OECD-rapport om arbeidsliv og familielivBare danskene er flinkere enn oss

Syns du det er vanskelig å få en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv ? Skal vi tro en ny rapport fra OECD, er Norge det nest beste landet i verden når det gjelder dette. Vi må kun se oss slått av Danmark.

Ikke jobber vi spesielt lange dager og vi har god tid til å gå på kino, være sammen venner, sove, spise og tilbringe tid med de små.

Tre kriterier

For å måle balanse mellom arbeid og familielivet har OECD nedsatt tre kriterier. Hvor stor del av arbeidstakerne i landet jobber mer enn 50 timer i uken, hvor mye tid har man til fritid og personlig omsorg og hvor stor andel av kvinner med barn i skolepliktig alder er i arbeid.

Nesten best

I Norge er 79 prosent av mødrene i denne gruppen i arbeid, mens OECD gjennomsnittet er på 66 prosent. Dette antyder at mødrene her i landet har gode ordninger som gjør det mulig til å takle både jobb og familieliv. Videre jobber nordmenn 1407 timer i året, altså langt mindre enn OECD-gjennomsnittet på 1739 timer, og kun tre prosent av arbeidstakerne jobber over 50 timer i uken. Når det gjelder siste punktet, som dreier seg om privat tid, har vi i Norge i snitt 16,05 timer i døgnet igjen til fritid og familie. Dette utgjør 67 prosent av døgnet.

Naturlige følelser

Så hvorfor har vi egentlig så dårlig samvittighet?

- Jeg tror dette henger sammen med det helt naturlige omsorgsbehovet foreldre føler for sine barn. Både kvinner og menn føler dette, og det er en positiv og god prosess som skal sikre barna tilstrekkelig ivaretakelse – også emosjonelt, sier forsker ved HEMIL-sentret på Universitetet i Bergen Torill Bull. Hun tror foreldre føler at barna blir fysisk godt ivaretatt i barnehage eller andre barnepassordninger, men at mange likevel skulle ønske at de hadde enda mer tid til å gjøre hyggelige ting sammen. Hverdagen er imidlertid litt for travel både for store og små.

Viktige spørsmål

- Jeg mener det er naturlig at disse spørsmålene dukker opp når man opplever hverdagens press. Når er omsorgen god nok? Gir jeg barnet mitt nok tilstedeværelse og nærhet? Dette er viktige spørsmål å vurdere, mener Bull. Her finnes det ikke noe fasitsvar, for mens barnehager tilfører barna god sosialisering, lek og læring, forbedrer jobben familiens økonomi og gir tilfredshet.

Tenk på barna

- Ofte vil det være nyttig å ikke kun fokusere på foreldrenes rettigheter til arbeid, men også barnas rettigheter til omsorg. For en del barn styrkes denne rettigheten gjennom barnehagen, sier Bull Hun legger til at vi i Norge ser at en lang foreldrepermisjon søker å sikre en god omsorg for barnet i begynnerfasen.

- Det gir mulighet til å knytte gode bånd mellom barn og foreldre, sier Bull.

Flere konflikter

- Barnehagedekning reduserer familie til arbeid konflikt, altså hvordan familien kommer i veien fra jobb. Den reduserer imidlertid ikke arbeid-familie konflikten – altså hvordan jobben kommer i veien for ditt familieliv. Det er dette som kan gi dårlig samvittighet, sier førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap på NTNU, Siw Tone Innstrand.

Får ikke gjort alt

Innstrand mener denne spenningen går begge veier, og i tillegg ser man en økende tendens til at flere ønsker å realisere seg gjennom sin jobb.

- Man har altså et ønske om å være begge plasser, noe som er uforenelig. Dermed får man dårlig samvittighet fordi man ikke får gjort unna det man skulle ønske på jobb også, sier hun.

Bryter med mammarollen

Siw Tone Innstrand har skrevet en artikkel om kjønnsforskjellene i opplevelsen av arbeid-familie-konflikt og -fasilitering, som er det motsatte av konflikt.

Undersøkelser som ble gjort i forbindelse med artikkelen viste at kvinner opplever mer konflikt og fasilitering både når det gjelder arbeid-familie og familie-arbied.

- Det ser altså ut til at kvinner har en mer flytende grense mellom arbeid og familieliv enn menn både på godt og vondt. Sett i et tradisjonelt kjønnsrolle perspektiv er det å være på jobb en viktig del av forsørgerrollen til mannen, og ergo er det å jobbe forenlig med det å være en god far. For kvinner kan det å være i jobb tvert i mot skape dårlig samvittighet fordi det ikke er forenelig med mammarollen, sier Innstrand.

Bedre i Danmark

Men om vi var aldri så gode her i landet, måtte vi altså se oss slått på målstreken av danskene. Ett eller annet må derfor være bedre der nede enn hos oss.

I Danmark jobber 78 prosent av mødrene, så på det punktet er vi hakket bedre. Danskene har imidlertid en snau halvtime mer til familie og fritid, med 16,31 timer i snitt. Kun to prosent av arbeidstakerne jobber lange dager, og de topper dessuten statistikken når det gjelder barneomsorgstjenester samtidig som dette er det landet med aller lavest barnedødelighet.

Får ett barn

- I mange land, for eksempel i Sør-Europa, er det et skrikende fravær av ordninger som sikrer ivaretakelse av barn hvis mødre skulle ut i jobb, sier Bull. Dette fører i mange tilfeller til at par velger å få kun ett barn.

- Dette igjen fører til stagnasjon i befolkningsvekst og en aldrende befolkning. Den økonomiske krisen har forverret dette, og det gir grunnlag for politisk bekymring, sier Bull.

Positiv politikk

- Menn, kvinner og barn i Norge har en god tilrettelegging gjennom barnehageutbygging, trygderettigheter og arbeidslivsregulering, sier Bull.

Hun mener det er positivt at det politisk stimuleres både til at kvinner skal arbeide, at fedre skal ta del i omsorgen og at barn skal ha et tilbud om barnehage av høy kvalitet til overkommerlig pris.

Familien - en byggestein

- Det er uhyre sentralt hvordan et samfunn legger til rette for kombinering av de helt sentrale elementene - arbeid og omsorg. Familier er viktige byggesteiner i samfunnet, og kombinasjonen av arbeid, omsorg og fritid er vesentlig for familiens velvære, sier Bull.

Og dette ser det altså ut til at vi har klart bedre enn de fleste i Norge. Det er kanskje en fattig trøst når du går fra barnehagen med klump i magen, men for de aller fleste av oss gir fortsatt ettermiddagen tid for familiekos.

Her er de beste landene i følge OECD:

Topp 20:

1. Danmark

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 2 %

Arbeidende kvinner med barn: 78 %

Tid til fritidsbruk: 16,31 timer

2. Norge

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 3 %

Arbeidende kvinner med barn: 79 %

Tid til fritidsbruk: 16,05 timer

3. Nederland

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 1 %

Arbeidende kvinner med barn: 76 %

Tid til fritidsbruk: 16,06 timer

4. Finland

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 4 %

Arbeidende kvinner med barn: 76 %

Tid til fritidsbruk: 15,95 timer

5. Belgia

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 4 %

Arbeidende kvinner med barn: 63 %

Tid til fritidsbruk: 16,61 timer

6. Sveits

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 6 %

Arbeidende kvinner med barn: 79 %

Tid til fritidsbruk: 15,74 timer

7. Sverige

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 1 %

Arbeidende kvinner med barn: 76 %

Tid til fritidsbruk: 15,48 timer

8. Tyskland

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 5 %

Arbeidende kvinner med barn: 66 %

Tid til fritidsbruk: 16,14 timer

9. Portugal

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 6 %

Arbeidende kvinner med barn: 65 %

Tid til fritidsbruk: 15,27 timer

10. Frankrike

Arbeidstakere som jobber veldig lange dager: 9 %

Arbeidende kvinner med barn: 66%

Tid til fritidsbruk: 16,06 timer

Les også:

Derfor blir du tjukk av stress

- Slik takler du stress

Ti tips for bedre selvfølelse