Fra konspirasjonsteorier til superkonspirasjoner

ALTERNATIV TEORI: Det finnes flere teorier på hvem som sto bak terrorangrepene i USA den 11. september 2011. På tiårsmarkeringen for terroren viste en gjeng demonstranter at de mener hendelsen var den amerikanske regjeringens verk. (FOTO: Thomas Nilsson / NTB scanpix)
ALTERNATIV TEORI: Det finnes flere teorier på hvem som sto bak terrorangrepene i USA den 11. september 2011. På tiårsmarkeringen for terroren viste en gjeng demonstranter at de mener hendelsen var den amerikanske regjeringens verk. (FOTO: Thomas Nilsson / NTB scanpix)

Fra fransk revolusjon via verdenskriger til 11. september. Konspirasjonsteoriene florerer som aldri før.

Illuminati

Illuminati eller Illuminatus-ordenen ble stiftet som et hemmelig selskap i Tyskland i 1776. Selskapet besto hovedsakelig av opplysningsfilosofien og kjempet for fornuft og ytringsfrihet mot autoriteter og fordommer. I 1784 ble organisasjonen forbudt, og mot slutten av 1700-tallet skal virksomheten ha dødd ut.

Ordenen har blitt beskyldt for å stå bak blant annet verdenskrigene, kapitalismen, kommunismen, nasjonalsosialismen, sionismen, aids, Vietnamkrigen, drapet på USAs president John F. Kennedy og 11. september-angrepene.

(Kilde: Wikipedia)

11. september

Terroraksjonen i USA den 11. september 2001 har resultert i mange ulike teorier om foranledning og bakmenn.

– Alle mener at 11. september var en konspirasjon. Den allmenne oppfatning er at det var fanatiske islamister som sto bak, i regi av Osama bin Laden og al-Qaida, sier historiker Øystein Sørensen.

Men det er heller ikke mangel på alternative forklaringer. Én versjon er at terroraksjonen ble utført av al-Qaida, men at den amerikanske regjeringen visste om det, og lot det skje. En mer radikal teori er at det ikke var al-Qaida som sto bak, men at aksjonen ble utført av amerikanske myndigheter.


Slagkraftig «bevis»

Et skrift som har hatt stor betydning for konspirasjonsteorier knyttet til jødene, er Sions vises protokoller. Protokollene, som ble «avslørt» av tsarens politi og publisert i sin helhet i Russland i 1905, viste angivelig jødenes hemmelige plan om verdensherredømme. Skriftet ble knyttet til den første sionistkongressen i Sveits 1897, ifølge Wikipedia.

– Protokollene ble av stor betydning for jødeforfølgelsene. De ble spredt etter første verdenskrig og spilte en viktig rolle for Hitler og nazistene under andre verdenskrig, sier historiker Øystein Sørensen.

Protokollene er gjentatte ganger avslørt som falske. I 1921 publiserte The Times en artikkelserie som viste at materialet var en justert plagiat av tidligere politisk satire som ikke hadde antisemittisk bakgrunn, ifølge Wikipedia. Til tross for beviser på forfalskning, har protokollene fortsatt å dukke opp som «bevis» på at det jødiske verdensråd ønsker å erobre verden. Ikke minst i Midtøsten, der protokollene knyttes til konfliktene mellom arabiske grupperinger og jødene i Israel.

Den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet førte ikke bare til store omveltninger i Frankrike og satte føringer for den politiske utviklingen i Europa for øvrig. Også det vi kjenner som moderne konspirasjonsteorier dukket opp i forbindelse med revolusjonen.

– Kontrarevolusjonære mente at nå falt verdenen slik de kjente den sammen. Revolusjonen måtte skyldes et spill i det skjulte, den måtte være forberedt, utløst og drevet fram av et hemmelig selskap som ville erobre verden, sier historieprofessor Øystein Sørensen ved Universitetet i Oslo.

Kunne det være det hemmelig selskapet Illuminati som sto bak? (Se boks til høyre.)

Superkonspirasjoner

En konspirasjonsteori er enklest sett en teori om at det foregår en konspirasjon, at to eller flere personer rotter seg sammen med en hemmelig plan som går ut over andre. Når vi snakker om konspirasjonsteorier i dag, handler det likevel om noe mer.

– Da snakker vi om spekulative teorier, ofte om makt og politikk, som ikke har rot i virkeligheten. Teoriene er forbundet med frykt og motvilje, og vokser seg fort og ofte store. Noe som er i ferd med å gjennomføres må avdekkes, sier Sørensen, som har forsket på konspirasjonstenkning.

– En ting er tids- og stedsbegrensede konspirasjonsteorier, slik som bakgrunnen for at en politiker ble avsatt. Noe helt annet er den typen konspirasjonsteorier vi i dag finner på nettet, som hovedsakelig oppsto etter den franske revolusjonen, sier medieviter og journalist John Færseth.

Han skriver for tiden bok om temaet og setter merkelappen «superkonspirasjoner» på de moderne konspirasjonsteoriene.

– Teoriene er stort sett varianter av tanken om New World Order (NWO), om at det finnes en hemmelig kabal der politikere, markedskrefter og presse jobber for å overta makta.

- Dette gjelder også Anders Behring Breivik, selv om han snakket om Eurabia, sier Færseth.

Oppblomstring

I internettsamfunnet har konspirasjonsteoriene fått vann på mølla. Også teoriene rundt den franske revolusjonen er spill levende og har stadig blitt utbygget, ifølge Sørensen.

– Internett er som skapt for konspirasjonsteorier, og omvendt. Hvem som helst kan finne ut hva som helst om de dypeste gåter gjennom et par timers surfing på nett. Her møter man likesinnede og hausser hverandre opp. Tidligere konspirasjonsteoretikere nådde ikke ut på samme måte, sier Sørensen.

De innfløkte konspirasjonsteoriene dukker oftest opp ved spektakulære hendelser. I nyere tid har 11. september gitt grobunn for ulike teorier om hvem som egentlig sto bak og hvorfor.

– Teorien om at 11. september var en «inside job» i USA har fått gjennomslag i flere miljøer. I 2001 hadde alle fått internett, sier Færseth, og påpeker at YouTube er spesielt velegnet til å spre ideene.

Vanskelig kritikk

FLORERER: Konspirasjonsteorier har fått mye vann på mølla gjennom internett, der det oppstår subkulturer, ifølge historieprofessor Øystein Sørensen ved UiO. (FOTO: Magnar Kirknes / NTB scanpix) FLORERER: Konspirasjonsteorier har fått mye vann på mølla gjennom internett, der det oppstår subkulturer, ifølge historieprofessor Øystein Sørensen ved UiO. (FOTO: Magnar Kirknes / NTB scanpix)

Det blir likevel ikke riktig å si at teoriene starter et eksakt sted, mener Færseth.

– Kulturen er hele tiden i endring, og ideer fra ulike kanter utvikler seg og veves sammen på tvers av miljøer. På internett presenteres det gjerne som nyheter, analyser og vitenskap, sier han.

– Det er en tendens til at kritikere blir gjort til del av konspirasjonen. Finnes det bevis som peker i en annen retning, blir dette gjerne forklart med at konspiratørene er ekstra slue og onde og legger ut falske spor, sier historiker Sørensen.

Men det er ikke til å stikke under stol at historien kan vise til flere virkelige konspirasjoner, forteller Sørensen. Og enkelthendelser, slik som drapet på Olof Palme, som ikke engang er oppklart, er et eksempel på en avgrenset hendelse der det må være lov å stille spørsmål ved hvem som sto bak, mener historikeren.

– Det er helt legitimt å gå inn i dette, reise problemstillinger og forsøke å forklare det. Men da må en forholde seg til empiri, til virkeligheten, sier Sørensen.

Les flere saker fra samme kategori.

Les flere nyheter.

Personvernpolicy