommene.

Kan måle smerte på skala

- Det vil i mange sammenhenger være optimalt med et objektivt mål for smerte. Dette eksisterer ikke og vil sikkert heller aldri bli utviklet, siden smerte er en subjektiv og personlig opplevelse , sier Arendt-Nielsen.

Men det er mulig å måle forskjellige reaksjoner, som har med smertesystemets tilstand å gjøre. Den kliniske smerteintensiteten kan beskrives ved anvendelse av forskjellige skalaer.

- Så hvorfor trenger vi egentlig smerter?

- Her må vi skille mellom akutte og kroniske smerter. Akutte smerter har en hensikt, nemlig at de skal varsle individet om trussel, skade på kroppen, og sykdom. Den er dermed et biologisk varsel og er en av de viktigste forsvarsmekanismene vi har, forklarer Finn Nordtvedt.

Akutte smerter, inkludert fødselssmerter er tidsavgrenset og situasjonsbetinget.

- Uten smertesans kan vi dermed ikke leve fullverdige liv, sier Nordtvedt. Kronisk smerte derimot kan være destruktiv og bidra til å ødelegge liv.

- Fødselssmerte skiller seg fra andre former for akutte smerter ved at den ikke er knyttet til skade, sykdom , men til en positiv biologisk hendelse som jo en fødsel er. Den er knyttet til en meningsfull hendelse som også er med på å bidra til at den er til å holde ut, understreker han.

Les også:

Ekle symptoner under graviditeten.

Ti måter å velge navn til babyen

Alt du trenger i vite om smertelindring til fødselen

Dette sier pappa på fødestua.